Innsikt

Frykter «rettshjelpsroboter» blir sovepute

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

DIGITAL RETTSHJELP: Kan digitaliseringen endelig realisere drømmen om fri rettshjelp til alle? Derom strides de lærede. Foto fra 1. mai i Oslo 2015. Foto: Flickr

Lesetid ca. 13 minutter

Hva skjer med rettsikkerhet når rettshjelp blir digitalisert? Juridisk teknologi, legal tech, har gitt deg chatbots og apper som automatisk kan hjelpe deg med saken din, men ekspertene er uenige i om det gir mer rettshjelpstilgang for alle - eller mindre. Rettshjelprobotene kan også bli en sovepute. – Digitaliseringen kan gå begge veier, konkluderer ekspertene Juridika Innsikt har intervjuet.

Advokathjelpen er et tastetrykk unna. Aldri har flere kunnet stille juridiske spørsmål - og fått så mange svar på nettet. Mange jurister innen såkalt legal tech, har lenge spådd at roboter nesten vil kunne gi «hvermansen» sin egen advokat. Men nestor i rettshjelp og professor emeritus Jon T. Johnsen er blant flere som advarer mot å tro at digitalisering av juss-tjenester alene vil gi «juss til folket». Johnsen kaller det en ansvarsfraskrivelse å tro at en juridisk førstelinjetjeneste kan løses av en chatbot.

Juridika Innsikt har i en artikkelserie sett nærmere på digitaliseringens konsekvens for rettssikkerheten. Denne gangen ser vi på om digitaliseringen kan øke eller minske ulikheten i tilgangen til rettshjelp som allerede finnes fra før.

Chatte med NAV og Skattetaten

Før lagde man brosjyrer og flyers for å nå ut med informasjon til ulike grupper. Med digitaliseringen og nye teknologiske muligheter kan man nå ut til flere på en måte som er både brukervennlig og kostnadsbesparende.

– Kvaliteten på et rettssamfunn måles opp mot hvordan det tar vare på de svakeste, sier Cathrine Moksness. Moksness etablerte rettshjelpstiltaket Gatejuristen og satt i Rettshjelpsutvalget.

Hun mener dagens rettshjelpssamfunn ikke er rettet mot å nå de svakeste, men håper likevel digitalisering kan fungere som et nav rettshjelpen kan dreie rundt.

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

ADVOKAT PÅ SNAP: Advokat Ingrid Lauvås. Foto: Snapchat / Skjermdump

Ingrid Lauvås har opprettet Advokatsnap, med enkel rettsinformasjon til unge

Det offentlige tilbyr i flere og flere instanser chattefunksjoner. I dag kan du chatte anonymt med NAV eller Skatteetaten og få svar på spørsmålene dine om ytelser og skattetrekk. Under koronakrisen etablerte flere advokatfirmaer advokatchats, hvor man kjapt kunne få svar på enkle spørsmål. Ingrid Lauvås har opprettet Advokatsnap, med enkel rettsinformasjon til unge, og når på den måten en gruppe som tradisjonelt har fått lite rettshjelp. Aksel Høymo utvikler appen Lommejuristen for å tilby gratis rettshjelp til studenter. Mange håper denne utviklingen fører til at «tilgangen til jus for alle» snart blir en realitet.

Aksel Høymo utvikler appen Lommejuristen for å tilby gratis rettshjelp til studenter.

– Rettsteknologi vil ikke bedre tilgangen til rettshjelp fordi det ikke gjør noe med underliggende, strukturelle problemer, som fattigdom og sosial ulikhet. Derimot har det stort potensiale når det gjelder rettsinformasjon, sier professor Kristin Bergtora Sandvik.

– Men rettsinformasjon er også en viktig del av rettshjelpen, påpeker professor Arne Krokan.

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

LOMMEADVOKAT: Advokatfullmektig Aksel Høymo (t.v) vant pris for sin ide om "Lommejuristen". Foto: Thorstein Diesen / SiO

Finn svaret i loven

Idealet i norsk lovtradisjon er at loven skal skrives på en måte som er forståelig for folk flest. Mange som blir nødt til å bevege seg inn i lovsamlingens innganger, vil mene at det er et stykke mellom ideal og praksis. Ifølge eksperter som professorene Schartum og Langford kan automatiseringsvennlig lovgivning føre til økt rettsinformasjon i selve loven. Lovteksten må lages så enkel, ryddig og logisk at algoritmen kan lese den. Maskinene må ha det inn med teskje, og da er sjansen stor for at folk flest forstår det også.

