Post #metoo: #metoo-domstolen
«Nå kommer ‘metoo-domstolen’», meldte Dagbladet i april 2019, da det ble klart at Diskrimineringsnemnda fra 1. januar 2020 skulle begynne å behandle saker om seksuell trakassering. Hva er egentlig nemndas rolle i saker om seksuell trakassering, og er det en direkte sammenheng mellom #metoo og at Diskrimineringsnemnda nå behandler disse sakene?
Dagens diskrimineringsnemnd ble opprettet i 2018 som et lavterskeltilbud og alternativ til behandling i domstolene i saker om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Men det er først fra 1. januar 2020 at Diskrimineringsnemnda begynte å behandle saker om seksuell trakassering. Diskrimineringsnemnda har i forbindelse med dette blitt omtalt som «metoo-domstolen». I løpet av de snart fire årene som har gått, har nemnda behandlet en rekke saker om seksuell trakassering.
Lavterskeltilbud
– Tidligere måtte den som mente seg utsatt for seksuell trakassering gå til domstolene for å få prøvd saken sin. Bakgrunnen for endringen i 2020 er at praksis fra domstolene viste at svært få saker om seksuell trakassering ble brakt inn for domstolene, forklarer Ingelin Gammersvik, mellomleder i Diskrimineringsnemnda.
Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolene i saker om seksuell trakassering.
– Omfanget av seksuell trakassering ble med andre ord ikke gjenspeilet i sakene som ble tatt inn for domstolene.
Gammersvik forklarer at Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolene i saker om seksuell trakassering. En som mener å ha opplevd seksuell trakassering, kan velge å klage saken inn for nemnda, istedenfor å gå rettens vei mot den som skal ha utøvd trakasseringen.
– Diskrimineringsnemnda er, på samme måte som domstolene, et nøytralt organ som har i oppgave å avgjøre om det har funnet sted et lovbrudd. Men sammenlignet med domstolene, er nemnda et lavterskeltilbud. Det betyr blant annet at partene i en sak for nemnda ikke trenger å bruke advokat, at klageren ikke risikerer å måtte betale saksomkostningene til motparten, og at avgjørelsene i stor grad blir fattet basert på det skriftlige som kommer inn til nemnda. Vi har mulighet til å hente inn opplysninger muntlig, men partene møter ikke for å legge frem hele saken sin muntlig slik som i retten.
Dersom nemnda kommer til at forbudet mot seksuell trakassering er brutt, blir avgjørelsen til nemnda rettskraftig på lik linje med en dom etter tre måneder, med mindre en av partene tar saken inn for domstolene. Den har myndighet til å utmåle oppreisning dersom den seksuelle trakasseringen har funnet sted i arbeidslivet, og til å utmåle erstatning for økonomiske tap i enkle saksforhold. Nemnda har også myndighet til å avgjøre om en arbeidsgiver, ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har gjort nok for å forebygge og søke å hindre at seksuell trakassering skjer.
Antall saker
I perioden 2020–2023 har nemnda avgjort over 70 saker med spesialgrunnlag seksuell trakassering.
Anne Hellum er professor emerita ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og har i en årrekke forsket på blant annet kvinnerett og likestillings- og diskrimineringsrett. Hun er overrasket over at det ikke er enda flere saker om seksuell trakassering som har kommet opp i nemnda.
– Man skulle trodd at det var flere saker som kom opp, en strøm av saker, når man ser hvor mye som kom frem med #metoo, og at man har fått et lavterskeltilbud.
Hellum forklarer at en mulig årsak er at mange saker avvises av nemnda fordi de ikke er godt nok forberedt. Det er nemlig mange som har brakt inn klager, men det er få av disse klagene som behandles.
– Det er personen selv som skal utforme skriftlig klage. De tre vilkårene for at det foreligger seksuell trakassering er krevende å dokumentere – for en person som ikke er jurist er det svært vanskelig å trekke frem faktiske forhold som sannsynliggjør at de rettslige kriteriene er til stede, sier Hellum.
Hun peker på det at det ikke er fri rettshjelp i disse sakene, som en utfordring.
– Likestillings- og diskrimineringsombudet har veiledningsplikt, men det er nok mange som ikke henvender seg til ombudet eller andre som kan hjelpe, for eksempel JURK, sier Hellum.
