Nytt i EU og EØS-rett i 2022
De siste årene har vært noen av mest aktive lovgivningsårene i EU noensinne – intensivert av kriser, krig og brexit. Juridika Innsikt gir deg oversikt over viktig utvikling i EU, EFTA og EØS i 2022, hva som er på trappene i Brussel og hva EU-rettskildene betyr for Norge.
Ved årsskiftet skrev Juridika Innsikt at det «koker» på lovgiversiden i EU. Lovpakke på lovpakke rulles ut, og det snakkes nå ofte om en «tsunami» av nye rettsakter, med EUs Green Deal i særklasse. Green Deal regnes som det største prosjektet som unionen har foretatt, siden det indre markedet ble til på 1980-tallet. På toppen kommer nå også krigen i Ukraina og den europeiske strømkrisen. Begge deler har intensivert samarbeidet i EU, også om beredskap, selv om krisene også skaper nye utfordringer i form av uenighet om hvordan krisene skal håndteres. Det har også ført til nye medlemssøknader fra øst. Et EU uten britene preges nok noe mer av fransk og «søreuropeisk» rettstenkning om regulering og detaljert lovgivning, observerer eksperter. Men først og fremst kommer den nye lov-tsunamien av EUs ambisjoner om å løse klimakrise, strømkrise og et politisk ønske om å regulere amerikansk big tech spesielt og internett generelt.
– Det som er forbudt i virkeligheten, skal nå også bli forbudt på internett, sa Europakommisjonens/EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyden da hun la frem forslaget til EUs digitale forordning DSA og EUs digitale pakke, som Juridika omtalte i sommer. DSA og den tilknyttede DMA vil legge bånd på store teknologiplattformer, de fleste amerikanske.
Rettsstat, grønt skifte og helsepolitisk union
EU vil nå forebygge kollapser i samarbeidet som den man så i koronakrisen våren 2020. Svaret er starten på en helsepolitisk union med felles helseberedskap og medisinproduksjon. Ikke minst er selve rettsstaten blitt en storpolitisk diskusjon. Å være en rettsstat er en av grunnverdiene alle medlemmer av EU må oppfylle, men de siste årene har det oppstått en kontrovers om hvorvidt Polen og Ungarn lenger er rettsstater. En slik sak havnet i Høyesterett i 2022. Høyesterett kom til at Polen fortsatt er en rettsstat, en dom som jussprofessor Eirik Holmøyvik har kommentert på Juridika. EU-kommisjonen holdt tilbake midler til Polen i påvente av endringer i Polens domstolsvesen. En viss endring fant sted, og EU-kommisjonen betalte midler, men nå er EU-kommisjonen selv saksøkt av fire dommerforeninger som mener endringene ikke er reelle nok og midlene bør holdes tilbake.
EU-kommisjonen vil dessuten styrke EUs strategiske autonomi gjennom en forsvars- og romstrategi, regler for forsyningskjeder i krise og ny lovgivning om mikrochips.
Stikkordene er altså: beredskap, grønt og digitalt skifte, med «pakker» for sirkulærøkonomi, utslipp og data. Kommisjonen legger snart frem en ny datalov og et direktiv om deling av helsedata. Fjorårets trendrapport fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) pekte på klimamålet (som det første), bærekraftig landbruk, pengepolitikken, konferansen om Europas fremtid og EUs forsvarssamarbeid.
I tillegg ruller den mer hverdagslige regelutviklingen – og blant de mange nye reglene som er spesialtilpasset for Norge, er holdbarheten for egg.
NAV-saken som øyeåpner for EØS-rett
NAV-saken har vært en gamechanger i norsk EU- og EØS-rett. «Vi må slutte å tenke på EØS som et eget rettsområde, og heller tenke på det som en dimensjon ved de fleste rettsspørsmål», sa EU-ekspert og jussprofessor Finn Arnesen som stod bak den offentlige utredningen Blindsonen om NAV-saken. EØS-rett er nå en integrert del av Høyesteretts advokatveileder. EU-ekspert og advokat Hilde Ellingsen i Juridika Innsikts podkast «Takk og Lov» sier at den burde være en post-it på alle advokaters korktavle. En annen sentral kilde er 2021-rapporten om «Departementenes EØS-arbeid».