– Automatiseringsvennlig lovgivning betyr at den er presis slik at den skal kunne transformeres til kode uten at dette får stor innflytelse på det rettslige innholdet, forklarer Dag Wiese Schartum, som er professor og leder ved Senter for rettsinformatikk (SERI).

Automatiseringsvennlig lovgivning kan føre til økt rettsinformasjon i selve loven. Lovteksten må lages så enkel, ryddig og logisk at algoritmen kan lese den.

Slike lover synes også ofte folk er veldig greit. Lovtekster som er så fullstendige og presise at de kan "kodes direkte", vil gjøre at veldig mye behov for veiledning vil forsvinne. Jeg pleier å bruke metaforen om en kakeoppskrift: Mye av den lovgivningen vi har nøyer seg med å liste opp ingrediensene, men sier lite om mengdeforhold og fremgangsmåte. Når lovgivningen skrives mer som algoritmer, får vi en detaljert oppskrift på hva som skal med og hvordan du går frem for å følge loven.

Rettsteknologi vil ikke bedre tilgangen til rettshjelp fordi det ikke gjør noe med underliggende, strukturelle problemer, som fattigdom og sosial ulikhet.

Kristin Bergtora Sandvik, jussprofessor

Prediksjon og «bør-jeg-gå-til-sak-dot-no»

Det utvikles stadig flere tjenester som tilbyr hjelp til selvhjelp. Justify tilbyr deg hjelp med testament, og Helpify lanserte nylig en tjeneste for skifteoppgjør ved skilsmisse. Andre funksjoner kan sørge for at det blir umulig å fylle ut skjemaer feil. Med økt rettsinformasjon og selvbetjening kan du løse mer av saken din selv, i stedet for at en dyr advokat gjør det for deg, eller at du bruker opp timene for fri rettshjelp på de enklere delene av saken din.

Justify tilbyr deg hjelp med testament, og Helpify lanserte nylig en tjeneste for skifteoppgjør ved skilsmisse.

Økt informasjon gir eierskap til problemet og øker rettssikkerheten når flere kan få avklart sin rettsstilling. Det er likevel flere eksperter som er kritiske til utviklingen.

– Vi står i fare for å få en trivialisering av rettshjelpen, mener Schartum. Mange saker er komplekse og trenger nettopp noen som er trent i å stille de riktige spørsmålene og få frem det som er relevant av faktum. Det vet ikke nødvendigvis personen selv.

Schartum er kritisk til selvbetjent, maskinell rettshjelp fordi det rettslige innholdet i praksis kan bli for mangelfullt. Han mener det er viktig å gjøre oppmerksom på de begrensninger en chatbot har og når det er behov for å snakke med en ekspert. Verken maskinlæring eller annen teknologi gir garantier for høy, rettslig kvalitet.

Vi står i fare for å få en trivialisering av rettshjelpen

Dag Wiese Schartum, jussprofessor og leder ved Senter for rettsinformatikk (SERI).

– Tradisjonell rettshjelp innebærer at en person setter av tid til å spørre og grave på punkter som er relevante for saken din, og bruker sin kunnskap til å hjelpe deg. Hva som er nødvendig, vil variere fra klient til klient og fra sak til sak.

Bare vurderingen av om du i det hele tatt har en sak, kan koste flerfoldige tusen. Det fører til at mange som har rett, aldri får hevdet sin rett. Men nå kan du få muligheten til å finne ut av det selv.

–  Tenk deg en app eller nettside hvor du kan teste din egen sak, «børjeggåtilsak.no». Algoritmen regner ut sannsynligheten for at du kan vinne frem, basert på lignende saker avsagt tidligere. Det er ressursbesparende og konfliktreduserende, sier stipendiat Runar Hilleren Lie.

Prediksjonsmodeller som spår utfallet av saken din, høres besnærende ut, men Sandvik er bekymret for at det kan føre til en skjev rettsutvikling.

