Dommerpost Luxemburg 13: Kroatia, euro og Schengen
Med virkning fra 1. januar i år, deltar EUs ferskeste medlem Kroatia også i eurosonen og Schengen-området. I denne ukens «Dommerpost Luxemburg» beskriver EFTA-dommer Per Christiansen opptakten til landets euro-tiltreden – og er innom både Tesla, mår og Bob Dylan på veien.
Kroatisk territorium har fra middelalderen av vært sterkt påvirket av fremmed innflytelse, først fra Ungarn, deretter fra Det ottomanske riket, så av Habsburg-monarkiet og Østerrike-Ungarn. Etter første verdenskrig var Kroatia en del av føderasjonen Jugoslavia, frem til Jugoslavia-krigene og etableringen av en selvstendig kroatisk stat i 1991. Kroatia hadde ikke noe selvstendig pengesystem før da. Dette kan ha medført en svakere følelse for det nasjonale pengesystem enn i eldre statsdannelser.
I perioden 1941 til 1945 organiserte Tyskland og Italia en kroatisk lydstat, blant annet med et eget pengevesen. Pengeenheten fikk navnet kuna, som er det kroatiske ord for mår. Navnet knyttes visstnok til tidligere tiders bruk av mårskinn som betalingsmiddel i disse områder. Da landet ble uavhengig, ble det forslått å innføre en egen kroatisk pengeenhet med navnet kruna (krone), som skulle avløse den jugoslaviske dinar. Kroatias nasjonalistisk orienterte president fra 1991 til 1999 ønsket ikke å bruke navnet krone, som var betegnelsen på Østerrike-Ungarns felles valuta frem til 1918. Ved å ta bort bokstaven r ble navnet kuna, som var i tråd med en tradisjon – men navnet kunne samtidig gi assosiasjoner til regimet under andre verdenskrig.
Ifølge Kroatias tiltredelsesavtale (2011) er landet forpliktet til å delta i EUs økonomiske og monetære union (ØMU) fra tiltredelsen. I samsvar med ØMU-reglene fritok imidlertid Rådet Kroatia fra forpliktelsen, så lenge landet ikke oppfylte kravene for tiltredelse til ØMU og den felles valuta. Disse krav gjelder prisstabilitet, holdbare offentlige finanser, valutakursstabilitet, langsiktig rentenivå og sentralbankens uavhengighet. Kommisjonen fant ved sin gjennomgang i 2022 at kravene var oppfylt, og Rådet var enig i dette.
Pengeenheten fikk navnet kuna, som er det kroatiske ord for mår. Navnet knyttes visstnok til tidligere tiders bruk av mårskinn som betalingsmiddel i disse områder.
Etter ØMU-reglene skal nasjonale myndigheter medvirke til utformingen av euro- og centmynter, til forskjell fra pengesedlene. Den ene siden av myntene er derfor formgitt av nasjonale myndigheter. Kroatiske myndigheter valgte å vise en mår, men også et portrett av Nikola Tesla (1856–1943) på noen andre mynter. Tesla ble født i landsbyen Smiljan på kroatisk territorium. I 1856 var imidlertid landsbyen en del av Det østerrikske keiserriket. Tesla studerte elektrofag ved universitetene i Graz og Praha. Senere arbeidet han i Budapests telegrafselskap, før han i 1884 emigrerte til USA og ble amerikansk statsborger. Navnet Tesla Motors er en hyllest til ham som oppfinner og elektroingeniør.
Familien Tesla var imidlertid av serbisk avstamning, og Nikola Tesla så seg selv som serber. Den serbiske sentralbank mente derfor at dersom Kroatia brukte Teslas portrett på en euromynt, ville det være å tilrane seg en del av den serbiske kultur- og vitenskapsarv. Den kroatiske statsminister hevdet derimot at en slik blanding var en fordel, og at Serbia burde si «Bravo!».
Kommisjonen undersøker folkemeningen om euro i de EU-stater som ennå ikke deltar i eurosonen. For Kroatia var flertallet av de spurte gjennomgående positive til euro. Det kan kanskje nevnes at mens den kroatiske statsminister pekte på «numerous responses from citizens who value the genius of this inventor [Nikola Tesla]» som begrunnelse for myntplanen, viste meningsmålingen derimot at to tredeler av de spurte ikke syntes at pengenes utseende var viktig. Episoden kan kanskje illustrere politiske motsetninger som fortsatt finnes mellom statene på Balkan.
ØMU-reglene bør kunne bidra til å motvirke en uheldig økonomisk politikk i Kroatia, og bruk av euroen vil skjerme det meste av kroatisk utenrikshandel mot valutakurssvingninger.
Kroatia er blant de mindre EU-stater og ikke blant de mest velstående. Mens en tilslutning fra Kroatia vil bety lite for eurosonen økonomisk sett, vil tilslutningen ha større betydning for Kroatia. Kroatisk økonomi kan stimuleres – for eksempel kan bruk av euro forenkle turismen, som utgjør rundt 20 prosent av landets økonomi. ØMU-reglene bør kunne bidra til å motvirke en uheldig økonomisk politikk i Kroatia, og bruk av euroen vil skjerme det meste av kroatisk utenrikshandel mot valutakurssvingninger. Dette bør ha positive virkninger.
