Innsikt

Advokatrobotene kommer – og kan ta med seg rettssikkerheten

Insert image here

RETTSIKKERT ELLER USIKKERT: Vil automatiserte advokattjenester gi all juss til alle? Foto: Istockphoto.

Lesetid ca. 15 minutter

Fører legal tech til rettsusikkerhet? Digital juss og advokatrobotene kan gjøre juss tilgjengelig for flere enn noen gang, likevel kan rettsikkerhet komme under press på nye måter. 

Stadig nye former for digitalisering av advokatenes verden popper opp som hestehov om våren. I Rogaland gir «snapchat-advokaten» Ingrid Lauvås rettsråd om mobbing til tusenvis av ungdom via Snapchat. Haavind bruker «konkursrobot» til bobehandling og LIGL tilbyr advokatråd hvor de reduserer timebruken (og dermed totalkostnaden for klienten).

BAHR har opprettet teknologidatterselskapet BAHR Leap, startupene Justify og Helpify tilbyr henholdsvis automatiserte testament og skillsmisseberegninger, mens Lexolve tilbyr maler som gjør at bedrifter kan overta deler av advokatjobben  selv.  Og dette er bare hestehovene vi så –  før  koronakrisen  startet vårsmeltingen.

Vi kan altså vente oss en enda større digital revolusjon i nær fremtid. Noen håper denne digitaliseringen av jussen endelig vil gi «juss til alle» og sikre nærmest full rettssikkerhet. Andre frykter nye klasseskiller ettersom den beste jussen fortsatt vil være dyrest – og kreve best teknologi. 

Derfor har Juridika Innsikt i en serie artikler sett nærmere på digitaliseringens konsekvenser for rettssikkerheten. Denne artikkelen tar for seg endringene i advokatbransjen. I kommende artikler vil vi se nærmere på domstoler og forvaltning.

Noen håper denne digitaliseringen av jussen endelig vil gi «juss til alle» og sikre nærmest full rettssikkerhet. Andre frykter nye klasseskiller

Krystallkuler og advokatens rolle i en jussteknologisk verden

Advokatene må lære seg å leve med en stadig mer digitalisert domstol og automatisert forvaltning, samtidig som deres egen hverdag utstyres med teknologi. Etter at koronasituasjonen oppstod, har mange rettssaker vært gjennomført som videokonferanser. Nye spørsmål oppstår, som å forhindre at tekniske utfordringer preger sakens utfall. 

Advokaten må være vaktbikkje for at lov og rett overholdes og opprettholdes også i en ny teknologisk æra. Det kan bli viktig å få innsyn i hvilke algoritmer dommeren benyttet seg av, og hvor mye dommeren lente seg på en maskinlærende prediksjon i avgjørelsen. Det kan bli en advokatoppgave å avdekke svakheter og biaser i programmer forvaltningen utvikler. På samme måte som NAV-skandalen viste nødvendigheten av kunnskap om EØS-retten, kan kunnskap om teknologi bli like sentral i nær fremtid. Står den tradisjonelle advokatrollen for fall? Det finnes grunn til å spørre – og vi har spurt noen av landets ledende eksperter på feltet. 

Både i Norge og særlig i utlandet har nye selskaper begynt å konkurrere direkte og indirekte med advokatbransjen om de store pengene

Det er vanskelig å spå, sier alle ekspertene Innsikt har snakket med, men tre tendenser finnes i alles krystallkuler:   

  • Automatiserte tjenester (som testament- og aksjeselskapsmaler) 
  • Advokatnettverk (Uber-modell) som utfordrer advokatbyrået og partnerskapsmodellen
  • Bransjeglidning mot revisjon og tech, særlig hvis advokatloven liberaliseres. 

