Marshall-planen var et amerikansk løft for å få europeisk økonomi på fote etter andre verdenskrig. Behovet for gjenoppbygging etter krigen i Ukraina og muligheten for et ukrainsk EU-medlemskap i fremtiden gjør at det igjen trekkes paralleller til planen. Hvordan virket Marshall-planen, og hva er sammenhengen med EU?

Med virkning fra 1. januar i år, deltar EUs ferskeste medlem Kroatia også i eurosonen og Schengen-området. I denne ukens «Dommerpost Luxemburg» beskriver EFTA-dommer Per Christiansen opptakten til landets euro-tiltreden – og er innom både Tesla, mår og Bob Dylan på veien.

Et borgerinitiativ innebærer at et antall unionsborgere kan be Kommisjonen om å fremme et lovforslag i samsvar med initiativet. Ordningen skal supplere EUs representative demokrati med et innslag av direkte demokrati. Ordningen kan være interessant for unionsborgere med et sterkt engasjement i enkeltsaker.

Den økonomiske risiko som valutalån representerer, kan de aller fleste forbrukere verken vurdere godt eller sikre seg mot på egen hånd. Direktiv 93/13 er et eksempel på hvordan EU-rettens dynamikk, i et samspill med nasjonale domstoler, kan utvikle et rettsfelt ved bruk av lovformålet for å motvirke den ubalanse som ligger i sakens natur i forbrukerforhold.

En EU-forordning gir Rådet mulighet til å holde tilbake utbetalinger fra EUs budsjett til EU-stater som ikke respekterer rettsstatsprinsippet. Dette gir Kommisjonen og Rådet en ny og virkningsfull mulighet for rettshåndhevelse.

Menneskerettigheter i EU-retten har utviklet seg gradvis. Siden tidlig på 1990-tallet har det for EUs Ministerråd vært et mål at EU tiltrer Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette er blitt traktatfestet. Likevel har saken ikke fått noen endelig løsning. Skaper dette store vanskeligheter?

Da EU-samarbeidet først ble satt i gang, ble samarbeidet med rette sett på som nyskapende innen folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er senere stort sett glemt. Her er en påminnelse.

EU er ikke en stat, men en internasjonal organisasjon som har selvstendige stater som medlemmer. Medlemsstatene har i EU-traktatene tildelt statsmyndighet på avgrensede saksområder til EU. Denne myndighet utøves av EUs institusjoner. Oppstår det uenighet om hvilken myndighet som er overført, vil spørsmålet være hvem som autoritativt avgjør dette.

EUs ministerråd kan ikke treffe vedtak dersom det ikke er tilstrekkelig enighet mellom EU-statene. I slike situasjoner kan ordningen med styrket samarbeid være til hjelp. Ordningen tillater en gruppe EU-stater å forsterke integrasjonen seg imellom på bestemte saksområder, ved å bruke EUs institusjoner og EU-retten, skriver EFTA-dommer Per Christiansen.

Det meste av EUs budsjettutgifter er overføringer fra rikere til mindre rike EU-stater. Slik økonomisk omfordeling er en del av hensikten med integrasjonen mellom EU-statene. Dersom midlene ikke brukes etter forutsetningene, men uthules ved korrupsjon, blir imidlertid slike budsjettoverføringer vanskelig å godta, skriver EFTA-dommer Per Christiansen i brev 5 i serien Dommerpost Luxemburg.

Må en EU-stat innføre euro? Formelt er svaret på spørsmålet ja, men svaret er betinget. Kommisjonen ser ut til å ha inntatt en pragmatisk holdning i spørsmålet, og en EU-stat har derfor i praksis stor handlefrihet til selv å avgjøre når euroen skal erstatte den nasjonale valutaen, skriver EFTA-dommer Per Christiansen.

En tolkningsdom fra EU-domstolen kan komme overraskende på partene i en rettstvist og på andre interesserte. EU-domstolen kan imidlertid begrense rettsvirkningene av en dom – når det er gode grunner for det. Et eksempel på en sak hvor de gjorde dette er Barber-saken om ulik behandling ved pensjonsutbetalinger. Les mer i EFTA-dommer Per Christiansens tredje brev i serien Dommerpost Luxemburg.

Det har vært hevdet at EU-samarbeidet er udemokratisk. De seneste tiår har EU-statene imidlertid forsterket EUs demokrati, og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i denne utvikling, skriver EFTA-dommer Per Christiansen i andre brev i serien Dommerpost Luxemburg.

Ny serie på Juridika Innsikt: Dommerpost Luxemburg av EFTA-dommer Per Christiansen. Tema for første brev er europeiske dommerforeningers søksmål mot Polen. EUs ministerråd har godkjent at pengemidler til Polen kan utbetales, så sant nødvendige endringer gjøres for å sikre polske domstolers uavhengighet. Men gyldigheten av Rådets beslutning er angrepet av europeiske dommerforeninger i søksmål ved EU-domstolen.