– Prediksjonsteknologi kan lede til skjev rettsutvikling. Man tør ikke gå til sak når appen forteller en at en ikke kan vinne. Risikoen er at teknologien kan påvirke rettsutviklingen på «usynlige» måter. Dette innebærer også at borgerne og rettsapparatet risikerer å miste muligheten til å få vurdert prinsippsaker. I tillegg er det alltid en risiko for at det kan være feil i datagrunnlaget appen baserer seg på.

Man tør ikke gå til sak når appen forteller en at en ikke kan vinne. (..) Teknologien kan påvirke rettsutviklingen på «usynlige» måter.

Runar Hilleren Lie, stipendiat

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

MENNESKELIGE RETTSHJELPERE: Jussformidlingen i Bergen på stand høsten 2019. Fra venstre: Victor Ulland, Anny Bjornes, Marte Odberg Vollan. Fotograf: Tuva Sørby / Jussformidlingen.

Billigere og enklere

Rettssaker og rettshjelp er kostbart, og faren er at det kun er dem med midler som kan hevde sin rett. Legal tech påvirker bransjene, også advokatbransjen, og kan på sikt føre til billigere advokattjenester. En annen trend er online dispute resolutions (ODR), hvor man kan få løst saken sin digitalt. Flere plattformer, som Ebay, tilbyr slike tvisteløsningsmekanismer. Nå følger domstolene i flere land etter, og med koronakrisen har interessen for digitale domstoler økt med rakettfart.

I Canada forteller lederen for Civil Resolution Tribunal, Sharon Salter, at flere småkravssaker kan løses enkelt via din smarttelefon. Du trenger ikke engang gå ut av huset, men kan løse saken din liggende på sofaen. Salter forklarer hvordan de i utviklingen ville bygge opp et system som skulle inkludere alle, være tilgjengelig og brukervennlig. Mesteparten av saksbehandlingen er skriftlig, og det er lagt inn mye veiledning underveis, noe som også gjør det enklere for vanlige folk å forstå hva som skjer i prosessen.

Du (...) kan løse saken din liggende på sofaen.

På den måten kan rettssaken bli enklere og billigere for alle parter. Det kan bli lettere å ta skrittet for å prøve din sak, hvor terskelen ellers normalt er veldig høy på grunn av risikoen for store utgifter og tidsbruk. Arne Krokan, som sitter i Domstolsutvalget, ser positivt på en slik utvikling og ser for seg en innebygd funksjon i Altinn for enkle saker.

–  Tenk deg at påtalemyndigheten lager en beskrivelse av faktum i saken som du får tilgang til i Altinn. Da kan du få spørsmål om du er enig eller uenig i faktumbeskrivelsen. Dersom du er enig, kan det opplyses om hva som er vanlig reaksjon i tilsvarende saker, og du kan få valget om å akseptere denne reaksjonen eller ikke. Det er gjerne bare tapere i en rettssak og derfor et poeng å løse saken på lavest mulig nivå.

Tenk deg at påtalemyndigheten lager en beskrivelse av faktum i saken som du får tilgang til i Altinn.

Arne Krokan, sosiologiprofessor

Digitale klasseforskjeller

Ikke alle har en smarttelefon å fikse rettssaken sin fra eller forståelse for hvordan man kan finne frem til informasjonen eller benytte seg av selvhjelpstjenester på nett.

– Vi er redde for hvilke konsekvenser en rask omveltning til digital forvaltning vil ha å si for tilgangen til og kvaliteten på rettshjelpen. Det er flere grupper som ikke har ressurser til å benytte seg av de digitale tjenestene, og vi risikerer da at de faller utenfor. Det skal ikke stå på hva slags utstyr du har som enkeltperson, mener daglig leder, Jonathan de Lange, fra det studentdrevne rettshjelpstiltaket Jussbuss.

Det digitale paradigmeskiftet har fått syvmilsstøvler under koronakrisen, og mange offentlige tjenester tilbys i stedet digitalt.

