Advarer mot ny lov om Sivilombud: – Stortinget er i ferd med å begå pandemiens største tabbe

– Årets 17. mai-feiring avsluttes altså med en skikkelig nedtur for oss alle den 18. mai, sier jussprofessor i statsrett, Benedikte Moltumyr Høgberg. I dag skal nemlig Stortinget vedta ny lov om sivilombud som nekter ombudet innsyn i regjeringens dokumenter. Forslaget får ramsalt kritikk fra flere grunnlovseksperter. – Kan bli pandemiens største tabbe, frykter Høgberg.

– Nei, dette går jo ikke. Sivilombudet, vaktbikkja våre folkevalgte har satt til å passe på at forvaltningen behandler oss skikkelig skal altså ikke få innsyn i regjeringens dokumenter, selv ikke helt unntaksvis, skrev førsteamanuensis og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf på sin Facbook-konto 11. mai.

– Regjeringsdokumentene blir ikke offentlige. Ombudet kan heller ikke formidle innholdet i dem til Stortinget, skriver hun. Og for å toppe det: Det blir opp til regjeringen selv å bestemme hvilke dokumenter vaktbikkja kan snuse på.

Det blir opp til regjeringen selv å bestemme hvilke dokumenter vaktbikkja kan snuse på.

Anine Kierulf

Stortinget stemmer over forslaget 18. mai. Utvalget som vurderte Stortingets kontrollordninger og foreslo loven (Harberg-utvalget) var enstemmig mot et slikt unntak. Det var også en enstemmig kontrollkomite i Stortinget. Men i følge utvalgsmedlem og jussprofessor ved Det juridiske fakultet i Bergen, Eirik Holmøyvik grep Stortingets ledelse inn og foreslo unntak. Regjeringspartiene fikk med seg Fremskrittspartiet og dermed flertall i tolvte time.

I Aftenposten 10. mai skriver Holmøyvik at «denne saka kokar ned til eit enkelt verdispørsmål»:

– Kan Sivilombodet også få innsyn i regjeringas eigne dokument dersom det må til for å hindre urett overfor ein innbyggar? Harberg-utvalet svarte samrøystes ja. Regjeringspartias forslag bryt med det viktige prinsippet om at det er kontrolløren og ikkje den kontrollerte som skal definere kva dokument er naudsynt å få innsyn i, skriver han i innlegget "Hemmelighold fremfor rettferd".

Regjeringspartias forslag bryt med det viktige prinsippet om at det er kontrolløren og ikkje den kontrollerte som skal definere kva dokument er naudsynt å få innsyn i

Eirik Holmøyvik

Dagen derpå grunnlovsdag

18. mai er en symboltung dato å gjøre store endringer på, ettersom landet er tilbake i hverdagen etter å ha feiret Grunnloven av 17. mai. Som Høgberg skrev på sin Facebook-side på grunnlovsdagen «i båt fra foten av Slottsfjellet der Johan Sverdrup, mannen bak ordene «All makt i denne sal», er født»:

–  I år kommer feiringen av demokrati og frihet med bismak. Den 18. mai vil Stortinget i stillhet votere for å svekke de folkevalgtes makt over regjeringen, både denne og fremtidige. Uthule ideen om all makt i denne sal.

– Her er de i ferd med å gjøre pandemiens største og mest alvorlige tabbe, utdyper Høgberg til Innsikt.

Hun legger til at Stortinget under krisen «dessverre fått en uvane med å gi folket dårlige 17. mai gaver». Hun sikter da til grunnlovsendringen om domstolskontroll, som Stortinget vedtok 14. mai 2020. Grunnlovsendringen er ekspertkommentert på Innsikt.

– Grunnlovsendringen om domstolenes prøvingsrett var dårlig utredet og berørte maktfordelingen uten at alle representantene hadde anledning til å være til stede i salen for votering. Denne endringen kunne gitt folk dårligere adgang til domstolene. Heldigvis lot Høyesteretts flertall seg ikke påvirke av grunnlovsendringen i Acer-saken, sier hun.

I år kommer feiringen av demokrati og frihet med bismak. Den 18. mai vil Stortinget i stillhet votere for å svekke de folkevalgtes makt over regjeringen, både denne og fremtidige. Uthule ideen om all makt i denne sal.  Her er de i ferd med å gjøre pandemiens største og mest alvorlige tabbe

Benedikte Moltumyr Høgberg

Vanskelig å rette opp feilen

Høgberg advarer kraftigere denne gangen.

