Post #metoo: Flere rettsavgjørelser om seksuell trakassering etter #metoo
I årene etter #metoo har domstolene kommet med flere avgjørelser i saker om seksuell trakassering. Den mest kjente saken er Mekaniker-saken, eller Metoo-dommen, hvor Høyesterett avklarer de nedre grensene for seksuell trakassering.
Høsten 2017 eksploderte #metoo-kampanjen over store deler av verden, også i Norge. Sosiale medier ble fylt opp av historier, først og fremst fra kvinner, som fortalte om seksuell trakassering, særlig på arbeidsplassen. Kan man se effekter av denne bevegelsen i norske domstoler i dag?
Flere saker – men ikke et skred av saker
– Det kommer avgjørelser fra domstolene nå, og det gjorde det ikke før, sier Lill Egeland, partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og fast juridisk rådgiver for personalavdelingene i flere norske selskaper. Egeland er også medforfatter av boka Seksuell trakassering i arbeidslivet (Gyldendal, 2020) og har skrevet ekspertkommentar om Mekaniker-saken på Juridika Innsikt.
Også Tina Storsletten Nordstrøm, leder av Fagforbundets advokatvirksomhet, peker på dette.
– Det kommer avgjørelser fra domstolene nå, og det gjorde det ikke før. Lill Egeland
Et raskt søk på Lovdata viser det samme. Likestillingsloven av 1978, som gjaldt frem til 1. januar 2014, hadde en bestemmelse om trakassering i § 8 a, som ble tilføyd i 2002. Søker man opp denne bestemmelsen og seksuell trakassering på Lovdata, får man syv resultater. Fem av dem er fra perioden denne loven gjaldt, to av dem er fra 2019. Likestillingsloven av 2013, som trådte i kraft 1. januar 2014, hadde i § 8 en bestemmelse om trakassering. Søker man opp denne bestemmelsen og seksuell trakassering på Lovdata, får man fem treff, og bare ett av treffene er fra tiden før dagens likestillings- og diskrimineringslov trådte i kraft 1. januar 2018. Søker man opp avgjørelser om dagens likestillings- og diskrimineringslov § 13 og seksuell trakassering, får man til sammenlikning 14 treff på Lovdata per 8. desember 2023.
– Før #metoo var det ingen rettssaker som direkte gjaldt det å ha blitt utsatt for seksuell trakassering, sier Anne Hellum, professor emerita ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun var i mange år leder av Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD) og har i en årrekke forsket på og undervist i blant annet kvinnerett og likestillings- og diskrimineringsrett.
– Det var arbeidsrettssaker som handlet om at en arbeidstaker var blitt oppsagt fordi de hadde seksuelt trakassert en annen arbeidstaker, og det var spørsmål om oppsigelsen var gyldig. Ofrene kom bare indirekte inn, saken gjaldt den som hadde trakassert.
Hellum forklarer at i disse sakene ble det først tatt opp om det var seksuell trakassering, og så om den seksuelle trakasseringen var så grov at det var grunnlag for oppsigelse.
– Det var ingen rettspraksis på hvor den nedre terskelen for seksuell trakassering går, heller ikke fra EU-domstolen. Det var derfor knyttet usikkerhet til dette, og det var nok en av grunnene til at så å si ingen gikk til sak mot arbeidsgiver eller andre – man risikerte å tape.
Samtidig har det ikke vært noen eksplosjon i antall saker for domstolene etter #metoo. En mulig medvirkende årsak er at Diskrimineringsnemnda siden 1. januar 2020 har hatt myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering. Dette er et lavterskeltilbud, som i utgangspunktet foregår skriftlig, og det er ikke nødvendig å ha advokat. Risikoen er derfor betydelig lavere ved å ta saken til Diskrimineringsnemnda enn til domstolene.
– Før #metoo var det ingen rettssaker som direkte gjaldt det å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Anne Hellum
Metoo-dommen
Det er særlig én av rettsavgjørelsene etter #metoo som trekkes frem som viktig, den mye omtalte Mekaniker-dommen, eller Metoo-dommen, fra 2020, HR-2020-2476-A. Dette var første gang Høyesterett behandlet en sak om likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot seksuell trakassering, og saken har vært mye omtalt i mediene. Saken handlet om at en ung, kvinnelig industrimekanikerlærling hadde opplevd at en kunde hadde lagt hendene på ryggen hennes under genseren og også latt som han skulle ta henne i skrittet, og at en annen kunde gjentatte ganger hadde kilt henne og klappet henne på baken. Høyesterett kom frem til at dette var seksuell trakassering etter likestillingsloven av 2013 § 8, som altså er videreført i dagens likestillings- og diskrimineringslov § 13, og kundene ble dømt til å betale oppreisningserstatning.