Her følger en oversikt over noen viktige lovendringer i 2022, viktige dommer fra EU- og EFTA-domstolen, viktige saker fra ESA og annet som norske jurister bør holde et øye med i 2022. En tilsvarende oversikt over 2021 kan du lese her.
Ny rettspraksis
1.1 Nytt fra EU-domstolen
EU-domstolen startet i år med strømming fra 26. april. Det gjelder EU-domstolens muntlige forhandlinger, domsavsigelser og generaladvokatens forslag til avgjørelse direkte på domstolens nettsted. Dette er noen av de viktige dommene og uttalelsene:
C-817/19 EU-domstolen kom til at videreformidling av passasjerdata ikke krenker personvernet
Saken gjaldt rekkevidden av PNR-direktivet – passasjerliste-direktivet. Dommen falt i juni og konkluderte med at flyselskapers videreformidling av passasjerdata ikke krenker personvernet. Det å oppbevare passasjerdata i en ikke-anonymisert form i fem år kan bare rettferdiggjøres i tilfeller av en alvorlig trussel mot medlemslandenes sikkerhet og kan kun begrenses til det strengt nødvendige. Stortinget vedtok en lovproposisjon i mars som innfører et nasjonalt PNR-system og gjør Norge til del av EUs system.
C-638/20 Om lånekasse til vandrende arbeidstakere
Generaladvokaten kom i april med forslag til avgjørelse i en svensk sak om studiestøtte. Faktum i saken er i korte trekk at en svensk statsborger («MCM») fikk avslag fra Centrala studiestödsnämnden (CSN) på søknad om utdanningsstøtte til studier i Spania. Svenske Överklagandenämnden för studiestöd rettet et spørsmål til EU-domstolen om utdanningsstøtte til barn av vandrende arbeidstakere. Kan et medlemsland, med hensyn til barn av en hjemvendt, vandrende arbeidstaker, gi støtte til utenlandsstudier betinget av at barnet har en egen tilknytning til medlemslandet? Generaladvokaten mener «ja». Saken er av interesse for Norge siden EFTAs overvåkningsorgan ESA i mange år har hevdet at de norske tilknytningskrav for EØS-arbeidere og familiemedlemmer er for restriktive. Norge hadde et innlegg i EU-domstolen med støtte til Sverige.
C-328/20 Kjøpekraftsjustering av familieytelser i strid med EU/EØS-retten
EU-domstolens generaladvokat kom 20. januar med forslag til avgjørelse i en sak som EU-kommisjonen har anlagt mot Østerrike om traktatbrudd, og dommen falt i juni. Europakommisjonen mente at Østerrike handler EU-rettsstridig ved å kjøpekraftsjustere familieytelser til barn av arbeidsinnvandrere, og fikk rett i dette.
C-140/20 EU-domstolens avgjørelse 5. april om datalagring
Denne saken regnes som viktig. Et notat fra den danske regjeringen mener «dommen indebærer, at politiet under efterforskning af grov kriminalitet ikke kan få adgang til trafikdata logget generelt og udifferentieret af teleudbyderne med henblik på at beskytte den nationale sikkerhed».
1.2 Nytt fra EFTA-domstolen
EFTA-domstolen skal få ny norsk dommer. De som har søkt, ifølge Rett24, er Hans Petter Graver, Knut Bergo, Michael Reiertsen, Karin Fløistad, Erlend Leonhardsen og Torje Sunde. (Pr 2.9. er det uavklart hvem som får stillingen).
Uttalelse om skatteflukt: Rådgivende uttalelse i sak E-3/21 til Oslo tingrett i en sak mellom PRA Group Europe AS og den norske stat. Saken gjaldt en bestemmelse i skatteloven som har som formål å hindre skatteflukt. Se pressemelding fra EFTA-domstolen 1. juni.
