Tid for rettsoppgjøret etter korona
Den verste koronakrisen er over, men hva har vi lært om jussen nå når de kraftigste tiltakene som har vært brukt i fredstid er lagt til side? Kjærestesøksmål, hytte-saken, Oslo- og Bergen-sakene. Høyesterett og EMD kan fortsatt få prinsipielt viktige koronasaker på sitt bord. Samtidig utgir 20 sentrale jurister en bok om hva Norge kan lære av koronajussen.
Koronakrisen er over for nå, men «rettsoppgjøret» og debatten om hvilke lovendringer neste krise vil kreve, vil vare lenge.
Selv om korona nå er passé for folk flest, har ikke retten tatt seg koronafri. I Eidsivating lagmannsrett ble en mann som krysset en korona-grensesperring på den norsk-svenske grensen frikjent, fordi, mente retten, grensestengingen var i strid med Schengen-avtalen. Det kan bli flere slike saker fremover. Koronakrisen er over for nå, men «rettsoppgjøret» og debatten om hvilke lovendringer neste krise vil kreve, vil vare lenge. Også etter oppgjøret etter andre verdenskrig tok det flere år før Norge kunne trekke de juridiske linjene. Koronakrisen skapte riktignok ikke såkalt konstitusjonell nødsituasjon, og myndighetene kunne heller ikke støtte seg på «konstitusjonell nødrett», som under andre verdenskrig. Men, innvender kritikere, Stortinget kunne blitt satt ut av spill i mars 2020, og domstolene ble nesten stengt ned av en annen statsmakt. Nedstengingen av Norge ble ikke en gang foretatt av det som formelt sett er rett organ.
Gjennom nesten to år ble veldig kraftige tiltak brukt, med hjemmel i smittevernloven. Om så mange unntak egentlig var lov eller ei, så langt inn i en (lettere) pandemi, vil ekspertene strides om i mange år fremover. Ikke minst skal tre store søksmål avgjøres av Høyesterett eller EMD, tre store grunnlovsforslag skal stemmes over og i 2023 kommer en «juristenes samlede koronabok» – med 20 forfattere.
Tre store koronasaker gjenstår å avgjøre endelig
Fire store koronatiltak har blitt utfordret i retten. Først ut var hyttesøksmålet, der norske hytteeiere i Sverige saksøkte staten for innreisekarantenene som de ble pålagt for å besøke hyttene. Jussprofessor Hans Petter Graver førte saken deres i Høyesterett. Staten tapte i tingretten, men vant i lagmannsretten og Høyesterett. Nå er den anket til EMD i Strasbourg.
Det neste som venter Høyesterett er spørsmålet om forbudet mot å samle flere enn fem personer i Bergen under pandemien manglet hjemmel (i mangel av klar medisinskfaglig begrunnelse). To kvinner nektet å betale bøter de hadde fått etter en fest, og fikk medhold i lagmannsretten, hvor de ble representert av John Christian Elden og Olaf Halvorsen Rønning. Nå er saken tatt inn til behandling i Høyesterett.
Kjærestesøksmålet burde vært først i Høyesterett
En tredje sak er «kjærestesøksmålet» om stengte grenser. Den er ført på vegne av personer med familie og kjærester i utlandet. Advokat Lina K. Smorr i Andersen & Bache-Wiig har jobbet både med hyttesøksmålet og kjærestesøksmålet.
– Det er synd at hyttesaken har vært den eneste saken hittil i Høyesterett og nå er førende for håndteringen av senere kriser. Rettstilstanden ville vært formet annerledes dersom saken til de med familie i utlandet hadde havnet på Høyesteretts bord først. Inngrepene i menneskerettighetene er enda klarere der, samtidig som saken vekker mer følelser hos allmennheten enn en mindre gruppe personer med hytter i Sverige, sier hun.
Rettstilstanden ville vært formet annerledes dersom saken til de med familie i utlandet hadde havnet på Høyesteretts bord først.
Lina K. Smorr
Høyesterett skal avgjøre
Smorr har ikke helt gitt opp at EMD tar inn familiene også, etter at Høyesterett har avvist saken.