Automatisering: Advokatenes inntektskilder spises opp 

La oss ta disse tre trendene fra toppen. Inntjeningen i advokatverdenen er presset fra mange sider og var det allerede før koronakrisen og økonomisk nedtur. Både i Norge og særlig i utlandet har nye selskaper begynt å konkurrere direkte og indirekte med advokatbransjen om de store pengene. Det svenske selskapet Insiderlog tilbyr for eksempel automatisert overvåking av all innsiderelevant informasjon. Ved mistanke om innsidehandel kan man dermed bare be om en utskrift. Den kan erstatte en lang, og for advokatene svært fakturerbar, gransking.  Det samme når Trondheims-baserte Signicat automatisk går gjennom selskap og prosjekter for å sjekke om de oppfyller alle kravene i hvitvaskingsreglene. Det kan erstatte timene til mang en husjurist i store selskaper.

Insert image here

Nicholas Hawtin.

– Nå kommer løsningene for å masseprodusere juristenes tilsynsoppgaver, sier Nicholas Hawtin i Think LegalTech, et dansk firma som kobler ny juridisk teknologi med kunder i hele Norden. Han antyder at legal tech ikke lenger kommer fra jussbransjen, men har blitt en egen bransje som selger sine tjenester direkte til næringslivet, og både vil erstatte, utfylle og presse prisene og lønningene til både internadvokater og eksterne advokatfirmaer.  

– Juristene har ekspertisen, men bedriftene har behovet. Det er bare snakk om tid før balansen svinger, sier han. 

– En gransking er jo som bursdag og julaften på en gang for et advokatbyrå, men med nok data og riktig verktøy kan altså enn app i realiteten sjekke et firma automatisk.  Advokatene vil nok  raskt gå fra å bake rugbrødet selv, til å koordinere andres baking, sier han. 

En gransking er jo som bursdag og julaften på en gang for et advokatbyrå, men med nok data og riktig verktøy kan altså enn app i realiteten sjekke et firma automatisk. 

– Nicholas Hawtin, Think LegalTech

Advokatnettverk: Utfordrer tradisjonelle advokatfirmaer

Står selve partnermodellen for fall? En utfordrer er såkalte virtuelle advokatfirma, plattformselskaper som kobler klienter og advokater uten fordyrende mellomledd. Den nederlandske advokaten Daniel van Binsbergen har for eksempel stiftet Lexoo, et globalt advokatnettverk der også norske advokater er med.

Insert image here

Daniel van Binsbergen.

– Vi tilbyr et reelt alternativ til de tradisjonelle advokatfirmaene, og fordi man «hopper over» partnere, tjener advokatene på vår plattform mer eller like mye per time som før, mens klientene betaler mindre, sa han til Innsikt på sitt norgesbesøk. Kall det gjerne advokatenes svar på deletjenestene Airbnb og Uber.

– Jeg tror den store disrupsjonen for de tradisjonelle advokatfirmaene vil skje når de nettbaserte advokatnettverkene gjør sitt inntog for fullt i Norge, sier Tale Skjølsvik, professor i teknologiledelse og prodekan ved Fakultetet for teknologi, kunst og design ved OsloMet. Skjølsvik har doktorgrad i strategi, bakgrunn som konsulent og forsker på kunnskapsintensive bransjer, inkludert forskning på advokatbransjen i USA og Storbritannia.

Fordi man «hopper over» partnere, tjener advokatene på vår plattform mer eller like mye per time som før, mens klientene betaler mindre

– Daniel van Binsbergen, leder, Lexoo

– Men foreløpig er ikke de store kundene internasjonalt interessert i totalløsninger fra slike selskaper. De ønsker dem kun for enkelte deler av advokatbruken, sier forskeren. 

– Dette kan imidlertid snu etter koronakrisen, når både advokater og kunder ser at man kan løse både kontorsituasjon og samhandling på nye måter, og som følge av at mange store selskaper vil oppleve et større press på å redusere kostnader, sier Skjølsvik.

Norge er ifølge henne ennå bare i den første av tre faser som advokatbransjer i andre land har gått gjennom, mens advokatenes Airbnb, advokatnettverkene, er tredje fase.  I første fase er ting «som de alltid har vært», det vil si at de store advokatkontorene holder til i lokaler forbundet med prestisje, som dyre kontorer på Aker Brygge med resepsjon og advokatsekretærer og partnere som har inntekt fra prosentandel av inntjeningen.

