Innsikt-serie ble seminar: Den Gode, Kritiske og Lykkelige jurist

Innsikt-essayene Den gode, kritiske og lykkelige juristen er blitt seminar. Juristens rolle i samfunnsmaskineriet skal under lupen når jussprofessor Kristin Bergtora Sandvik presenterer sine uformelle undersøkelser av juristenes nytteverdi i samfunnet og juristenes kritiske sans (eller mangel på sådan) og hva jobb-lykke er for jurister.

Under tittelen "The Good, The Critical and The Happy" invitererer Institutt for kriminologi og rettssosiologi til et seminar 31. oktober der jussprofessor Kristin Bergtora Sandvik – jurist som selv forsker på juristene – skal snakke litt om det foreningen kaller "utfordringene som profesjonen møter på 2020-tallet".

Tema bygger på en essay-serie i tre deler som Juridika Innsikt har trykket over to år.

Hva er en god jurist - og hva gjør juristene godt for samfunnet

Den første teksten handlet om Den Gode Jurist (2020), hvem som forstår jussen og hører til i den. En gang i tiden fikk ikke kvinner, lavere middelklasse og arbeiderklasse høye stillinger i jussen. I vår tid har det vært diskutert om norske jusstudenter med minoritetsbakgrunn er "gode nok".

Noen høydepunkter fra essayet om en god jurist inkluderer poengene om at

• Juristene ser seg ofte som «gode» moralsk sett fordi de fyller rollen som rettsstatens forsvarere eller nøkkelaktører i markedsøkonomien.

• Befolkningen har derimot utbredt folkelig skepsis til juss og jurister og elsker nyheter om advokater som snyter klienter eller smugler narkotika og jussprofessorer som krangler offentlig om kontorer.

• Juristenes kan være en slags lim i samfunnet, tillitsbærere og garantister rasjonelle og effektive byråkratier og fungerende markeder. Men Norge eksepsjonelt høy advokattetthet

• Skepsisen er gammel. Matz Rytter, Norges første heltidsprokurator, ble i 1618 ilagt jern for å «bevæge Folk til stevninger, Klammer og Vidtløftighed». (I 1736 kom krav om juridisk utdanning).

• Det er ikke dokumentert noen form for organisert juristmotstand under andre verdenskrig og i krigsoppgjøret etter 1945 mistet mange advokater bevilgningen for medlemskap i NS

• Menneskerettigheter, miljøvern og humanitære kriser har også skapt nye muligheter og rollemodeller for juristene som moralske entreprenører - men de kan også anklages for å vokte om eget monopol og slå mynt på andres konflikter.

• Dommere og nasjonale domstoler har høy tillit i befolkningen, men advokater har dårlig omdømme og lav tillit i befolkningen.

• Mye glasstak: I 1890 avla Maren Cathrine Dahl som første kvinne juridisk embetseksamen, men hun fikk aldri jobb som jurist og hun var ansatt i skolen til sin død i 1906. Frem til første verdenskrig var nynorsk forbudt å skrive i juss. På 2000-tallet er forventning om dårlig norsk blitt brukt mot barn av innvandrere.

• Studiet var åpent før 1990-tallet, men nå er det snakk om«østlandsbølge» av studenter fra Oslo og Bærum: «Flittige studenter med lik sosial bakgrunn fra de store byene.» Og barn av jurister, får ofte de høyeste inntektene og de mest ansette posisjonene og stor Oslo-dominans i mange av jussens kjerne-institusjoner, som Høyesterett.

Tenker juristene kristisk?

Den Kritiske Jurist (2020) tok utgangspunkt i den norske NAV-skandalen og vurderer om og når juristene må vurdere selv, og når de bare kan følge rettspraksis og kotyme. Refleksjonen er på mange måter hverdagsversjonen av en tidligere Juridika-serie om "Jussens Helter", av Hans Petter Graver, der han trekker frem 12 jurister fra historien og nåtiden, som har stått opp for retten, og sin egen overbevisning, også under tungt press, som under diktaturer, sosialt press og i krig.

Noen høydepunkter fra essayet om kritisk jurist-tenking inkluderer poengene:

• Kritisk tenkning, der det har utviklet seg gruppetenkning, krever sivilt mot.

• I jussen er ikke «nyanserte konklusjoner» nødvendigvis god praksis.

• I samfunnsfag og humaniora er teori og praksis for ‘kritisk tenkning’ fundamentalt for utdanningen. I den juridiske utdanningen er evnen til å tilegne seg juridisk metode og utføre regelbundet analyse som har stått sentralt, og de kan lage lydige og konforme tjenesteytere

• Juristens redskap og våpen er språk. Klarspråk er derfor viktig for kritisk tenkning

• Jurister er samfunnselite med liten forståelse for koblingen mellom juridisk og sosial makt. 

• Et mer mangfoldig ellerkvinnedominert juristkorps innebærer ikke automatisk økt evne til kritisk tenkning

Når er jurister lykkelige?

Den Lykkelige Jurist (2022) viser at juristlykken er litt forskjellig fra dommere til advokater og akademikere – men at den egentlige juristlykken er å «løse kompliserte, juridiske floker» og elske faget, språket og jussens institusjoner.

En annen lykkelig jurist fra populærkulturen er vår nåværende justisminister, Mehl, uforglemmelig der hun mottar «æressabel» og utropes til vinner av realityserien Kompani Lauritzen 2022.

Faksimile fra Den Lykkelige Jurist.

– Jeg ble inspirert da jeg leste om Den gode jurist og Den kritiske jurist på Juridika Innsikt

Ida Gundersby Rognlien, postdoktorstipendiat ved Institutt for offentlig rett

Forrskermøte, men åpent for alle

Det er Nordisk sosialrettslig nettverk, som arrangerer møtet i sin serie møter mellom nordiske kolleger.

– Jeg ble inspirert da jeg leste om Den gode jurist og Den kritiske jurist på Juridika Innsikt, og inviterte Kristin til videre diskusjon i Nordisk sosialrettslig nettverk, sier initiativ-taker Ida Gundersby Rognlien, postdoktorstipendiat ved Institutt for offentlig rett på Det juridiske fakultet i Oslo.

Serien interesserte henne fordi sosialrettslige forskere blant annet arbeider med forholdet mellom makt, mangfold og hvilke områder og personer som gis – eller ikke gis rettslig oppmerksomhet, sier hun.

Møtet åpent for alle – både jurister og de som elsker og hater dem.

Praktisk informasjon

Møtet er 31. okt. 2022 14:00–15:00 på Zoom.

Zoom-lenke: https://uio.zoom.us/j/63045189775?pwd=ZG5SdWVqNW10YVhUVUNtbjRkL3lzdz09

Meeting ID: 630 4518 9775Passcode: 526043

Påmelding ikke nødvendig.

Mer om juristens roller.

Robert Mood på Juridika Innsikt: Hva er Jusskultur

Høgberg, Alf Petter, and Jørn Øyrehagen Sunde. Juridisk metode og tenkemåte. Universitetsforlaget (2019).

Eriksen, Christoffer Conrad. Kristikk. Universitetsforlaget (2016).

Hans Petter Graver. Hva er rett. Universitetsforlaget (2011)

Mer om juristenes roller

Hans Petter Gravers serie om Jussens 12 helter