– Siste ord er ikke sagt. Etter gjenåpningen har staten forsøkt å få søksmålet avvist over manglende rettslig interesse. En av de helt sentrale anførslene er at staten ikke vil ha oppfylt sin plikt i EMK artikkel 13 hvis søksmålet ikke fremmes. Det forelå aldri noen klageadgang eller annen mulighet til å få overprøvd rettmessigheten i statens inngrep, sier Smorr.
– Dersom de nå heller ikke får prøvd saken i domstolen, betyr det rett og slett at sårbare grupper under kriser ikke har noen særlig rettssikkerhet.
Hun og kollegene vurderer nå om de skal anke til EMD.
Hvem hadde lov til å lage regler
Mye av dette store og vriene tema blir nå behandlet i en ny bok, Kriseregulering, som kommer på Fagbokforlaget tidlig i 2023 og teller hele 20 skribenter.
– All krisehåndtering skaper spenninger i forholdet til de grunnleggende verdier som Grunnloven verner om: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og maktfordeling mellom statsmaktene. Som jurister vurderer vi blant annet krisehåndteringen opp mot i hvilken grad disse ble ivaretatt. Det er krisehåndtering som må tilpasses disse prinsippene, ikke prinsippene som må tilpasses krisen, sier jussprofessor Christoffer C. Eriksen, en av bokens redaktører.
Boken tar opp både hytteforbud, besøksforbud i Oslo og Bergen, karantenehotell, søringkarantene, grensestengningen, koronaloven, Smittestopp-appen og kompensasjonsordningene til næringslivet. Men først og fremst tar boka opp de prinsipielle rettslige spørsmålene om hvem som hadde kompetanse til å gjøre hva, på hvilke måter og innenfor hvilke rammer og på hvilket tidspunkt i pandemien. Bare kompetansespørsmålet – hvem som kunne gi lover og bestemme over hvem (Helsedirektoratet i forhold til departementer, staten over kommuner, regjeringen over domstolene) og skjæringspunktene mellom EØS, Grunnloven, smittevernloven (spesielt nødrettsbestemmelsen i § 7 -12) og de europeiske menneskerettighetene i EMK, reiser svært mange rettslige problemstillinger.
Kraftig verktøy
– Jussen er et kraftig verktøy, som må brukes med omhu.
Benedikte Høgberg
– Jussen er et kraftig verktøy, som må brukes med omhu. Jussen er tross alt det verktøy man regulerte hele krisen med, sammen med enkelte økonomiske virkemidler, men det var dessverre altfor få jurister involvert i regelutformingen, sier jussprofessor Benedikte Høgberg.
Høgberg er i likhet med Eriksen en av redaktørene av boken Kriseregulering, og hun ledet også det offentlige lovutvalget som i 2019 utredet krisefullmaktslov. Utredningen ble raskt hentet frem for å lage koronaloven – en fullmaktslov regjeringen benyttet fra 27. mars til 27. mai 2020 ved siden av de fullmaktene de allerede hadde etter smittevernloven.
Høgberg advarer imidlertid mot å «bruke jussen for hardt» fordi man risikerer å bryte ned fundamentet den og samfunnet bygger på: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og maktfordeling.
– Dette ble ikke gjort av vond vilje i denne krisen, men kanskje mer et fravær av bevissthet hos enkelte, sier Høgberg.
Hun synes dessverre oppmerksomheten fortsatt uteblir, og som hun skrev på Juridika Innsikt i 2021 var det for lite juss i den første koronakommisjonsrapporten.
Nå har hun og kolleger tatt saken i egne hender, og skrevet en akademisk bok om juristenes «læringspunkter» etter korona – med bidrag fra mange av de store stemmene i debatten, blant annet Anne Kjersti Befring, Anna Nylund og Hans Fredrik Marthinussen.
Karantene er en eldgammel og velbrukt metode
Blant de mer positive er førsteamanuensis Anne Kjersti Befring, som tidligere i år kommenterte hyttesøksmålet på Juridika Innsikt.
– Høyesterett la til grunn at det var tale om en meget alvorlig pandemi som gjorde det nødvendig med svært omfattende smitteverntiltak, skrev hun i ekspertkommentaren, og minnet om at smittevernlovens fullmakter har eksistert i lovgivningen som en beredskap lenge, og brukt blant annet mot kolera på 1800-tallet og spanskesyken i 1918–1920. Innreise-karantene er en føre-var-regel som har vært brukt under epidemier siden 1300-tallet.
