Post #metoo: Fokus på rutiner og retningslinjer
Både i arbeidslivet og i organisasjonslivet har det i kjølvannet av #metoo kommet på plass retningslinjer og rutiner for å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Samtidig dukker det stadig opp saker som viser at det er bransjer som #metoo-kampanjen ikke har nådd.
Veldig mange av historiene som er blitt delt siden #metoo-kampanjen tok av høsten 2017, har dreid seg om folks opplevelser på arbeidsplassen. Det har også vært flere saker fra organisasjonslivet. Hvordan har #metoo påvirket retningslinjer og rutiner for å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplasser og i organisasjoner i Norge?
Manglende rutiner
Lill Egeland, advokat og partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, er fast juridisk rådgiver for personalavdelingene i flere norske selskaper. Hun forteller at det i den første perioden etter #metoo på arbeidsplasser var fokus å få på plass rutiner og opplæringsprogrammer knyttet til seksuell trakassering. Inntrykket hennes er at dette manglet på mange arbeidsplasser.
– Det er mange flere arbeidsplasser som har varslingsrutiner på plass nå enn før #metoo. Julie Lødrup
– Selskaper som er internasjonalt eid, hadde slike rutiner og opplæringsprogrammer, men det var nok likevel ikke veldig stort fokus på det i Norge. Etter #metoo ble det derimot mer fokus på dette. I norskeide selskaper manglet de i større grad slike retningslinjer og opplæringsprogrammer, men etter #metoo ble det vanlig å ha det, sier Egeland.
Julie Lødrup, førstesekretær i LO, forteller at LO jobbet med seksuell trakassering før #metoo, men at #metoo har gjort det lettere å få dette arbeidet ut. Hun trekker frem særlig to viktige effekter av #metoo-kampanjen: for det første at det er blitt lettere å snakke om seksuell trakassering, både for dem som opplever det, og for de tillitsvalgte; for det andre at det er blitt lettere å ta tak i seksuell trakassering.
– Det er mange flere arbeidsplasser som har varslingsrutiner på plass nå enn før #metoo, og som er bevisst på denne tematikken. LO jobber spesielt for å sørge for at de tillitsvalgte har verktøy og kunnskap for å jobbe mot trakassering.
Hun understreker at det er viktig at arbeidet mot seksuell trakassering inkluderes som en del av det vanlige arbeidsmiljøarbeidet.
– Man må selvsagt ha på plass varslingsrutiner, men det er vel så viktig å forebygge. Da må man ha et arbeidsmiljø som er godt og inkluderende, og hvor det går an å si ifra om ubehagelige opplevelser før det går så langt at det blir en varslingssak. For å få til dette må man jobbe med det litt hele tiden.
#metoo ga legitimitet
Også Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) jobbet mot seksuell trakassering før #metoo.
– Ombudet har jobbet mot seksuell trakassering i arbeidslivet, idrett og skole i mer enn ti år, sier seniorrådgiver Shorish Azari.
For eksempel lanserte de i 2017 Sette strek-veilederen, en veileder som gir praktisk hjelp til å forebygge og håndtere seksuell trakassering, sammen med Arbeidstilsynet, Virke, NHO, Fellesforbundet og Parat. Veilederen inneholder seks tiltak for å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. Frem til oktober 2017 opplevde de ikke samme interesse for problemstillingene som etter, forteller Azari.
– #metoo ga legitimitet til det vi hadde prøvd å kommunisere i flere år.
Forskjellen merkes blant annet når LDO holder kurs.
– Før #metoo var det flest arbeidstakere og representanter fra fagforeninger som deltok, mens nå er det også mange arbeidsgivere som kommer på kurs.
Også organisasjonslivet, blant annet ungdomspartiene, hadde flere saker som fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med #metoo. Også her merkes det at interessen og bevisstheten har økt de siste årene.
– #metoo ga legitimitet til det vi hadde prøvd å kommunisere i flere år. Shorish Azari
Større bevissthet
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som er en paraplyorganisasjon for 102 norske barne- og ungdomsorganisasjoner, jobber gjennom sitt opplegg Trygg! mot seksuelle grenseoverskridelser, trakassering og overgrep i medlemsorganisasjonene. Dette har de holdt på med i nesten 20 år.
Karoline Steen Nylander, organisasjonsrådgiver i LNU, forteller at de har jobbet både med konkrete henvendelser og med et kurs- og kompetansetilbud som jevnlig har vært oppdatert og videreutviklet siden de startet arbeidet. Men etter #metoo skjedde det noe.
– Etter #metoo har vi opplevd en større bevissthet rundt tematikken, hvor organisasjonene i større grad ville jobbe aktivt med forebygging og uønskede hendelser. Vi opplevde også at flere av medlemsorganisasjonene våre tok en grundig gjennomgang av retningslinjer og rutiner.
Den kanskje aller viktigste endringen de så i organisasjonene etter #metoo, var kommunikasjonstiltakene. Rutinene ble mer synlige på organisasjonens nettsider, varslingsmuligheter ble mer tilgjengelige, og det ble lagt ned mye innsats i å kommunisere kjøreregler og trygghetsrutiner på alle arrangementer og aktiviteter.
– Mange organisasjoner oppnevnte egne personer med ekstra ansvar for trygghet og forebygging av seksuell trakassering. Det ble også i større grad oppfordret til å varsle heller en gang for mye enn en gang for lite, sier Nylander.
LNU merker også økt etterspørsel etter organisasjonens kurs- og kompetansetilbud, og mange av medlemsorganisasjonene har lagt arbeid med Trygg! inn i sine årshjul.
– Det er en økning i antall henvendelser LNU får, både hva gjelder forebygging og håndtering.
Stort potensiale
Alt dette er jo gode nyheter. Samtidig trekker både Lødrup i LO og Azari i LDO frem at det stadig vekk dukker opp bransjer som det kan virke som ikke helt har fått med seg det som har skjedd de siste årene. Det har for eksempel vært flere saker fra sjømatnæringen og Forsvaret som har fått mye oppmerksomhet.
– Veldig mange anerkjenner ikke dette som et problem eller er ikke klar over at det er et problem. De sier at dette skjer ikke hos oss, men forskning og statistikk sier at dette kan ha skjedd - og kanskje også skjer, sier Azari.
– Det er fortsatt stort potensial for å jobbe med dette, dessverre. Man må ikke bli overrasket hvis det i løpet av 2024 dukker opp enda en bransje som ikke har fått dette med seg.
Julie Lødrup i LO mener kombinasjonen av samfunnsdebatt, oppmerksomhet om tematikken og det nitide, hverdagslige arbeidet mot seksuell trakassering er det som trengs fremover for å nå alle bransjer.
Det dukker stadig vekk opp bransjer som det kan virke som ikke helt har fått med seg det som har skjedd de siste årene.
Denne artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.
Les mer om likestillings- og diskrimineringsrett på Juridika:
Lovkommentar til likestillings- og diskrimineringsloven av Anne Jorun Bolken Ballangrud og Margrethe Søbstad
Ekspertkommentar av Lill Egeland: Kommentar til Høyesteretts dom i Metoo-saken HR-2020-2476-A