Innsikt

Kvinnene som smadrer jussens glasstak

Insert image here

KVINNER I SVART KAPPE: I 2004 ble Høyesterett satt for første gang med kun kvinnelige dommere. Fra venstre Karin Bruzelius, Karenanne Gussgard, Liv Gjølstad, Kirsti Coward og senere justituarius Toril Marie Øie. Saken handlet om ærekrenkelser. Foto: Heiko Junge / NTB SCANPIX

Lesetid ca. 9 minutter

Søndag 8. mars ble kvinnedagen markert. Norges første kvinnelige jurist fikk ikke jobb som jurist, men 130 år senere ledes Høyesterett av en kvinne. Likevel har Norge aldri hatt en kvinnelig Regjeringsadvokat eller Riksadvokat. Jenter i jussen tjener langt mindre enn gutta, og toppen av advokatbransjen er dominert av menn.

«Ja, – nu skal jo damer blive alt mulig. Nu skal de blive embedsmænd også».

Det var refrenget Norges første kvinnelige jurist, Maren Cathrine Dahl, fikk høre da hun søkte jobb etter sitt embetsstudie i 1890. Hun var 35 år og nyutdannet, men møtte en vegg av motstand som hun beskrev i essayet «Om kvindelige Juristers Stilling her i Landet». Ikke en gang «en kontorstilling på landet» klarte Dahl å få. Til slutt endte hun som lærer i folkeskolen og ble der livet ut.

130 år senere er «kvindelige Juristers Stilling» en helt annen. Kvinner er i flertall på jusstudiet, de utgjør nesten halve Høyesterett, hver tredje dommer og hver fjerde advokatpartner. Kvinner er alt fra jussprofessorer til politisjef og sivilombudsmenn.

«Ja, – nu skal jo damer blive alt mulig. Nu skal de blive embedsmænd også». 

Fra «Om kvindelige Juristers Stilling her i Landet» av Maren Cathrine Dahl

Dette skyldes de kvinnelige pionerene som har knust glasstak etter glasstak, fra den første advokat Elise Sem til den første justitiarius Toril Marie Øie.

Råd fra Toril Marie Øie: Vær tydelig og stol på egne evner

Insert image here

LEDER HØYESTERETT: Toril Marie Øie er første kvinne i jussens høyeste posisjon. Foto: @norges_hoyesterett på Instagram

– Jeg synes det er fint dersom jeg kan bidra til å styrke oppfatningen om at det er like naturlig med en kvinne som en mann i sentrale juridiske posisjoner og i samfunnslivet for øvrig, sier Øie selv på spørsmål om hvordan det føles å ha besteget selve jussens fjelltopp”.

Det er like naturlig med en kvinne som en mann i sentrale juridiske posisjoner

Toril Marie Øie, justitiarius

– Har du et råd til kvinnelige jurister?

– Jeg har det samme rådet til kvinner som til menn: Vær tydelig og synlig. Jobb hardt og gjør en god jobb; bygg på dine sterke egenskaper. Stol på egne evner og ikke vent på at noen tar kontakt, sier hun.

Kvinnelige juristers hall of fame

Juridika Innsikt har i anledning kvinnedagen 2020 sanket inn og samlet jussens kvinnelige pionerer fra ulike historiske arkiver. Her følger en kronologisk presentasjon av kvinnene som nådde ulike milepæler, fra den første juristen til den foreløpige siste i rekken, vår første kvinnelige sivilombudsmann.

Første kvinnelige:

Navn

År

Jurist

Maren Cathrine Dahl

1890

Advokat

Elise Sem

1904

Aktor

Elise Sem

1905

Høyesterettsadvokat

Elise Sem

1912

Dommer (midlertidig)

Ruth Sørenson

1913

Justisminister

Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer

1965

Høyesterettsdommer

Lilly Helena Bølviken

1968

Dr. juris

Lucy Smith

1981

Politimester

Ann-Kristin Olsen

1983

Statsadvokat

Ellen Holager Andenæs

1983

Professor i rettsvitenskap

Lucy Smith

1987

Leder av Lovavdelingen

Kirsti Coward

1988

Dekan ved et juridisk fakultet

Hege Brækhus (UiT)

1988

Styreleder i Advokatforeningen

Bjørg Ven

1994

Dommer i EMD

Hanne Sophie Greve

1998

Managing partner i en av «de fire store»

Susanne Munch Thore (Wikborg Rein)

2011

Generalsekretær i Advokatforeningen

Merete Smith

2013

Justitiarius

Toril Marie Øie

2018

Dekan ved juridisk fakultet i Oslo

Ragnhild Hennum

2019

Sivilombudsmann

Hanne Harlem

2020

Som vi ser, er det likevel viktige poster igjen å fylle av fremtidige pionerer, ikke minst Regjeringsadvokat og Riksadvokat.