Den store disrupsjonen for de tradisjonelle advokatfirmaene vil skje når de nettbaserte advokatnettverkene gjør sitt inntog for fullt

– Tale Skjølsvik, professor i teknologiledelse, OsloMet

Frilanserklassen og bransjeglidning

Utviklingen med en langsom «frilansifisering» er kjent fra andre bransjer som media, transport og hotell. Advokatbransjen i USA har allerede opplevd dette. Det amerikanske advokatselskapet Bliss Laywers oppsto som et nettverk for kvinnelige frilansadvokater. I februar i år ble de kjøpt opp av Axiom, et selskap som er blitt globalt ledende på å søke å tilby advokattjenester på nye og alternative måter. Modellen til Bliss var opprinnelig basert på at mange kvinnelige jurister ønsket nettverksbaserte løsninger fordi den tradisjonelle strukturen i de store advokatselskapene er vanskelig å kombinere med omsorg for barn. 

Insert image here

Tale Skjølsvik.

Andre bransjer enn advokatselskapene selv vil tilby sine egne advokattjenester, sier Skjølsvik. Spesielt hvis den ventede advokatloven opphever rettsrådmonopolet (prosessmonopolet).  Det gjelder blant annet revisjons- og konsulentselskaper. Men  siden advokatselskapene selv også tilbyr pakkeløsninger med revisjon og andre tjenester til klienter, kan denne glidningen gå begge veier. 

Internjurister er også en trussel for advokatbransjen som sådan; 

– Internasjonalt ser man en vekst i interne juridiske avdelinger, og andre steder har de utfordret advokatbransjen, sier Skjølsvik. 

– Behovet for advokater som også innehar annen kompetanse og kunnskap enn juss. Vil øke. Vi ser allerede en trend i utdanning hvor juss kombineres med annen kompetanse, som for eksempel BIs «økonomjurister», sier hun. Tech er et annet fag hun tror vil blande seg med jussen i årene som kommer.

I første fase er ting «som de alltid har vært», det vil si at de store advokatkontorene holder til i lokaler forbundet med prestisje, som dyre kontorer på Aker Brygge med resepsjon og advokatsekretærer og partnere som har inntekt fra prosentandel av inntjeningen. 

Digital rettsusikkerhet

Hvis juristoppgaver overføres til andre bransjer enn advokathusene og de juridiske avdelingene, kan det føre til at rettssikkerheten øker fordi tilsynet med regelverk og compliance blir automatisert og dermed potensielt «allestedsnærværende».  Det kan også føre til at den faller fordi appene ikke tenker helhetlig, men kun på ett og ett regelverk eller overser feil og mangler som en advokat ville oppdaget.  

Det samme dilemmaet oppstår når programmer overtar juristenes vurderinger. Firmaene utvikler programmer som kan håndtere, sortere og vurdere store mengder dokumentinformasjon. Programmert rett kan dette føre til at flere vurderinger følger et til enhver tid oppdatert lovverk, og anvendes overalt, også steder der det før ikke var tid til å bruke jurister. Men om det er programmert feil, eller én vurdering gjøres i stedet for mange tusen, kan det også føre til kjempefeil – og altså redusert rettssikkerhet.

Det er mange med behov for advokathjelp som i dag ikke får det

Merete Nygaard, leder, Lexolve 

Flere enn før får advokathjelp

I denne artikkelserien ser Juridika Innsikt nærmere på flere av disse nye dilemmaene. Mange av dem vil forekomme i domstoler, forvaltning og ikke minst i rettshjelp, som med digital teknologi vil kunne nå ut til mange flere enn før. Mange advokatfirmaer tilbød gratis hjelp til store grupper og la ut digitale svar på enkelte typer spørsmål under krisen, som en del av dugnaden. Noen vil også si det fungerte godt for markedsføring og omdømmebygging, men uansett har digital teknologi gjort det mulig å tilby flere råd, til flere folk, nesten helt gratis. 

Insert image here

Merete Nygaard.