Uttalelse om trygderett. E2-22. En svensk kvinne flyttet til Norge og ble enslig forsørger. Hun fikk avslag på overgangsstønad i Norge på grunn av kort botid, men anførte i retten at tid i Sverige burde telle med, ettersom Sverige er et EØS-land. EFTA-domstolen ga henne fullt medhold
2. Ny EU-lovgivning
Utenriksdepartementet sender Stortinget hver desember en oversikt over vedtatte og foreslåtte EU-rettsakter med antatt EØS-relevans. Stortinget holder en oppdatert og løpende liste rettsakter med EØS-relevans. De nyeste i august 2022 inkluderer bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nettet, helsedataområde og ozongaasser.
2. 1. Nye EU-forordninger, direktiver og lovpakker
EUs klimapakke
Fit for 55 ble lagt fram i juli 2021 og regnes ofte som det største lovprosjektet i EU nå. Det vil ta flere år å vedta og gjennomføre. Målet er å oppnå enighet om pakken senest i 2023 under det svenske EU-formannskapet, som starter etter nyttår. EUs taksonomiforordning, som Juridika Innsikt skrev om, og som er omtalt i podkasten «Takk og Lov», er et av de første resultatene. Dette nye klassifiseringssystemet definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kalles bærekraftige. (Det gjenstår å avklare status for gass og atomkraft). Rapporten The Extended Environmental Taxonomy : Final Report on Taxonomy extension options supporting a sustainable transition har foreslått kategoriene: «grønn»,«gul/amber» (nøytral) og «rød» (dårlig). Technical report from Platform on Sustainable Finance – ekspertgruppen som gir råd om taksonomi – har publisert en rapport om vann og hav, sirkulær økonomi, forurensning og biologisk mangfold.
EUkommisjonen planlegger tre nye klima- og miljøpakker høsten 2022: lovgivningspakke om null forurensning, sirkulærøkonomipakke II, og en mindre klimapakke, med nytt luftforurensningsdirektivog avløpsdirektivet og regler for grønne påstander («green claims»).
EUs digitalpakke (Digital Markets Act DMA og Digital Services Act DSA)
Forslaget til en ny forordning om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA), som Juridika omtalte i august, handler om deling av ikke-personlige data og følger etter personvernforordningen (GDPR). Digitalpakken skal skape et digitalt, indre marked. EU-kommisjonen ønsker å pålegge selskaper å dele data med myndigheter. Det påvirker spesielt amerikansk «big tech» som Amazon, Microsoft og Google. Man ønsker også å avklare hvem som eier dataen i skytjenester som disse, og hvilken lov de skal følge. Mange amerikanske tech-selskaper har sin Europa-base i Irland og følger derfor irsk lov. Men store EU-land, EØS-land og EFTA-landene mener nasjonale myndigheter i hvert enkelt land bør involveres mest mulig, og mange frykter Irland er for slappe i sitt tilsyn. Europaparlamentarikere anklager Irish Data Protection Commissioner (DPC) for ikke å overholde sine tilsynsforpliktelser, og ba EU-kommisjonen om å gå til rettslige skritt mot landet, men fikk nei av justiskommisær Didier Reynders. I den nye forordningen ønsket EU-parlamentet egentlig å forby målrettet reklame i lys av Cambridge Analytica-avsløringene, men EU-landene nøyde seg med å forby reklame mot barn. Mye av debatten er oppsummert i Common Market Law Review 4/2021s Taming the giants: The DMA/DSA package. DSA er så på trappene at EU-kommisjonen fikk Danmark til å trekke tilbake et lovforslag om regulering av sosiale medier og vente på DSA.
Digital Markets Act (DMA) skal regulere konkurranseforhold knyttet til store plattformselskaper som Google, Amazon og Apple. Virksomheter som ikke overholder regelverket, risikerer bøter på opptil ti prosent av global omsetning og 20 prosent ved gjentatte overtredelser.