Befring kommenterte også koronaloven på Juridika i mars 2020.
– Krisefullmaktsloven må forstås i lys av at ordinære lover kan virke mot sin hensikt i ekstraordinære tider, skrev hun.
– Jurister har brukt store ord om de tiltakene som er innført, skrev Befring, men de ordinære lovene som regulerer kommuner, helsetjenesten, organisasjoner, infrastruktur, arbeidsliv, næringsliv og medisinsk utstyr, kan i en ekstraordinær krise virke direkte mot sin hensikt.
I ettertid mener hun den norske reaksjonen alt i alt kan evalueres som ganske robust.
– Land har reagert forholdsvis likt på pandemien ved å iverksette tiltak som skal hindre spredningen av viruset. Dette kan forklares med utbruddets karakter: en SARS-pandemi og ikke bare en hard influensa – og den internasjonale avtalen i WHO (IHR) som forplikter land til slik respons, sier Befring.
– Norge var i dette bedre forberedt enn de fleste land ved at Stortinget på forhånd hadde gitt fullmakter til regjering, departement og andre ved et pandemisk utbrudd i helseberedskapsloven og smittevernloven. Det fremgår klart at målet med disse fullmaktene er at det skal være mulig å handle umiddelbart for å hindre eksplosiv spredning.
Helserettekseperten viser til Lancet-kommisjonens rapport fra september, som kaller verdens respons en katastrofe, og peker på at suksessfaktoren ligger i mulighetene for den type respons Norge juridisk sett hadde. Rapporten sier da også at kun to land i Europa skiller seg ut med lave tall: Norge og Island (210 og 280 døde per million innbyggere, sammenliknet også mot Sveriges 1500).
– Det må diskuteres om den generelle bestemmelsen i Grunnloven som krever at alle saker av viktighet skal behandles av kongen i statsråd er til hinder for at fullmaktene kan benyttes. I så fall må Stortinget diskutere om Grunnlovsforslaget i § 111 skal tas inn i Grunnloven og som et tydelig grunnlag for de fullmaktene som er vedtatt i helseberedskapsloven og smittevernloven. I motsatt tilfelle oppnår ikke Stortinget det som er forutsatt: at det skal være mulig å handle raskt når landet rammes av en pandemi, sier Befring.
Hun peker på hvor ny og annerledes situasjonen var: et alvorlig SARS-virus og som endret seg ved luftsmitte (RNA) slik at pandemien ble langvarig.
– Vi var ikke forberedt på det, og heller ikke på at sykdommen pandemien kunne gi ville kreve langt mer ressurskrevende behandling enn under spanskesyken der de syke ble isolert i store haller. De høye dødstallene til tross for vaksiner og smitteverntiltak, skyldes at det ikke var umulig å gi effektiv behandling til alvorlig syke, sier hun: Tiltakene rammet, men også sykdommen. Sykdommen fikk svært alvorlige konsekvenser for eldre over 65, overvektige og mennesker med underliggende sykdommer eller en bestemt genetisk komp.
– Det store antallet forskriftsendringer må ses i lys av denne bakgrunnen, men er samtidig uheldig for mulighetene for å forutberegne situasjonen. Vi har under pandemien sett hvordan ulike land bruker ulike former for fullmaktslovgivning og som vi kan benytte som grunnlag for læring, sier hun.
– Denne kunnskapen bør benyttes til å gjøre oss bedre forberedt til nye epidemiske utbrudd, noe vi dessverre må være.
Målet er å hindre neste epidemi fra å bli en pandemi.
If it aint broke, don’t fix it
Koronaloven i 2020 høstet bred enighet, i alle fall etter «juristopprøret» mot den første koronaloven. Der var det harde fronter mellom det førsteamanuensis Anine Kierulf kaller styringsjurister vs rettighetsjurister.
Daværende helseminister Bent Høie, nå statsforvalter i Rogaland, utga nylig sin bok om krisehåndteringen. På spørsmål fra Juridika Innsikt om han mener det trengs et rettsoppgjør etter korona, svarer Høie at dette selvsagt bør være et tema i koronakommisjonenes vurderinger, men tror ikke store endringer vil trengs.