– Saksøker tapte i to runder før saken kom opp for Høyesterett, så det var ikke opplagt at oppførselen var forbudt. Derfor er dommen viktig – Høyesterett sier at beføling, forfølgelse og stirring er i det nedre sjiktet av hva som er seksuell trakassering, sier Tina Storsletten Nordstrøm, som var saksøkers prosessfullmektig i Mekaniker-saken og nå leder Fagforbundets advokatvirksomhet.
Anne Hellum, som også har skrevet en ekspertkommentar om dommen på Juridika Innsikt, forklarer at dommen befester og klargjør det som sto i forarbeidene da seksuell trakassering i 2002 ble tatt inn i likestillingsloven av 1978.
– De tre kriteriene om at det skal være seksuell oppmerksomhet, at den skal være uønsket, og at det skal være plagsomt, ble gitt et klart innhold i forarbeidene i 2002. Noe som er interessant ved dommen, er det den sier om hva som er seksuelt artet oppmerksomhet – det må ikke være forhold som er seksuelt motivert, det kan dreie seg om et maktforhold.
– Saksøker tapte i to runder før saken kom opp for Høyesterett, så det var ikke opplagt at oppførselen var forbudt. Derfor er dommen viktig. Tina Storsletten Nordstrøm
Hellum viser til at Høyesterett trekker inn maktaspektet som et gjennomgående perspektiv i dommen.
– Det satte den juridiske lyskasteren på maktforhold på arbeidsplassen, sier hun.
Thea Austgulen, fagrådgiver i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), sier at både høyesterettsdommen og lagmannsrettsdommen, hvor saken mot arbeidsgiver ble avgjort, er viktige.
– I de to avgjørelsene foretar domstolen en tydelig og pedagogisk gjennomgang av regelverket. Høyesterettsdommen viser tydelig at overdreven oppmerksomhet, berøring og kiling kan være seksuell trakassering på tross av at adferden ikke er klart seksualisert, forklarer hun.
Men hun peker også på at avgjørelsen har svakheter.
– JURK, i likhet med andre, som LDO, mener at det kan se ut til at Høyesterett oppstilte en for høy terskel for hva som er seksuell trakassering på arbeidsplassen, sier Austgulen om dommen.
Anne Hellum trekker frem som en svakhet at Høyesterett i dommen ikke tar stilling til engangstilfellene. Det ble gjort en totalvurdering fordi det i den aktuelle saken var flere tilfeller.
– I ettertid har det kommet flere avgjørelser fra nemnda om engangstilfeller, hvor de utdyper og er klare på at engangstilfeller inkluderes hvis det er overraskende, alvorlig og kan dreie seg om et maktforhold.
Hellum forteller også at Diskrimineringsnemnda i sin praksis har klargjort den nedre grensen, som Høyesterett unnlot å ta stilling til.
– Nemnda har i flere enkeltstående tilfeller hvor det er et skjevt maktforhold og tilnærmelsen er alvorlig og uventet, konkludert med at det foreligger seksuell trakassering.
– I de to avgjørelsene foretar domstolen en tydelig og pedagogisk gjennomgang av regelverket. Thea Austgulen
Oppsigelsessaker
Det kommer også opp saker for domstolene om oppsigelser av ansatte begrunnet i seksuell trakassering.
I oppsigelsessakene vurderer domstolen først om det er snakk om seksuell trakassering, og så om oppsigelsen var saklig. Et ganske ferskt eksempel er lagmannsrettsavgjørelsen LB-2023-52913. Saken dreide seg om en paramedic som ble oppsagt av arbeidsgiver for å ha utsatt en lærling for seksuell trakassering. I dommen sier lagmannsretten først at den mener den oppsagte arbeidstakeren hadde seksuelt trakassert en lærling. Deretter vurderer lagmannsretten om oppsigelsen var gyldig. Retten kom til at oppsigelsen var en så streng reaksjon at den ikke sto i forhold til arbeidstakerens brudd, og oppsigelsen var derfor ugyldig.
– I oppsigelsessakene ser man kanskje en tendens til at arbeidsgiver slår litt for hardt ned på dette, sier Nordstrøm i Fagforbundet.
– Man kan ha seksuelt trakassert uten at det er grunnlag for oppsigelse. Det er lav terskel for at noe er seksuell trakassering og høy terskel for å si opp. Men det er noen arbeidsgivere som blir stressa når det forekommer seksuell trakassering på arbeidsplassen, så de sier opp, istedenfor å jobbe med kulturendringer.
Denne artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.
Les mer om likestillings- og diskrimineringsrett på Juridika Innsikt:
Lovkommentar til likestillings- og diskrimineringsloven av Anne Jorun Bolken Ballangrud og Margrethe Søbstad