Myndighetene snakker som om alle har tilgang til disse verktøyene, men sånn er det ikke nødvendigvis, og da faller mange utenfor. Mange eldre føler seg helt på utsiden fordi de mangler denne kompetansen. De digitale skillene kommer til å bli større, og vil også ha betydning for det juridiske feltet, mener Schartum. På morgennyhetene i januar rapporterte bibliotekene om at de får stadig flere hendvendelser om hjelp til å utføre og løse oppgaver som krever digital kunnskap og ferdigheter, og de frykter et digitalt klasseskille mellom dem med og dem uten digital kunnskap. Et behov som trolig ikke har blitt mindre med den økende digitaliseringen koronakrisen har ført til.

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

Cathrine Moksness. Foto: Twitter

 Digitalisering kan være et godt supplement, men det er ikke løsningen på rettshjelpsutfordringen.

Cathrine Moksness, stifter av Gatejuristen og medlem av Rettshjelpsutvalget

Krokan er derimot ikke så bekymret for denne problemstillingen. Andelen av befolkningen som har smarttelefon har gått radig oppover de siste årene. I 2018 hadde hele 95 % av dem mellom 9 og 79 år en slik telefon.

Krokan mener vi fortsatt må tilpasse tilbudet, men at dette er et tidsavgrenset problem, da nye generasjoner vokser opp med digitale løsninger. Sandvik er enig i at dette ikke er hovedutfordringen vi står overfor.

– Digital ulikhet er en stor utfordring globalt, men i Norge er vi høykompetente på teknologi, forklarer Sandvik. Problemet er nok heller at vi er for teknologioptimistiske, tillitsfulle og for lite risikobevisste, også på det rettslige området. Smittestopp-appen er et eksempel på dette.

Vil forsterke ulikhetene

Et spørsmål er også om den teknologiske utviklingen kan forsterke de forskjellene vi har i dag. I USA har det blitt etablert selskaper som tilbyr deg informasjon om dommeren og motparten. Da kan du få innsikt i hvordan dommeren vanligvis dømmer for å finne ut hvilke argumenter som har størst mulighet til å vinne frem, og hvordan du skal møte motpartens argumentasjon. Utfordringen med dette er at slike tjenester koster penger, og kan føre til at tilgangen til rettshjelp og rettssikkerhet avhenger av hvem som har råd og tilgang til de beste teknologiske tjenestene og systemene. Foreløpig er dette ikke aktuelt i Norge, men illustrerer hvordan teknologien kan favorisere de få, i stedet for de små.

Ny rettshjelpslov og offentlig chattetjeneste

Nylig har rettshjelpsordningen vært under lupen, og det er nærliggende å undersøke utvalgets syn på digitaliseringens rolle i et rettshjelpstilbud. Rettshjelpsutvalget leverte NOU 2020:5 Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven) i mai, og digitalisering var en del av mandatet. Foruten automatiseringsgevinster knyttet til saksbehandling og vilkår, foreslår utvalget en offentlig nettportal for rettshjelp og i tillegg en chattetjeneste.

“Enkel informasjon om rettigheter og plikter kan ofte være nok til å løse juridiske problemer på et tidlig stadium», skriver utvalget. «[Men] Mange vil trenge hjelp og råd fra et menneske for å få svar på spørsmålene sine. Det er derfor også behov for en chattetjeneste, hvor brukerne kan få generelle råd og veiledning om rettigheter, plikter og hvor de bør henvende seg for å få ytterligere bistand”.

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

NY LOV OM RETTSHJELP: Justisminister Monica Mæland (t.v) og utvalgsleder for Rettshjelputvalget, tingrettsdommer Ingebjørg Tønnesen. Foto: Regjeringen.no

– Vi har først og fremst sett for oss at digitalisering vil kunne gi gevinster knyttet til rettsinformasjon og enkel rettshjelp, mer enn selve rettshjelpen, forklarer utvalgets leder Ingebjørg Tønnesen. Utviklingen kommer som den kommer, med mulige gevinster, men jeg ser ikke hvem som alternativt skulle gi rettshjelp. Det er fortsatt advokatene.

– Vi har først og fremst sett for oss at digitalisering vil kunne gi gevinster knyttet til rettsinformasjon og enkel rettshjelp, mer enn selve rettshjelpen

Ingebjørg Tønnesen, leder av Rettshjelputvalget

Teknologi bare supplement, ikke løsning

Moksness og Johnsen er enige i at teknologi er et supplement og ikke selve løsningen på rettshjelpsgåten.