– Basert på min erfaring fungerte smittevernlovgivningen godt under pandemien og sto sin prøve. Mitt inntrykk er at alle nivåer med beslutningsmyndighet brukte loven etter intensjonen. Etter så mange ulike beslutninger vil en alltid kunne si at noen ikke står seg i lys av ettertidens erfaringer, sier Høie.
– Basert på min erfaring fungerte smittevernlovgivningen godt under pandemien og sto sin prøve.
Bent Høie
– Men min vurdering er at det ikke handler om loven. Når det skal tas så mange beslutninger i en krise, er det alltid noen som kunne blitt gjort bedre – sett i etterkant. Det er imidlertid ikke nødvendig å fikse noe som fungerer. Han understreker at det naturligvis kan komme justeringer.
Ikke lenger i god tro
– Det som går igjen, er at myndighetene ikke foretok tilstrekkelige rettslige vurderinger i forkant av inngripende tiltak.
Lina K. Smorr
Høgberg og Eriksen understreker imidlertid at deres analyser ikke er ment for å kritisere Høie eller andre, men myntet på fremtidens helseministre og statsministre – og alle jurister.
– For å si det sånn, vi tar ikke stilling til om det burde vært gitt hytteforbud eller ei, men analyserer hvem som kan og ikke kan gi slike forbud – og innenfor hvilke rammer – i en annen krise, sier Høgberg.
– For om neste krise håndteres på samme måte, er ikke lenger statsapparatet i god tro om de feil som ble begått under håndteringen av koronakrisen.
Flere har kalt på juridiske evalueringer. Jussprofessor Anna Nylund er en av dem, og Hans Petter Graver kalte allerede i 2021 på en uavhengig «rettsstatskommisjon».
Smorr synes det har vært merkelig stille fra juridiske kretser i krisen.
– Innspill fra jussprofessorer har tydeligvis ikke vært nok. Advokatforeningen skulle ha kommet tydeligere på banen ut over høringssvar. Regjeringens lovavdeling og Helsedirektoratets og FHIs juridiske avdelinger skulle stilt strengere krav, sier hun.
– Det som går igjen, er at myndighetene ikke foretok tilstrekkelige rettslige vurderinger i forkant av inngripende tiltak. Beslutningene synes å ha blitt tatt uten at lovavdelingen ble tilstrekkelig involvert fra start.
– Mitt inntrykk fra koronarapportene og kommunikasjonen min med Helse- og omsorgsdepartementet er at innføringen av tiltakene i for stor grad ble styrt av en liten gruppe personer som ikke var lydhøre for rettslige innspill, sier Smorr.
Forholdsmessighetsvurderingene manglet
Smorr ser for seg at en gruppe ala Holden-utvalget skulle vært nedsatt helt fra begynnelsen for å vurdere rettslige aspekter ved koronatiltak.
– Da ville man raskere funnet faste rettslige utgangspunkter, som menneskerettighetene og EØS-forpliktelser som rettesnor for når ulike grupper prioriteres. Det ville vært lettere å kommunisere og mindre vilkårlig enn når idrettsutøvere eller filminnspillinger ble prioritert, sier advokaten med klare referanser til unntak som skapte røre.
Hun noterte at da politikerne bestemte seg for å velge 1) barn og unge og deretter 2) arbeidsplasser og næringsliv da det ble lettet på tiltakene, ble balanseringen mot andre helt glemt. Hun noterte også at politisk styrte tiltak ga rom for omfattende lobbyvirksomhet fra sterke organisasjoner med direkte linker inn i regjeringen.
– De var i for stor grad politisk styrt ut fra en koordinert politisk media- og beredskapsstrategi med fokus på likhet, dugnadsånd og nokså unyansert og ensidig fokus på å begrense koronasmitten, nesten uansett pris for å vise handlekraft. Det helt grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet som nesten hele rettssystemet er bygget på ble dessverre glemt.
Vaksinepassene
Nylund mener et lignende mønster utspant seg for vaksinepassene, selv om disse til slutt ikke ble innført i Norge.