Dataloven
Samtidig vil EU også regulere big data. Europakommisjonen har foreslått en datalov, Data Act, om bruk av industridata, smartklokker, biler, smarte husholdningsapparater (Tingenes internett) og fabrikkroboter. EU-kommisjonen foreslår blant annet at industridata bare skal kunne deles, lagres og håndteres etter europeiske regler. Leverandører av skytjenester må innføre sikkerhetstiltak for å hindre ulovlig overføring av EU-data til tredjeland. Offentlige myndigheter skal sikres tilgang til data fra privat sektor i nødsituasjoner, og brukere av tilkoblede enheter skal få flere rettigheter til å få tilgang til egne data og til å dele dem med tredjeparter etter eget valg.
Forordning om deling av helsedata
Eu-kommisjonen har lagt frem forslag om forordning av et europeisk helsedataområde (EHDS) som gir enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata og mulighet til å dele helsedata med helsepersonell i hele EU. Forslaget vil gi pasientjournaler og resepter felles EU-format og gjøre det lov å gjenbruke helsedata til forskning og innovasjon på tvers av EU. Det foreslås også et Health Data Space Board, og forordningen er EØS-relevant.
Nytt lovforslag for å bekjempe overgrep mot barn på internett
Europakommisjonens har lagt frem et forordningsforslag for å forebygge og bekjempe seksuelt misbruk av barn på internett (CSAM). Nettbaserte plattformer og meldingstjenester må ifølge forslaget spore, rapportere og fjerne bilder og video som viser seksuelle overgrep begått mot barn, og kan få bøter på opptil 6 prosent av årlig omsetning hvis ikke. Kritikere mener det går utover privatliv og konfidensialitet på internett. EU planlegger også en europeisk standard for alderskontroll på internett innen 2024.
Nytt cybersikkerhetsdirektiv (NIS-2)
Europaparlamentet og Rådet har oppnådd en foreløpig enighet om forslaget, som utvider dagens NIS-direktiv til flere sektorer, blant annet offentlig forvaltning. Virksomheter som leverer «vesentlige» tjenester, skal flagge cybersikkerhetshendelser til myndighetene innen 24 timer. Brudd kan gi bøter på opptil 2 prosent av omsetningen. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har hatt planer om å innføre tilsvarende regler.
Nytt industriutslippsdirektiv
Direktivet setter rammer for industriens utslipp til luft, jord og vann. EU-kommisjonen foreslår å revidere direktivet og stille strengere krav til tillatelser og unntak og utvide det til gruvedrift, batterifabrikker og store gårdsbru
Revisjon av EUs grenseforordning
viderefører muligheten for midlertidig gjeninnførsel av grensekontroll ved alvorlige trusler mot den offentlige orden eller den indre sikkerhet. Samtidig innføres en rekke nye regler som øker rapporterings- og dokumentasjonskravene ved gjeninnførsel.
Direktivforslaget om bedrifters aktsomhet
setter krav til at store selskaper skal stå til ansvar dersom de krenker menneskerettigheter eller skader miljøet. Det foreslås å gjelde både selskapet selv, datterselskap og leverandørkjeder. Danmark og Sverige er kritiske til at selskapets ledelse blir pliktig å ta hensyn til bærekraftmålene. Stipendiat Line Gjerstad Tjelflaat ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har kommentert forslaget på Juridika. Reglene er beslektet med den nye Åpenhetsloven, som Ola Mestad har ekspertforklart på Juridika.
2.2 Ny justispolitikk i EU
Nye retningslinjer for politiets bruk av ansiktsgjenkjenning er på høring.
Krigsforbrytelser i Ukraina: Eurojust får utvidet mandat
EUs byrå for strafferettslig samarbeid, Eurojust, kan samle inn, bevare og dele bevis om krigsforbrytelser i Ukraina.
Enighet om overføring av personopplysninger til USA
Det er enighet om Trans-Atlantic Data Privacy Framework, et rammeverk for å gjøre det lettere å sende personopplysninger til USA.
2. 3 Nye EU-strategier, handlingsplaner og annen politikk
Gruppen «Konferansen om Europas framtid» la frem en sluttrapport i mai etter et års arbeid og 49 forslag. Det mest sentrale er forslag om å fjerne enstemmighet i Rådet og å gi Parlamentet initiativrett. Frankrikes president, Emmanuel Macron, foreslo dessuten et «European political community», som skal rette seg mot forholdet mellom EU- og ikke-medlemsland i Europa.