– Jeg ser på teknologi som en innkaster til rettshjelp, sier Moksness. Det er et verktøy som kan bidra til tilgjengelighet, selvhjelp og å nå ut til flere grupper.

– Digitalisering kan være et godt supplement, men det er ikke løsningen på rettshjelpsutfordringen. Man kan bruke ulike systemer som støttefunksjoner for rettshjelperen eller mottageren, men det hjelper de som allerede har ressurser til å tilegne seg hjelp og informasjon. Digitaliseringen vil ikke føre til «access to justice for all», følger Johnsen opp.

Johnsen har vært involvert i mye rettshjelpsforskning de siste tiårene og påpeker at for svakere grupper er det gjerne helt andre faktorer som spiller inn. For det første må man faktisk vite at det eksisterer et rettshjelpstilbud, og hvor man skal gå. I tillegg er det avgjørende om tilbudet er lett tilgjengelig.

Ekspertene fra rettshjelpstiltakene er enige om at det må etableres et lavterskeltilbud, som en førstelinjetjeneste, for å sikre rettshjelp til alle.

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

Det er et stort og åpent spørsmål om tilgangen til rettshjelp vil bli bedre eller dårligere

Malcolm Langford, jussprofesssor

Kritisk til rettshjelputvalget

Johnsen er kritisk til flere av forslagene til Rettshjelpsutvalget, som en chattefunksjon uten alternativer.

– Det kan bli en sovepute. Når man sier at man ikke trenger en førstelinjetjeneste fordi det kan løses av en chatbot, er det urealistisk og en ansvarsfraskrivelse. Skal man ha digitale løsninger, er det utmerket for dem som kan tilegne seg dette, men for dem som ikke klarer det, vil vi skyve mange ut i det blå uten back up-system om vi ikke har alternativer.

Med teknologi og digitalisering har man muligheten til å bygge opp og etablere et rettshjelpstilbud for alle fra grunnen av, slik man har gjort for eksempel med ODR i Canada. Moksness, som selv bygget rettshjelpstiltaket Gatejuristen opp fra grunnen av, mener man ved hjelp av teknologi kan få gode verktøy som gir økt kvalitet, effekt og mer rettshjelp for hver krone. Hun tok dissens i rettshjelpsutvalget fordi de videreførte gamle ordninger som ikke nødvendigvis fungerer best.

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

John T. Johnsen. Foto: UiO

Det kan bli en sovepute.

John T. Johnsen, professor emeritus

–  Hvorfor skal man videreføre at det kun er advokater som skal gi rettshjelp, eksemplifiserer Moksness. Kunne man kommet like langt med rettshjelpere uten juristbakgrunn i en førstelinjetjeneste? Videreføring av advokatmodellen tar ikke hensyn til de svakeste, som trenger oppsøkende rettshjelp. Vi må ha forskning på hvordan en tjeneste kan bygges best mulig opp – hvor man tar det beste fra både mennesket og maskinen. Samler man kompetansen i rettssentre, kan studenter og andre som jobber der bli superbrukere av digitale verktøy og kan ta med den kompetansen videre.

Rettsikkerhet når rettshjelpen digitaliseres - Rettshjelproboter kan bli sovepute

Jonathan de Lange. Foto:Linkedin

Det er viktig å ikke bli for kåte på digitale løsninger,

Jonathan de Lange, Jussbuss.

– Jeg mener det er viktig å ikke bli for kåte på digitale løsninger, men etablere løsninger som favner alle, avslutter de Lange.

– En økt digitalisering vil helt klart være en fordel for flere, men vi opplever allerede at flere har problemer med å forholde seg til en digital forvaltning. Disse gruppene vil ikke komme godt ut av en økt digitalisering.

Professor Malcolm Langford oppsummerer tvilen ved å påpeke at "det er et stort og åpent spørsmål om tilgangen til rettshjelp vil bli bedre eller dårligere".

– Det er få investeringer som gavner vanlige folk. 95 prosent av investeringene er rettet mot det kommersielle markedet, så han advarer:

–  Digitaliseringen kan gå begge veier.

Journalist Marianne Reinertsen er forfatter av en serie om legal tech på Juridika Innsikt. Marianne Reinertsen studerer master i rettsvitenskap og er programleder for jusspodkasten: Er Det Lov?