Dommerpost Luxemburg

med EFTA-dommer Per Christiansen

EFTA-dommer Per Christiansen har jobbet med EU/EØS-retten i en årrekke. I denne serien deler han sine vurderinger av utviklingen i EU, med vekt på juridiske spørsmål og EU-domstolens rolle.

Dommerpost Luxemburg 15: EU og demokratiet

EU og demokratiet
EU-parlamentet i Brussel.Foto: FrankyDeMeyer/iStockphoto.
Av Per Christiansen
22. juni 2023 kl. 11:31
Lesetid ca. 7 minutter

EU har utviklet seg fra et markedssamarbeid til et bredere fellesskap som også omfatter politiske verdier. Blant disse er respekt for demokratiet, skriver Per Christiansen.

«The Coming Victory of Democracy» var tittelen på en foredragsserie Thomas Mann holdt under andre verdenskrig. Da Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933, flyktet Mann med sin familie til Sveits – og derfra til USA i 1938. Han oppholdt seg der under verdenskrigen og bidro i skrift og tale til kampen mot nazismen. Thomas Mann ville gi ordet demokrati en vid betydning, ut over den rent politiske. Han mente at demokrati dypest sett henger sammen med menneskets umistelige verdighet.

Situasjonen i Europa i 2023 er ikke sammenlignbar med den i 1938, men det er noen likhetspunkter, og budskapet må bli det samme. Kampen for et virkelig – eller et liberalt – demokrati mot autoritære styresett må stadig kjempes på ny.

Demokratiet har sin grunnleggende legitimitet i folkeviljen slik den uttrykkes ved flertallet.

Jeg vet ikke om en definisjon av demokrati som er helt uttømmende og allment akseptert. Virkelige demokratier vil imidlertid ha noen felles kjennetegn. Demokratiet har sin grunnleggende legitimitet i folkeviljen slik den uttrykkes ved flertallet. En slik legitimitet må sikres ved en rettferdig valgordning med allmenn stemmerett i frie og hemmelige valg mellom ulike partier og kandidater. Velgernes stemmer bør telle mest mulig likt. Ytringsfrihet og selvstendige medier skal føre til en fri og offentlig debatt for å fremme sann informasjon og meningsbrytning som opplyser velgerne. Rettsstatsprinsippet skal sikre menneskerettigheter og gi minoritetsbeskyttelse, i siste instans ved uavhengige domstoler, hvor likebehandling etter loven er en berettiget forventning. En sosial markedsøkonomi med konkurranse skal gi økonomisk utvikling og en mest mulig effektiv og rettferdig fordeling av samfunnets ressurser.

EU og demokratiet
Den tyske forfatteren Thomas Mann ville gi ordet demokrati en vid betydning, ut over den rent politiske. Han mente at demokrati dypest sett henger sammen med menneskets umistelige verdighet. Foto: mozcann/iStockphoto.

EU-samarbeidet bygger på felles verdier, som respekt for demokrati. Demokratiet i EU er todelt og bygger på EUs eget demokrati og EU-statenes demokratier. EUs egen myndighetsutøvelse må understøttes av et tjenlig demokrati. Grunnen er at EU-statene på avgrensede saksområder har tildelt EU nasjonal myndighet med sikte på at myndigheten utøves i fellesskap på EU-plan. Det kan oppstå et demokratisk underskudd hvis den tildelte myndighet ikke er tilstrekkelig demokratisk forankret etter EU-retten.

Men EUs demokrati forutsetter også et virksomt demokrati i EU-statene selv. Uten demokratisk legitimitet i hver EU-stat kan det ikke skapes nødvendig tillit mellom statene i EU-samarbeidet. Slik tillit trengs for at det indre marked skal kunne virke ved sine regler om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital og om konkurranseregulering. Tilsvarende vil gjelde for samarbeidet på justisområdet, for eksempel om håndhevelse av andre EU-staters rettskraftige dommer og utlevering i samsvar med en europeisk arrestordre, og i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, for eksempel om økonomiske sanksjoner overfor tredjeland.

I EUs eget demokrati står unionsborgernes rettigheter sentralt. Unionsborgerne er statsborgerne i EU-statene. Rettighetene omfatter blant annet rett til deltakelse i EUs demokratiske liv (herunder at myndige unionsborgere er valgbare og har stemmerett ved valg til Europaparlamentet), rett til innsyn i EUs myndighetsutøvelse (dokumentinnsyn, åpne møter i Europaparlamentet og Rådet), rett til å benytte ett av EUs offisielle språk i klager til EU-institusjoner (petisjonsrett til Europaparlamentet, klage til ombudet for EUs forvaltning med videre), et innslag av direkte demokrati ved at Kommisjonen kan bes om å fremme et lovforslag (borgerinitiativ). Ellers kan blant annet nevnes at EUs demokrati er representativt; at EU-institusjonene skal bidra til den offentlige debatt, særlig i lovsaker; og at nasjonale parlamenter på visse vilkår har anledning til å påvirke EUs lovgivning.