I sommer gikk Danmark bort fra sitt unntak for EUs forsvarspolitikk og sluttet seg til EUs militærpolitiske samarbeid, som forventes å styrkes på grunn av krigen i Ukraina med blant annet et mulig felles innkjøp av forsvarsmateriell i EU.
REPowerEU og tiltak for strømkriser
Europakommisjonens energiplan, REPowerEU, handler om å gjøre seg uavhengig av russisk gass, øke farten på fornybar energi og energieffektivitet, få fortgang i konsesjon for sol- og vindkraftprosjekter og hjelpe forbrukere og bedrifter som rammes av høye energipriser.
Nytt lovforslaget om revisjon av EUs elektrisitetsmarked skal etter planen først legges fram i 2023, men i august lovet EU-kommisjonen å vurdere nødtiltak («mergency measures») som pristak på gass og alternativer for å begrense gassprisens smitteeffekt på strømprisene.
Foreslår nye statsstøtteordninger som følge av krigen i Ukraina
Det er forslag om midlertidige rammebestemmelser for statsstøtte på høring i EUs medlemsland, med det formål å lette adgangen til finansiering under den økonomiske krisen som har oppstått som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Flere medlemsland stiller spørsmål ved om ytterligere støtte kan drive opp inflasjonen og holde liv i selskaper som i normale omstendigheter ville gått konkurs. Den danske regjeringen betoner i sitt høringssvar viktigheten av at støtten begrenses til de bedriftene som er sterkest berørt av krigen.
European Chips Act: ny industripolitisk satsning
Europakommisjonen foreslår tiltak for å øke EUs produksjon av mikrochips, slik at man ikke er avhengig av Asia og USA. Det åpnes for ulike krisetiltak ved kritisk mangel på chips, som felles innkjøp, eksportkontroll og samarbeid med likesinnede land. Lovforslagene er EØS-relevante.
Klok av skaden fra koronakrisen har Europakommisjonen åpnet en høring om en ny nødmekanisme for det indre marked for å opprettholde den frie bevegelsen av varer, tjenester og mennesker i krisetider og sikre forsyningskjedene i en alvorlig krise, som under covid19-pandemien eller den pågående russiske invasjonen av Ukraina. Det skal supplementere EUs kriseberedskapsmyndighet (HERA) som den norske regjering ønsker å delta i.
EUs massefluktdirektiv; Norge følger etter
EUs medlemsland vedtok et direktiv som gjør det mulig for personer som er fordrevet fra Ukraina, å få en midlertidig oppholdstillatelse, slik at de raskt kan få adgang til utdannelse og arbeid. Forslaget ble lagt fram 2. mars og vedtatt 3. mars. Massefluktdirektivet er ikke en del av EØS-avtalen, men den norske regjeringen har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere. EUs justis- og innenriksministre har også laget en 10-punkts plan om hvordan man bedre kan samordne registrering av flyktningene og hindre menneskehandel.
EØS og EFTA-landene har sendt felles forslag om ny EU-standard for grønne obligasjoner (EuGB) og der de nasjonale myndighetene (som Finanstilsynet) fører direkte tilsyn.
Europakommisjonen har varslet at den skal legge frem et forslag i høst om regler for obligatorisk ernæringsinformasjon på forsiden av matvarer. Her har det vært «kamp» mellom det franske «trafikklys»-systemet (Nutri-Score) og det italienske «batteri»-systemet (Nutrinform). Et forslag om bærekraftmerking av matvarer er ventet i 2023.
EUs ombudsmann advarer om «svingdør»
Den europeiske ombudsmannen presenterte 18. mai en undersøkelse som problematiserte såkalt «svingdør»-praksis (revolving doors) på ledernivå i Europakommisjonen. Svingdører vil si problemet med at tidligere ansatte får jobb i private selskaper ved å påvirke de samme regler.