– Man skulle trodd at det var flere saker som kom opp. Anne Hellum
Ingen konsekvenser
– Vi ser at i mange av sakene om seksuell trakassering for Diskrimineringsnemnda får de utsatte kun et vedtak om at de er utsatt for seksuell trakassering, eller et vedtak om at arbeidsgiver har brutt pliktene sine til å forebygge og å søke å hindre videre seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13 sjette ledd. Bruddene får ingen konsekvenser, og de som er utsatt for den seksuelle trakasseringen, får sjelden oppreisning og erstatning, sier The Austgulen, fagrådgiver i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).
Hun forteller at JURK jobber rettspolitisk for at Diskrimineringsnemndas myndighet blir utvidet til å gjelde utover enkle saksforhold, slik at nemnda kan tilkjenne full oppreisning og erstatning.
– I tillegg mener vi at Diskrimineringsnemnda må kunne ilegge kollegaer oppreisningsansvar, samt at også arbeidsgivers brudd på likestillings- og diskrimineringsloven § 13 sjette ledd må kunne medføre sanksjoner og eventuelt oppreisningsansvar, fortsetter Austgulen.
Også Shorish Azari, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) peker på at mangelen på konsekvenser er en utfordring. Dette har LDO også spilt inn.
- I likestillings- og diskrimineringsloven står det at arbeidsgiver skal forebygge og hindre seksuell trakassering. Men hvis arbeidsgiver ikke oppfyller plikten, så skjer det ikke noe annet enn at det konstateres at det er brudd på loven, sier Azari.
Dersom man ønsker oppreisning og erstatning i saker som handler om at arbeidsgiver har brutt plikten sin, må man altså forfølge saken i tingretten.
Forholdet mellom Diskrimineringsnemnda og domstolene
Når det er spørsmål om forholdet mellom Diskrimineringsnemnda og domstolene i saker om seksuell trakassering, er det viktig å skille mellom det strafferettslige og det sivilrettslige sporet, understreker Gammersvik.
– Den som mener å ha opplevd et seksuelt lovbrudd, bør først bestemme seg for om hen ønsker at saken skal bli vurdert som et brudd på straffebestemmelsene. I så fall må vedkommende anmelde saken til politiet. Nemnda er et sivilrettslig spor, og tar ikke stilling til om det som har skjedd er straffbart. Nemnda skal avvise saker som er meldt til politiet.
Dette skyldes blant annet at straffesaker og saker for nemnda behandles veldig ulikt.
– Den som er klaget inn for Diskrimineringsnemnda, får i utgangspunktet tilgang til dokumentasjonen og det som klager har skrevet om saken, og det vil kunne være uheldig for etterforskningen.
Dersom saken eksempelvis bli henlagt hos politiet, kan klager eventuelt velge å klage saken inn til nemnda etterpå.
Hvis man ønsker å få avgjort om det som har skjedd, er i strid med forbudet mot seksuell trakassering, så er dette et sivilrettslig spørsmål. Da kan man velge å klage saken inn for nemnda eller å gå til domstolene. Nemnda skal avvise saker som er tatt inn for eller avgjort i domstolene. Det er fordi saken ikke skal behandles dobbelt eller parallelt.
#metoo og Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda er altså blitt omtalt som metoo-domstolen. Men er det en sammenheng mellom #metoo og at nemnda nå kan behandle saker om seksuell trakassering, eller er det tilfeldig at dette skjedde kort tid etter #metoo?
– Undersøkelser og #metoo-bevegelsen viste at omfanget av seksuell trakassering var omfattende og skjedde på de fleste samfunnsområder. Lovgiver mente at vi trengte et lavterskeltilbud for personer som utsettes for seksuell trakassering, og håndhevingsmyndigheten ble gitt til Diskrimineringsnemnda, sier Gammersvik.
Endringen i diskrimineringsombudsloven som medførte at Diskrimineringsnemnda nå kan behandle saker om seksuell trakassering, blir av mange trukket frem som en sentral lovendring på feltet de siste årene.
– Det er en stor seier etter #metoo at vi fikk denne lavterskel «metoo-domstolen», sier Thea Austgulen.
– Det er en stor seier etter #metoo at vi fikk denne lavterskel «metoo-domstolen». Thea Austgulen
Denne artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.
Les mer om likestillings- og diskrimineringsrett på Juridika:
Lovkommentar til likestillings- og diskrimineringsloven av Anne Jorun Bolken Ballangrud og Margrethe Søbstad
Ekspertkommentar av Lill Egeland: Kommentar til Høyesteretts dom i Metoo-saken HR-2020-2476-A