Politikerne følte på et slags ønske fra folkeflertallet og tilsidesatte varsko fra Justisdepartementet om hvilke rettigheter vaksinepass ville sette til side.
Nylund skrev tidlig om passets rettslige utfordringer på Juridika.
– Selv da vi høsten 2021 forstod at vaksinene bare beskyttet mot alvorlig sykdom, ikke smitte, noe de fullvaksinerte omikron-julebordene viste ganske tydelig, diskuterte vi passene videre, sier hun.
– Dessverre var domstolene for passive i krisen, akkurat som vi så i NAV-saken: de er for lojale til regjeringen.
Anna Nylund
Heldigvis ble de droppet, men det var som FHI-direktør Camilla Stoltenberg nevnte: «cirka 5000 studier av vaksiner og behandling for koronasykdom i verden men bare cirka fem gode studier om befolkningsrettede tiltak».
Nylund hadde håpet domstolene ville vært samfunnets is i magen her.
– Domstolene har en grunnlovsbestemt plikt om å kontrollere alle forvaltningsvedtak. De burde for eksempel slått ned på bruken av karantenehotell og frikjent dem som fullførte karantenen i sitt eget hjem, sier hun.
– Dessverre var domstolene for passive i krisen, akkurat som vi så i NAV-saken: de er for lojale til regjeringen.
Nylund mener søksmålene i seg selv viser hvor vanskelig det var å utfordre tiltakene.
– Det første søksmålet i Høyesterett var fra godt voksne mennesker med ressurser og store midler og ekstra husrom, men tiltakene gikk mest utover folk som bor trangt, sier hun.
Hvem kan dømme domstolene
Eirik Holmøyvik har vært opptatt av domstolenes funksjon i krise og hvem som har kompetanse til å stenge domstolene. Han skrev i sin utredning i Vedlegg 5 til Koronakommisjonen at det er uklart hvem som har kompetanse til å stenge domstolene og at dette må avklares.
Erfaringen med koronaloven viste hvor raskt demokrati og maktfordeling kom under press når «panikken tar over».
Hvem som avgjør hva, bør vi beslutte nå i «fredstid», oppfordrer han.
– Domstolene leverer samfunnskritiske tjenester, og derfor trenger domstolloven en beredskapshjemmel slik at vi ikke flere ganger kommer i en situasjon der det er uklart om domstolene kan levere de tjenestene Grunnloven pålegger.
Erfaringen med koronaloven viste hvor raskt demokrati og maktfordeling kom under press når «panikken tar over».
Kompetansestriden
Høgberg viser til det samme overordnede problemet, også utenfor domstolene: På jussens område oppsto generelt tvil og uenighet om kompetanse og fullmakter (kompetansetvil), hvilke behov og rettslige grunnlag man hadde for stadig å regulere nye rettsområder etter hvert som man foretok reguleringer på ett og ett felt (dominoeffekt) og hvordan nær sagt alle tiltak og beslutninger grep inn i ulike menneskerettigheter.
– Rettslig må vi nok slå fast at nedstengningen skulle vært besluttet i statsråd, men smittevernloven og tidligere fullmakter i statsråd legger likevel kompetansen til Helsedirektoratet, sier hun.
At beslutningen om å stenge landet skjedde uten behandling i statsråd i 2020, må imidlertid ikke skape presedens for å fravike Grunnloven i fremtiden, særlig av hensyn til Stortingets mulighet for kontroll og av hensyn til at alle statsråder skal være kjent med og ansvarlige for beslutningen.
Høgberg og Eriksen er også bekymret for det manglende kunnskapsgrunnlaget beslutninger ble tatt på og de lukkede foraene som beslutninger ble flyttet til.
– Det er i ettertid klart at regjeringen ikke tok alle store beslutninger samlet. Mye ble avgjort i et mindre koronautvalg, med bare noen av statsrådene til stede. Ifølge boken til Høie stammet ideen om hytteforbudet for eksempel fra en statssekretær på Statsministerens kontor som rakk opp hånda i et internt møte før pressekonferansen 12. mars. Og skolene ble besluttet stengt uten at utdanningsministeren var til stede, sier Høgberg.
Hun mener at mye ble løst på riktig måte, men at en del av grunnlaget for beslutningene ikke var gjennomsiktig nok.