Forbud mot gruver i utsatte områder
Europaparlamentet vedtok 3. mai et forbud mot skadelige fiskeriteknikker (men ikke bunntrål) og miljøskadelig utvinningsindustri, slik som gruve-og oljedrift, i beskyttede områder.
Europaparlamentet har vedtatt en foreløpige posisjon til et forordningsforslag om å sikre sporbarhet for overføringer av kryptoaktiva. Opphav (source) og mottaker (beneficiary) skal måtte deles med ansvarlige myndigheter, slik det er for vanlige pengeoverføringer, for å hindre hvitvasking, terrorfinansiering og andre forbrytelser.
Nytt regelverk for politiske partier
Medlemslandene i Rådet har blitt enige om regler for statutt og finansiering av europeiske politiske partier og stiftelser. Politiske partier fra ikke-EU-land skal ikke lenger få delta i styringen av europeiske politiske partier.
Regler om utenlandsk innblanding og desinformasjon
Europaparlamentets spesialkomite for utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser i EU har levert en sluttrapport. Den konkluderer med at både innbyggere og politikere i EU er «overveldende» uvitende om trusler fra utenlandske aktører som Russland og Kina.
EU-kommisjonen har et kommende initiativ om forbrukeres reparasjonsrett (right to repair), varslet i 3. kvartal 2022.
EU krever gjensidig adgang til internasjonale offentlige anskaffelser
Europaparlamentet og Rådet har blitt enige om et internasjonalt instrument for anskaffelser, International Procurement Instrument (IPI). Mens EUs marked for offentlige anskaffelser er åpent, blir EU møtt av diskriminerende hindringer hos mange av sine viktigste handelspartnere.
Ny økodesignforordning gir rammene for alle produkter
Europakommisjonen har lagt fram forslag til en ny økodesignforordning som skal gjelde alle fysiske varer som selges i det indre marked, unntatt mat, fôr og medisiner. Alle produkter må være miljøvennlige, sirkulære og energieffektive.
EU-kommisjonen foreslår å endre standardiseringsforordningen for å styrke Europas strategiske autonomi. Standard Norge mener planen stemmer med Norges planer om det samme.
Europaparlamentet jobbet med et forslag til revisjon av EUs klimakvotesystem. For Norge er det relevant å følge med på om det blir kvoteplikt på skipsfart. Saksordføreren i parlamentet foreslår at en slik plikt skal starte i 2025, og at det skal opprettes et eget Ocean Fund. EP-saksordfører foreslår også omfattende endringer i CBAM-forslaget (også kalt karbon-toll) for å hindre at europeiske virksomheter flytter produksjon og utslipp til land utenfor kvotesystemet – karbonlekkasje.
Styrket mandat for EUs narkotikabyrå
Europakommisjonen har lagt frem et lovforslag som skal styrke mandatet til European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), og endre navnet til European Union Drugs Agency. Forordningsforslaget er ikke merket som EØS-relevant, men Norge har en bilateral avtale med EU om deltakelse i EMCDDA.
Om skallselskap skal hindre skatteunndragelse
Europakommisjonen la 22. desember frem et forslag til direktiv som skal motvirke misbruk av såkalte skallselskaper for å unndra skatt. Det er ikke snakk om å forby skallselskaper, men å sikre større gjennomsiktighet.
Mindre endringer blir det også, blant annet om lengre holdbarhet for egg. Nye regler har vært på høring, men Norge får et unntak på grunn av norske salmonellaproblemer.
3. EØS og Norge – Ny EØS-lovgivning
Status quo ble oppsummert i en redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål i Stortinget 3. mai – av utenriksminister Anniken Huitfeldt. Det var debatt i Stortinget den 5. mai der EØS-rettens betydning for norsk forvaltning ble diskutert på et seminar ved UiO i mars.
Her er bakgrunnsinformasjon for Europautvalget 28. april 2022 om Ukrainakrigens betydning for Europas grønne giv, regjeringens arbeid med industripartnerskap og EU, rettsstat og demokrati: Ungarn og Polen. Regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2022–2023 ble lagt fram 11. juli. Regjeringen har også satt ned et eget EØS-utvalg, for å se på erfaringene med EØS. 27. juno kom en erklæring om forsterket industrisamarbeid mellom Norge og EU.