–  I år er det ikke like sikkert at Høyesterett kan reparere den feilen Stortinget er i ferd med å begå tirsdag 18. mai. Da skal det nemlig voteres over ny lov til sivilombudet, og det ligger nå an til at Stortinget planlegger å begrense sin egen kontrollmyndighet over regjeringen i denne loven. Dette skjer ved at Stortinget vil nekte sivilombudet innsyn i alle forvaltningens dokumenter som har tilknytning til et regjeringsnotat, sier hun.

Høgberg mener til og med at Stortinget kanskje ikke kan vedta loven på vanlig vis.

– Hvorvidt Stortinget overhodet kan vedta en slik lov er tvilsomt, siden det står i Grunnloven at sivilombudet skal føre tilsyn med forvaltningen. I praksis vil denne loven innebære en maktforskyvning, der det nå blir opp til regjeringen å bestemme hva den vil vise frem til Stortingets kontrollmyndighet. Og siden sivilombudet er der for å beskytte den lille mann og kvinne mot overgrep og vilkårlighet fra forvaltningen helt generelt, er dette til nå det mest alvorlige jeg har sett under pandemien, sier hun.

– Den juridiske djevelen ligg i detaljane. Formuleringa betyr at regjeringa etter skjønn kan hemmeleghalde ikkje berre regjeringsnotata, men også alle andre dokument regjeringa sjølv meiner direkte høyrer til regjeringsnotata.

Eirik Holmøyvik

Bryter felleseuropeiske prinsipper

Slik Høgberg frykter lovforslaget kan bryte Grunnloven, frykter Holmøyvik at det bryter Europarådets prinsipper for ombud.

– Ifølgje desse prinsippa skal eit ombod ha rett til uavgrensa tilgang til alle relevante dokument og materiale, sjølv når desse elles er hemmelegstempla, skriver Holmøyvik.

– Den juridiske djevelen ligg i detaljane. Formuleringa betyr at regjeringa etter skjønn kan hemmeleghalde ikkje berre regjeringsnotata, men også alle andre dokument regjeringa sjølv meiner direkte høyrer til regjeringsnotata. Kva dokument dette unnataket omfattar, vil i kvar sak vere opp til regjeringa å bestemme.

–  I år er det ikke like sikkert at Høyesterett kan reparere den feilen Stortinget er i ferd med å begå

Benedikte Moltumyr Høgberg

Dagbladet-kommentator Geir Ramnefjell har også engasjert seg.

– Muligheten til å få kikke makta i kortene er selve grunnlaget for et velfungerende demokrati. Det er blant annet dette som gjør at Norge får toppscore når verdens land rangeres i demokrati-indekser. Når saker settes på spissen, er det innsyn i offentlige dokumenter som bringer klarhet, fra eksport av forsvarsmateriell til Jemen, striden om SSB, objektsikring av samfunnskritiske installasjoner som nesten felte regjeringen og jagerflykjøp, skriver Ramnefjell.

– Hemmelighold av r-notater vil kunne bety at Sivilombudsmannen ikke får gjort jobben sin.

Når saker settes på spissen, er det innsyn i offentlige dokumenter som bringer klarhet, fra eksport av forsvarsmateriell til Jemen, striden om SSB, objektsikring av samfunnskritiske installasjoner som nesten felte regjeringen og jagerflykjøp

Geir Ramefjell, Dagbladet

Oppdatering 19. mai :

Stortinget fattet vedtaket om ny lov, med unntak for regjeringens notater som Innsikt omtalte. Her kan du lese vedtaket i sin helhet.

Du har lest en artikkel i Juridikas åpne nyhetsmagasin, Juridika Innsikt, som dekker rettskildenes gang. I digitalbiblioteket Juridika finner du ajourførte lovkommentarer, juridiske fagbøker og tidsskriftartikler. Følg Juridika og Innsikt på Facebook, Twitter, Linkedin, og Instagram.

Les mer aktuell grunnlovsrett på Juridika Innsikt

Hans Petter Gravers kommentar til klimasøksmålet.

Jørn Øyrehagen Sunde video-kommentar om klimasøksmålets historiske rolle

Benedikte Høgberg: Koronakommisjonens rapport

Eirik Holmøyvik og Christopher Eriksen om Høyesteretts betenkning.

Les mer grunnlovsrett på Juridika

Andenæs/Galtung: Grunnloven vår

Holmøyvik: Reform av grunnlovprosedyren

Andenæs/Fliflet: Statsforfatningen i Norge

Kierulf: Grunnloven som irrelevant rettskilde

Skoghøy: Menneskerettighetene i Grunnloven

Holmøyvik: Tolkingar av Grunnlova. Om forfatningsutviklinga 1814-2014

Smith: Konstitusjonelt demokrati

Høgberg: Statsrett