– Vi vet ikke alltid hvor beslutningsgrunnlaget for tiltakene kom fra. Og det burde man fått kjennskap til. I normalsituasjoner sendes forslag på høring. Da får offentligheten både innsikt i hvem som foreslår og hva beslutningsgrunnlaget er. Men under korona satt vi alle og ventet spent på pressekonferanser, sier hun.
Det var forståelig i starten, men at man langt ut i krisen iverksatte smitteverntiltak uten høringer, som om krisen akkurat hadde dukket opp, var mer kritikkverdig.
– Domstolene leverer samfunnskritiske tjenester, og derfor trenger domstolloven en beredskapshjemmel slik at vi ikke flere ganger kommer i en situasjon der det er uklart om domstolene kan levere de tjenestene Grunnloven pålegger.
Eirik Holmøyvik
Legalitetskontroll – klageretten manglet
Et sentralt ankepunkt mot koronajussen er at ingen kunne klage på tiltakene de ble pålagt fordi de stort sett ble gitt som generelle forskrifter. Det var i praksis ingen legalitetskontroll. Særlig var dette et problem da kommunene laget egne regler.
– Mange kommuner har ikke god nok juridisk kompetanse, og i mange tilfeller ble inngripende tiltak besluttet av kommunelegen, som etter smittevernloven har myndighet i hastesaker. Begrunnelsene for en del kommunale tiltak var til tider selvmotsigende og neppe i samsvar med kravene i smittevernloven, sier Holmøyvik.
Et sentralt ankepunkt mot koronajussen er at ingen kunne klage på tiltakene de ble pålagt fordi de stort sett ble gitt som generelle forskrifter.
Likevel kunne det ikke påklages noe sted – annet enn i et søksmål, som kommer til Høyesterett over ett år etter.
– Enkelte statsforvaltere drev heldigvis aktiv legalitetskontroll av lokale forbud og underkjente flere av disse, sier Holmøyvik.
Men til en annen krise bør man som et minimum planlegge klageordninger eller andre former for legalitetskontroll, anbefaler både Nylund, Holmøyvik og Marthinussen i boken.
Bjørnetjeneste og stresstest
Åpen strid mellom stat og kommune, som vi så i Oslo og med «søringkarantene» i kommuner i Nord-Norge, er heller ikke bra for myndighetene. Myndighetene gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis fremtidig krisehåndtering fortsetter å gå på akkord med rettsstaten, argumenterer Høgberg og Eriksen.
– Folk stoler på at reglene lages med hensyn til alle. Å bryte med de grunnleggende prinsippene, vil raskt bryte ned følelsen av tillit til myndighetene, sier de og peker på at Norge ikke bestod stresstesten på alle punkter.
– I denne krisen var vi «alle i samme båt» og det har øket suksessfaktoren, men nye kriser kan bli mye mer polariserende: hybrid-krig, solstorm eller en pandemi som rammer barn og unge, sier Høgberg.
Grunnloven kan endres
– Det oppstod mange spørsmål under korona som ingen hadde tenkt på.
Eirik Holmøyvik
Norsk juss har tatt læringspunkter av kriser før. Under første verdenskrig ble unntakslover for første gang diskutert, men en beleiringstilstandslov fra 1918 ble avvist, blant annet i frykt for at militæret skulle brukes mot sivile (noe Daniel Farstad har diskutert på Juridika før.) Måten regjeringen fikk krisefullmakter fra Stortinget (på Elverum i 1940), er siden gått inn som konstitusjonell nødrett og noen år senere fikk Norge beredskapslover. Grunnloven fikk dessuten en egen beredskapshjemmel om stortingsvalg. Etter 22. juli ble det foretatt reformer i politiet.
– Det oppstod mange spørsmål under korona som ingen hadde tenkt på, sier Holmøyvik.