Etter tiltredelsesavtalen er Kroatia også forpliktet til å delta i Schengen-området. Schengen-lovgivningen er et stort regelverk, som skal sikre at personer kan passere de indre grenser uten kontroll, men samtidig styrke kontrollen ved Schengens yttergrenser, for eksempel ved reglene om innreise, visum, reisedokumenter, behandling av asylsøkere, bortvisning og administrative forhold. Vedkommende stat må kunne håndheve Schengen-reglene på en tilfredsstillende måte. For Kroatia skulle deler av denne lovgivning derfor ikke gjøres gjeldende umiddelbart, men først etter at Kommisjonen hadde gjort en positiv bedømmelse av Kroatias samlede tilpasning. Rådets Schengen-stater godtok enstemmig Kroatias deltakelse fra 2023.
Om tilliten til kontrollen med yttergrensene ikke er god nok, vil samarbeidet i Schengen-området komme under press.
Tilfredsstillende personkontroll til beskyttelse av Schengen-områdets yttergrense er særlig viktig, fordi denne kontroll er en forutsetning for åpne grenser mellom Schengen-landene. Kontrollen skal også skje med respekt for grunnleggende rettigheter. Om tilliten til kontrollen med yttergrensene ikke er god nok, vil samarbeidet i Schengen-området komme under press. Kroatias deltakelse vil gi en ny Schengen-yttergrense mellom Kroatia og Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Schengen-stater som kontrollerer yttergrenser, bistås i kontrollen fra EUs side.
Også deltakelse i Schengen-området må antas å gi positive bidrag til Kroatias økonomi, blant annet ved økt handel og tjenesteyting og ved større mobilitet i arbeidsmarkedet.
Mer betydningsfullt er det nok at både tilslutning til eurosonen og Schengen-området viser politisk vilje fra Kroatias side til å medvirke i den europeiske integrasjon, og dessuten at eurosonen og Schengen-samarbeidet er attraktive for en stat som Kroatia. Dette gir gode virkninger for Kroatia, men må også regnes som positivt for EU.
For små europeiske stater som Kroatia er imidlertid nasjonalisme og proteksjonisme en stadig mindre farbar vei, forutsatt at politikkens mål er å tilpasse samfunnet til utviklingen og å bedre befolkningens kår.
Med referanse til pengepolitikken siterte den kroatiske sentralbanksjef Bob Dylan: «When ya ain’t got nothin’, you got nothin’ to lose», fra sangen Like A Rolling Stone. Ved å delta i eurosonen får Kroatia en stemme i europeisk pengepolitikk (sentralbanksjefens stemme). Denne stemme er formelt på lik linje med for eksempel Italias og Østerrikes stemmer. Men Kroatias stemme blir også en stemme som for eksempel EU-staten Ungarn ikke har – for ikke å nevne Serbia, som jo ikke er EU-medlem. Schengen-deltakelse vil åpenbart lette grensepasseringer med nabostater i EU, med de politiske og økonomiske fordeler dette kan ha. Samtidig som Rådet godtok Kroatias tiltredelse til Schengen-området, ble Romanias og Bulgarias deltakelse fortsatt satt på vent. Disse to har vært EU-stater siden 2007. Det er nærliggende å tenke at mange kroater vil kunne se alt dette som kroatisk fremgang i regionen.
Nasjonalistiske tendenser var på 1800-tallet tydelige også i Kroatia. Den gang lå ikke forholdene til rette for at den kroatiske nasjon kunne etablere en egen suverenitet. Dette endret seg ved Jugoslavia-krigene. For små europeiske stater som Kroatia er imidlertid nasjonalisme og proteksjonisme en stadig mindre farbar vei, forutsatt at politikkens mål er å tilpasse samfunnet til utviklingen og å bedre befolkningens kår. Ikke minst for slike stater kan det være formålstjenlig å finne sin rolle i et føderalt inspirert fellesskap som kombinerer felles oppgaver med medinnflytelse og nasjonal selvstendighet.
EU er en særlig fordelaktig samarbeidsmodell for små og mellomstore stater, blant annet ved at de får mulighet til å styrke sin påvirkning på beslutninger som angår dem. Dette har tidligere bare vært en sjelden mulighet for små, men også mellomstore europeiske stater i konflikt med større europeiske stater. Man må kunne si at Kroatias selvstendighet i dag kan ses som styrket ved de juridiske rettigheter og økonomiske og politiske fordeler som EU-medlemskapet gir.
Serien Dommerpost Luxemburg:
Dommerpost Luxemburg 1: Europeiske dommerforeningers søksmål mot Rådet
Dommerpost Luxemburg 2: EU og maktfordelingsprinsippet
Dommerpost Luxemburg 3: Tidsavgrensning av en EU-doms rettsvirkning
Dommerpost Luxemburg 4: Må en EU-stat innføre euro?
Dommerpost Luxemburg 5: Korrupsjon kan true EU
Dommerpost Luxemburg 6: Ordningen for styrket samarbeid i EU
Dommerpost Luxemburg 7: Motstrid mellom EU-retten og nasjonal forfatningsrett
Dommerpost Luxemburg 8: Overnasjonalitet i Øvre Schlesien – en lite kjent forløper for EU
Dommerpost Luxemburg 9: Om Den europeiske menneskerettskonvensjon og EU-retten
Dommerpost Luxemburg 10: En EU-stat må respektere rettsstaten for å motta EU-penger
Dommerpost Luxemburg 11: Forbrukerlån i utenlandsk valuta og EU-retten
Dommerpost Luxemburg 12: Borgerinitiativ i EU-retten