Norge hadde en av Europas første kvinnelige advokater

Av de aller første pionerene, står advokaten Elise Sem i en særklasse.

Insert image here

ADVOKATPIONER: Elise Sem var i en klasse for seg. Hun ble både Norges første kvinnelige advokat, første kvinnelige aktor og høyesterettsadvokat. Foto: Oslo Museum/Wikipedia

– Hun var Norges første kvinnelige advokat og høyesterettsadvokat. Hun var virkelig litt av en kvinne, sier Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith, som forøvrig selv ble den første kvinnelige generalsekretær i Advokatforeningen i 2013.

Sem var til og med en av Europas aller første kvinnelige advokater, sammen med blant annet franske Olga Petit og Jeanne Chauvin (1900), nederlandske Adolphone Kok (1903), danske Henny Magnussen og russiske Katarina Fleyshyts.

Fortjener en gate oppkalt etter seg

Sem var selv med å presse frem loven som tillot kvinner å åpne sakførervirksomhet, og hun åpnet selv den første så snart den var vedtatt. I 1906 ble hun, ifølge Merete Smiths bloggpost om Elise Sem, også Norges første kvinnelige aktor. Det skjedde i en overgrepssak i Kristiania meddomsrett, der en politioverkonstabel hadde forgrepet seg på en prostituert kvinne. Sem både førte og vant saken. I 1912 ble hun til og med den første kvinnelige høyesterettsadvokaten.

– Jeg synes det er underlig at hun ikke er mer kjent. Kanskje har det å gjøre med at hun er kvinne. Vi burde oppkalle en gate etter Elise Sem, synes Smith.

Sem har forøvrig også gitt navn til Juristforbundets mentorprogram for kjønnsbalanse i advokatpartnerskap, Elise Mentor.

– Vi burde oppkalle en gate etter Elise Sem

Merete Smith

Lucy Smith gikk foran i akademia

Merete Smith er selv datter av en annen pioner, Lucy Smith. Lucy Smith var landets første kvinnelige dr. juris, juss professor og universitetsrektor. Likevel var det først i 2019, etter 208 år, at UiOs juridiske fakultet fikk sin første kvinnelige dekan i Ragnhild Hennum. Norges aller første kvinnelige leder av et juridisk fakultet var imidlertid Hege Brækhus, som ble leder for instituttet (som nå heter fakultet) i 1988, etterfulgt av Trude Haugli et tiår senere.

Slutt på “Høyst ærverdige herrer” etter Lilly Bølviken

Insert image here

DOMMERPIONER: Lilly Helena Bølviken fikk advokatene til å endre sin åpningsreplikk da hun i 1968 ble landets første kvinnelige høyesterettsdommer. Foto: Oslo Museum/Wikipedia

Norges første kvinnelige (midlertidige) dommer, Ruth Sørenson, ble utnevnt i Hammerfest i 1913. Norges første fast ansatte kvinnelige dommer ble utnevnt i 1921, men den første kvinnelige høyesterettsdommer kom først i 1968. Det var Lilly Helena Bølviken. Da hun startet i jobben, måtte advokatene endre sin åpningsreplikk fra «Høyst ærverdige herrer, rikets øverste dommere» til «Høyst ærverdige rett. Rikets øverste dommere». Det skriver Domstol.no, som også kan forteller at kvinneprosenten i domstolen i 1999 var 22 prosent, mot dagens 39 prosent. Siden det utnevnes omtrent like mange kvinnelige dommere som mannlige, forventes tallet å nå 50 prosent.

Kvinnekamp om advokatpartnere

Likevel gjenstår mange slag for kvinner som ønsker full likestilling, ikke minst i advokatbransjen. Menn dominerer fortsatt ganske enerådende i toppen av bransjen. Det finnes ulike målinger, men de fleste angir andelen kvinnelige partnere i advokatbransjen til 20-25%, og mindre hvis man kun regner forretningsjuss. Tallet har riktignok økt fra rundt 10% i 2015, men fortsatt brukes nyhetstitler som «Se - et firma med flertall av kvinnelige partnere». I Finansavisens årlige advokatkåring glimret kvinnene med sitt fravær - med noen hederlige unntak.