Demokrati i en søkerstat er en forutsetning for EU-medlemskap, og denne forutsetning gjelder så lenge staten er EU-medlem.

EUs demokrati er utviklet i EU-retten over tid og kan gi assosiasjoner til demokrati i EU-statene. Europaparlamentet har kompetanse til å vedta mistillit mot Kommisjonen, med den følge at medlemmene må fratre (parlamentarisme); direkte folkevalg av medlemmer til Europaparlamentet i hver av EU-statene (folkesuverenitet); Europaparlamentet har gradvis oppnådd lovgivningsmakt, nå stort sett på linje med Ministerrådet (tokammersystem); adgang til domstolsprøvning (EU-domstolen).

EU-statene selv må ha en demokratisk styreform i samsvar med EU-retten. Demokrati i en søkerstat er en forutsetning for EU-medlemskap, og denne forutsetning gjelder så lenge staten er EU-medlem. Aktuelle konflikter mellom regjeringene i Polen og Ungarn og EU-organer viser ulike demokratioppfatninger i EU.

Demokratier og autoritære styresett kjemper imidlertid ikke først og fremst en væpnet kamp. Kampen gjelder snarere hvilket styresett som gir størst frihet, hvilken økonomisk ordning som gir mest velferd, hvilken samfunnsordning som medfører varig teknologisk utvikling, hvilket styresett som fremmer sannhet. De virkelige demokratiers styrke er knyttet til slike verdier. Verdiene kan ikke påtvinges en stat utenfra, men må springe ut av statens egne ønsker, og mellom stater som samarbeider av omforente mål. Demokratiske ledere vil fremme friheten ved å respektere flertallsviljen uttrykt i frie og rettferdige valg, mens autoritære ledere vil sikre sin politiske makt uten hensyn til flertallsviljen.

Menneskenes frihet i et demokrati til å utfolde seg uten frykt innenfor rammene av demokratisk og legitim lovgivning gir tillit i samfunnet, motivasjon til innsats, nyskaping i forskning og utvikling, tilfredshet med egen situasjon og fremtidstro i livsplanlegging. I Thomas Manns ord vil demokratiet opphøye menneskene, lære dem å tenke og å frigjøre dem – kort sagt, demokratiet tar sikte på å gi menneskene dannelse. Dette gir de virkelige demokratier en mer variert og varig styrke enn autoritære styresett.

Thomas Mann, som dro tilbake til Europa i 1952, var preget av sine erfaringer med Nazi-Tyskland og hadde blitt tilhenger av et forent Europa. I en tale til studenter i Hamburg i 1953 sa han at nazistene ville ha «et tysk Europa», men at det ville være langt mer verdifullt å skape «et europeisk Tyskland», hvor det ikke var plass for ytterliggående nasjonalisme.

EU-samarbeidet kan ikke utvikles uten et demokrati og er ikke basert på at medlemsstatene blir dominert.

Fransk-tysk forsoning i 1950 la grunnlag for samarbeidet om et felles marked, etter at de tyske forsøk på å dominere Europa endte i katastrofer. Noen mener at EU ønsker å dominere Europa. Men EUs mål er å fremme sine verdier, fred og velferd for EUs folk. I verdiene inngår demokrati, med en forutsetning om blant annet rettsstaten. EU-samarbeidet kan ikke utvikles uten et demokrati og er ikke basert på at medlemsstatene blir dominert. EU-samarbeidet må være til gjensidig nytte etter statenes egne vurderinger. Svikter denne forutsetning, vil en EU-stat kunne tre ut av samarbeidet.

Russlands angrepskrig fra februar 2022 i Ukraina er en sterk påminnelse om – i Thomas Manns ord fra 1938 – at demokrati og fascisme lever i ulike epoker; fascismens tolkning av verden og historien bygger på makt, helt fri for moral og fornuft og uten sammenheng med dem. Derfor trodde Mann at demokratiet kom til å seire i hans tid.

I den store oppgave det er å sikre demokratiets seier på ny, er det nødvendig at EU fastholder kravene til medlemsstatene om et virksomt demokratisk styre. Sammen med andre demokratiske stater i verden kan EU og EU-statene da gjøre sitt for at demokratiet seirer mot autoritære krefter også utenfor EU. Et fremtidig ukrainsk EU-medlemskap kan ses i en slik sammenheng. Jeg håper at demokratiet vil seire også i vår tid!

Følg oss