– Det er mange med behov for advokathjelp som i dag ikke får det, så endringene i bransjen kan føre til et økt tilbud som kan nå flere, sier Merete Nygaard, tidligere Wiersholm-advokat, som i dag driver legal tech selskapet Lexolve. Hun er dermed en av dem som representerer «robotene som kommer». Det store spørsmålet for mange av dagens advokater er om robotene vil erstatte dem eller utfylle dem.

Roboter som tar det kjedelige arbeidet

En av tesene er at robotene blir advokatenes slaver; det er bare det nitide, repetitive arbeidet advokater gjør, som skal erstattes. Skjølsvik håper fremtidens advokater kan vie seg til «analysene og de utfordrende spørsmålene» – eller som BAHR-partner Svein Gerhard Simonnæs uttrykker det: «Nå får advokatene det mer gøy på jobben!» 

Den virkelige gamechangeren vil være når selve utarbeidelsen av dokumentene gjøres med AI.

Jim Runsten, advokat og leder av advokatfirmaet Synch

Ellen Schult Ulriksen, leder for Haavinds avdeling for restrukturering og insolvens, sa om deres «konkursrobot» at den gjorde «tidkrevende rutinearbeid som vi er glade for å kunne sette bort til maskinene». 

Men det finnes unntak:  Advokatfirmaet Synch  har satset hardt på teknologi og derfor droppet partnerskapsmodellen til fordel for aksjeeiere. 

Insert image here

Jim Runsten.

– Vi mener det sørger for at alle tar mer ansvar for innovasjon enn i et advokatfirma med partnere sier Jim Runsten, advokat og leder av advokatfirmaet Synch, som ble etablert av ham og andre i 2014. Han mener partnerskapsmodellen ikke nødvendigvis står i veien, særlig ikke i små selskap.

– Men i et firma med mange partnere  har du en større miks av personer som ikke nødvendigvis er enige om strategi og fokus, sier han

Synch tester ut AI (kunstig intelligens) som skriver dokumenter.

– Til nå har det handlet om å få papirløsninger digitalt. Den virkelige gamechangeren vil være når selve utarbeidelsen av dokumentene gjøres med AI. Du begynner på et utkast også skrives resten av vilkår og fraser inn ved hjelp av AI, sier han.

Runstens kollega, Synch-jurist Dena Dervanovic tror AI vil redefinere hvordan advokater jobber, men ikke erstatte advokatene. 

– Vi kommer ikke lenger til å gi det allmenne, litt kjedelige arbeidet til advokatfullmektigene, men heller vie oss til de mer komplekse spørsmålene. Hun tror imidlertid ikke at «bots vil erstatte advokater». 

– Du kan ikke få svar på saken din med et søk alene. Du må kunne tolke loven, gjøre vurderinger og bedømminger. For å si det slik, «Tools can only take us that far». Digitale virkemidler kan føre til høyere effektivitet, men vil ikke nødvendigvis gi juridisk innsikt i den konkrete saken. Da hadde vi jo ikke trengt å ta jussutdannelse. Spørsmålet må settes i kontekst, i det konkrete tilfellet. Kontekst er hele kunsten, sier hun.

En tenkt, fremtidig kunstig, juridisk intelligens, påpeker Dervanovic, er uansett lenger unna enn vi tror.

Insert image here

Dena Dervanovic.

– Først må man få omsatt lovtekst til algoritmer på en adekvat måte. I tillegg er det et spørsmål om det er mulig å oppnå den grad av tenkning og vurderinger som kreves – og oversettelsesproblematikk, forklarer hun.

Og selv om det er mulig, er det dyrt. 

– Jeg kan ikke se at det vil være investeringsvilje til utgiftene det vil måtte kreve. Menneskelige advokater vil derfor være involvert i lang tid fremover.  

Selv om man skulle mestret både programmering- og investeringsaspektet, venter enda et, tredje hinder, nemlig etiske aspekter og beslutningstagning.

– Vi har sett det når det gjelder hvordan en selvkjørende bil skal ta beslutninger. Hvis det skjer en kollisjon – skal bilen kunne velge mellom å kjøre på en barnevogn og en gammel dame? Hvilken etikk skal ligge til grunn? Mennesker er forutinntatt, det gjelder også advokater. De er mennesker, sier hun. Og slik vil det altså forbli. 