Tidligere kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande tok da også nylig opp kvinneandelen i advokatbransjen som et problem. DNB er blant jurist-arbeidsgiverne som nå har satt konkrete mål for å øke kvinneandelen av jurister internt. Hans Henrik Klouman, juridisk direktør i Equinor, skapte debatt da han nylig varslet i DN at Equinor ikke vil gi rammeavtaler til selskaper med for få kvinnelige advokatpartnere. Dette skapte debatt og høstet kritikk, blant annet fra Ylva Gjesdahl Petersen og Christian Petersen i henholdsvis Thommesen og i Wikborg Rein. De frykter slike krav fra klientene ender med en ren kvotering av de beste kvinnene, selv om de ikke er best skikkede kandidater til partnerskapet.

Ubevisst diskriminering

Siri Teigum fra Thommessen har som mange kvinnelige advokater pekt på «ubevisst diskriminering» i bransjen som en av årsakene til lav kvinneandel. Her får hun støtte av Susanne Munch Thore som i 2011 ble den første managing partner i en av “de fire store”, Wikborg Rein. I dag er Munch Thore partner i Arntzen De Besche og mener neste delmål må være at kvinner skal utgjøre 30 prosent av advokatpartnerskapene.

Insert image here

PARTNERPIONER: Susanne Munch Thore ble i 2013, i Wikborg Rein, første kvinnelige managing partner i et av de “fire store” advokatfirmaene. Foto: Kronprinsparets fond

– For å få det til trengs flere rollemodeller som de yngre kvinnene kan identifisere seg med. Menn må også heie frem de kvinnelige rollemodellene, sier hun.

I sin tidlige karriere så Munch Thore selv opp til juss professor Lucy Smith, forretningsadvokat Else Bugge Fougner og Elisabeth Wille, den første kvinnelige styreleder på Børsen.

– Kunder kan ikke bare si at advokatfirmaet må ha en policy for kvinnelige partnere. Kundene må faktisk også etterspørre de kvinnelige advokatene. 

Susanne Munch Thore, advokat og partner

I sin egen generasjon er hun stolt av blant annet Toril Øie, Merete Smith og Siri Teigum.

– Jeg tror ikke kvinneandelen står på at kvinnene i advokatfirmaene ikke vil bli partnere. Kvinner må oppmuntres til å ta mer ansvar og dyttes litt mer frem enn gutta fordi kvinner ofte sensurerer seg selv og er for selvkritiske. Kunder kan ikke bare si at advokatfirmaet må ha en policy for kvinnelige partnere. Kundene må faktisk også etterspørre de kvinnelige advokatene på de enkelte sakene, sier hun.

180.000 kroner i lønnsgap

Så hvor står kvinnekampen i jussen 8. mars 2020? Advokatforeningen har et utvalg for å fremme kvinneandelen i yrket, ledet av LO-advokat Tina Storsletten Nordstrøm, og Juristforbundet har et kvinneutvalg, ledet av NITO-advokat Farah Ali, som er opptatt av et lønnsgap. Juristforbundets nyeste lønnsundersøkelse viser at kvinnelige jurister i det private tjener 180.000 kroner mindre enn menn i samme stilling.

– Dessverre blir det færre og færre kvinnelige advokater jo høyere opp i systemet man kommer, og det skyldes blant annet at mange kvinner ennå må gjøre karriere på menns premisser.

Farah Ali, advokat og leder av Juristforbundets kvinneutvalg

Det stemmer med SSBs tall om at lønnen for kvinnelige jurister og advokater er 85 prosent av en manns lønn.

– Det innebærer at menns arbeid verdsettes mer enn samme arbeid fra en kvinne, og det er ikke bra nok, sier Ali.

– Dessverre blir det færre og færre kvinnelige advokater jo høyere opp i systemet man kommer, og det skyldes blant annet at mange kvinner ennå må gjøre karriere på menns premisser, sier hun.

Selv i 2020 gjenstår altså mye arbeid - og som Innsikts liste viser, er det fortsatt blanke felt å fylle for fremtidens kvinne-pioner i jussen.

Insert image here

Kilde: Juristen.no/Samordna Opptak

Insert image here

Kilde: Domstol.no

Insert image here

Kilde: Advokatbladet

Innspill eller reaksjoner? Send Innsikt-redaksjonen e-post