EU-rådets ga nylig en rapport om samarbeid med vesteuropeiske ikke-medlemsland det vil si status for samarbeidet med Norge (og Island, Liechtenstein, mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino og Færøyene).
Norge og EUs nye strategi for energisamarbeid
I sin strategi for internasjonalt energisamarbeid, en del av RepowerEU, omtales «EU-Norway Green Alliance» – samarbeidet med Norge om et strategisk, grønt industripartnerskap. EU ønsker å styrke samarbeidet om verdikjeder for råmaterialer, særlig grønt hydrogen, som har en nøkkelrolle i EU-strategien. Det skal etableres store hydrogenkorridorer både fra Nordsjøen og Middelhavet. Kommisjonen ønsker også et samarbeid med Norge om utvikling av karbonfangst og lagring. Norge har jobbet for å få et unntak fra EUs skatt på bilbatterier, som rammer alt norskprodusert som går til bilindustri i EU. Når bilene selges i Storbritannia, vil biler med norske deler få en egen skatt på seg, fordi bildelene kommer fra ikke-EU-land, som Norge Norway seeks solution to looming EU tax on car batteries.
Første sak for norske domstoler om tolkningen av EFTA-konvensjonen: Lagmannsretten avviser at EFTA-avtalen gir samme etableringsrett som EØS-avtalen.
Malgorzata Cyndecka skrev i Lov og rett 2/2022 at Norge, som EU, må holde tilbake midler til Polen på grunn av den polske rettsstatskrisen: «Norge og de andre EØS/EFTA-statene må få på plass vilkår som sikrer at vi ikke finansierer myndigheter som bevisst bryter med felleseuropeiske rettsstatsprinsipper.»
EU behandler norske tilpasninger til bygningsenergidirektivet
Bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, vedtatt i EU i henholdsvis 2010 og 2012, er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det har fra norsk side blitt vist til at det er behov for tilpasninger på grunn av vår særstilling knyttet til fornybar energi. Nå ser det ut som EØS EFTA-landene og Europakommisjonen har blitt enige om en tilpasningstekst for bygningsenergidirektivet.
4 ESA-saker mot Norge i 2022
EFTAs overvåkingsorgan ESA publiserer hvert halvår en status for hvordan Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører EØS-regelverket. ESAs resultattavle viser at Norge har et gjennomføringsunderskudd på 0,8 prosent for direktiver og 1,4 prosent for forordninger. Det siste er det høyeste noensinne registrert for Norge. E
SAs årsrapport for 2021 kom nylig, og viste til 16 store saker i 2021, de fleste om fri bevegelse av mennesker: E-01/20 om ekteskap, E-02/20 om utkastelse, E-16/20 om barn og bostedsrett, E-03/20 (Anniken Jenny Lindberg), E-04/20 (Tor-Arne Martinez Haugland) og E-17/20 (Zvonimir Cogelja) om profesjon, E-08/20, E-13/20, E-15/20 og E-01/21 om trygd og E-11/20 (Eyjólfur Orri Sverrisson) om arbeidstid. on the notion of “working time”. Fem handlet om virksomheter E-05/20, E-07/20, E-10/20 ADCADA, E-14/20 Liti-Link og E-02/21 Norep AS v Haugen Gruppen.
ESA åpner sak mot Norge om tildeling av enerett ved avfallshåndtering
EFTAs overvåkningsorgan ESA har sendt norske myndigheter et åpningsbrev hvor det konkluderes med at en avtale mellom en eierkommune og et interkommunalt selskap bryter det EØS-rettslige anskaffelsesregelverket. Saken gjelder interkommunale selskapers enerett til å håndtere næringsavfall og går mange år bakover i tid.
Det meste av denne artikkelen er basert på informasjon hentet fra Stortingsbibliotekets EU/EØS-nytt. Stortinget overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Nyhetsbrevet deres er først og fremst rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan fritt og gratis abonnere.
Les mer EØS-rett på Juridika
Oversikt over EØS-retten (2022)