Men selv om ikke advokatene vil bli byttet ut i overskuelig fremtid, kan behovet for dem falle, og prisen for dem presses. En annen tese er nemlig at robotene kan gjøre det advokater i dag får god timelønn for å gjøre, noe modellen til LIGL antyder

Du kan ikke få svar på saken din med et søk alene.

Dena Dervanovic, jurist i Synch

Nygaard mener det kan bli en nedskalering i hvor mye man trenger advokater i fremtiden. 

– Med gode teknologiske verktøy vil det ta mindre tid å forstå og løse klientens juridiske behov, som igjen kan få én av to konsekvenser: Det blir enten behov for færre advokater, eller flere selskaper vil få tilgang på juridisk hjelp. Jeg håper og tror på det siste, sier hun. 

Konservativ advokatbransje, men snøballeffekten kan raskt snu alt 

Med utsikt til å miste jobb og fakturerte timer, kan man kanskje forstå hvorfor det har tatt tid for legal tech å slå igjennom i advokatverdenen. Samtidig virker endringen uunngåelig, men også full av nye vekst- og inntektsmuligheter. Og hvis ikke advokatene gjør det vil noen andre gjøre det. Hvorfor går det så tregt? Hvorfor er Norge ennå bare i det Skjølsvik kaller disrupsjonens første fase? 

– Jurister er holdt for å være konservative og ikke spesielt frempå når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Legal tech vil gi store endringer og få omfattende konsekvenser for advokatbransjen. Flere arbeidsprosesser vil bli erstattet av kunstig intelligens, og det ligger i sakens natur at det ikke er advokatene selv som pusher på for en raskere utvikling, svarer NTNU-professor Arne Krokan. Han er sosiolog med teknologisk endring som spesialitet. 

Krokan siterer en forfatter som skal ha sagt at «hvis hestene hadde fått bestemme, så hadde vi aldri hatt biler». 

– Og da kan en jo tenke seg hvordan det blir dersom advokatene får bestemme. Da er det ikke sikkert at utviklingen av legal tech går spesielt raskt.

«Hvis hestene hadde fått bestemme, så hadde vi aldri hatt biler».  Og da kan en jo tenke seg hvordan det blir dersom advokatene får bestemme. Da er det ikke sikkert at utviklingen av legal tech går spesielt raskt.

Arne Krokan, professor i sosiologi, NTNU

Men hestene bestemmer ikke. Skjølsvik påpeker til og med at utviklingen kan snu raskt, selv om det har tatt lang tid til nå. 

– Når først ett selskap gjør større investeringer og starter endringer, vil flere følge etter. Det har man sett i USA, der digitaliseringen er kommet lenger. Advokatbransjen bør begynne å se på alternative betalingsmodeller, før andre gjør det for dem. For den dagen ett av advokatfirmaene selv, eller en utfordrer, tilbyr tjenestene billigere, risikerer man en rask spiral nedover for advokattimeprisen, sier Skjølsvik. Hun kaller det «snøballeffekten». 

– Derfor er det tilbakeholdenhet som er faren for advokatbyråene i dag, ikke ny teknologi.

Insert image here

Andrew Arruda.

Andrew Arruda, CEO i legal tech Ross Intelligence, sa noe lignende på sitt norgesbesøk på Future Lawyer-konferansen i 2018:

– Kunstig intelligens vil ikke erstatte advokater; advokater som bruker kunstig intelligens vil erstatte advokater som ikke gjør det, sa han. 

Både Nygaard og Skjølsvik tror vippepunktet som får snøballen i gang, kommer når presset fra klientmassen er stort nok – og at koronakrisen har fremskyndet vippepunktet. 

Insert image here

FØRSTE FASE: Advokatkontorene har fortsatt gjeve adresser i de store byene. Det er et tegn på at man bare er i første fase av digitaliseringen, sier Oslo Met-forsker Tale Skjølsvik. Bildet av Vika/Aker Brygge Foto: Sigurd Rage / Flickr

Kunstig intelligens vil ikke erstatte advokater; advokater som bruker kunstig intelligens vil erstatte advokater som ikke gjør det. 