Juridika Innsikt fulgte tett opp hvordan jussen ble påvirket av korona i starten. Cecilie Rønnevik bekymret seg for om GDPR overhodet kunne overleve krisen – noe som ble besvart i serien med samme navn, spesielt i det norske korona-sertifikatet, og Smittestopp som ble smitteflopp (og Nye trender i personvernretten i 2022). Kommuneadvokat i Oslo og innsynsekspert Camilla Selman minnet om at innsynsretten var den samme, Kai Spurkland om at demonstrasjonsretten forble den samme og hvor politiets grenser gikk, selv i krise. Sigrun Sagedahl og Karianne Rettedal skrev om nedbemanning og førsteamanuensis Anders Mikelsen skrev at korona var – inntil et punkt, force majeure (sistnevnte dukket nylig opp i en lagmannsrett – vel og merke på vinnende side).
Etter korona ligger det da også tre store forslag til endring av Grunnloven, som skal opp i 2023 eller 2024. To av forslagene avgrenser hvordan menneskerettighetene kan avvikes i kriser – ett om derogasjon fra Venstre-reprsentanter, ett om avgrensning fra Arbeiderpartiet-representanter. Et tredje forslag fra en Høyre-representant vil tvinge staten til å bruke forholdsmessighetsprinsippet ved inngrep i menneskerettigheter. Hvert forslag krever 2/3 flertall.
– Nordmenn er for lydige
Graver kommenterte hytteforbudet i podkasten Takk og lov i 2020. Det var kort etter at han fullført en serie på Juridika Innsikt om «jussens helter» og hvordan rettsstaten trues i krisesituasjoner. Dette ble til bok – med eget kapittel om korona. Graver og Nylund og andre frontet i 2021 et «opprop» om at vaksinepass måtte vedtas i Stortinget og ikke forvaltningen – en idé som fikk gehør i den påfølgende debatten og til slutt ble gjennomført.
I desember 2020 advarte jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen om at kommunale koronaregler ikke var hjemlet i lov. Det er denne saken som nå skal prøves i Høyesterett – og disse innvendingene som nå samles i bok.
– Koronalovgivningen viser hvor lite som skal til av trusler før folk flokker seg rundt sterk styring og aksepterer unntak fra prinsipper.
Hans Petter Graver
Kritikk til tross, Norge var ikke versting. Finland trigget omtrent alle unntakslovene som om de ble invadert og Danmarks statsminister traff ganske autoritære beslutninger ut fra nødrett. Max Planck i Tyskland og Kings College i Storbritannia laget Lex Atlas Covid 19, med oversikt over den juridiske krisehåndteringen i over 30 land.
– Norge greide å holde et rimelig greit debattklima med siviliserte debatter på TV og radio. Mine kolleger i Tyskland for eksempel, slet med å uttrykke kritikk i løpet av krisen, nå er debatten i ettertid mye mer polarisert i Tyskland, sier Nylund.
– Norge klarte seg vel relativt bra, men vi var ikke særlig gode til å verne rettsstaten når regler ble innført under stort hastverk. Nå trenger en beredskap i jussen til neste krise, sier hun.
– Men vi må også gjøre noe med det mentale. Nordmenn trenger ikke bare være lydige og gå i flokk, selv i krise. Det er nettopp i en krise det trengs debatt fordi tiltakene er så inngripende.
Graver sier det samme:
– Koronalovgivningen viser hvor lite som skal til av trusler før folk flokker seg rundt sterk styring og aksepterer unntak fra prinsipper, sa han i Juridikas serie om rettsstaten.
– Den norske lydigheten mot myndighetene, er en stor sårbarhet i den norske rettsstaten.
Nylund tror det vil demre etterhvert.
– Vi må nok få litt avstand for å ta de store oppgjørene.
– Vi må nok få litt avstand for å ta de store oppgjørene.
Anna Nylund
Les mer om koronajuss på Juridika Innsikt
Kommentar til koronakommisjonens rapport av Benedikte Høgberg
Kommentar til Høyesteretts dom i hyttesøksmålet HR-2022-718-A av Anne Kjersti Befring
Består EUs personvernforordning (GDPR) koronatesten? av Cecilie Rønnevik
Les mer om koronajuss og krisejuss
NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer, Beredskapshjemmelutvalget
DSBs rapporter om ulike Krisescenarier for Norge. Se blant annet DSBs rapport Krisescenarier 2019).
Boken Kriseregulering. Lovgivning under koronakrisen av Benedikte Høgberg (red.) og Eirik Holmøyvik (red.)