Andrew Arruda, leder, Ross Intelligence

Norge er i første av tre faser 

Skjølsvik ser altså for seg at advokatbransjen i Norge skal gjennom tre faser. Den første er automatisering av deler av de eksisterende arbeidsprosessene. 

– Her er vi nå, sier hun. Advokatfirmaene tar i bruk verktøy som gode søkefunksjoner, dokumentautomatisering eller algoritmer som går over store mengder data, for å effektivisere arbeidet sitt. Dokumentautomatiseringen som BAHR Leap produserer, er et eksempel. 

I neste fase tror hun vi ser strukturelle endringer som muliggjør større teknologisatsing og endrer advokatenes arbeidshverdag. 

– Da må partnerskapsmodellen bort, sier hun. Partnerskapsmodellen har hindret gjennombrudd: Advokatene tjener penger per time de fakturerer kundene, og partnerne, advokatfirmaets eiere, tjener altså mer jo flere timer advokatene jobber – ikke jo færre. I tillegg blir investeringsviljen lav. Til slutt kommer fase tre – da vil man endre hele jussøkologien med virtuelle advokatfirmaer. 

– Det handler om organisasjonsstruktur, kultur og ledelse. I vår kartlegging av advokatene så vi at IT-ekspertene deres var «på», mens partnerne ikke var det. 

– Advokatene jobber beinhardt og målrettet over flere år for å bli partnere.  Når man endelig har klart det, glemmer man, i motsetning til andre ledere, overordnede strategi- og investeringsmodeller for selskapet. Siden overskuddet går til partnerne, blir det sjelden mye kapital igjen i selskapet, sier Skjølsvik. 

Men for å få på plass  nye teknologiske løsninger, må partnerne avstå fra utbytte. Ingen har lyst til å være den «generasjonen» partnere som mistet muligheten til å ta ut utbytte. Men da blir heller ingen den første «generasjon» til å høste fordelene av å investere i teknologi. 

Den nye advokattimeprisen 

En av grunnene til at ekspertene råder advokatene til å være forberedt på dette, er at nye prismodeller kan være rundt hjørnet. I nær fremtid kan klientene komme til å betale for selve løsningen av sakskomplekset, ikke for arbeid per time - litt som når en snekker  avtaler prisen for en ferdig vegg i stedet for pris per time. 

En dytt i denne retningen er verktøyet Legal Hero, som tilbys av en dansk legal tech-gründer.  Legal Hero er et dashbord med «taksameter» for å se hva advokaten har gjort fra time til time.  

– Altfor mange opplever juristens arbeidstid som en «black box». Man aner ikke hva som skjer der inne, sier Hawtin. 

I fremtiden kan man også se for seg advokattjenester som abonnement, ikke ulik modellen til Help. 

Ved å nøle og vente med å ta i bruk teknologi, kan advokatbransjen risikere et «Kodak-øyeblikk»: å falle raskt fra store høyder. 

Kodak-øyeblikk og veien videre

Man kan se på ny teknologi som en trussel i bransjen, men mange mener at den virkelige trusselen er advokatene selv. Ved å nøle og vente med å ta i bruk teknologi, kan advokatbransjen risikere et «Kodak-øyeblikk»: å falle raskt fra store høyder. 

– Det er ikke techutviklingen som vil være undergangen, men en manglende omlegging, sier Skjølsvik. 

– Legal tech er i en rivende utvikling internasjonalt. Dersom norsk advokatbransje ikke følger opp, kan vi risikere at kundene begynner å benytte seg av løsninger og tilbud fra andre land. Worst case-scenarioet er at norsk rett forsvinner ved at norske advokattjenester outsources. Det vil gå utover rettsikkerheten. Om rettsikkerheten er truet av denne utviklingen, sier hun, avhenger derfor av hvordan de neste årene forandrer advokatbransjen.  

Marianne Reinertsen er forfatter av en serie om legal tech på Juridika Innsikt. Marianne Reinertsen studerer master i rettsvitenskap og er programleder for jusspodkasten Er Det Lov?