Koronajuss: Virusutbrudd gir nye juridiske problemstillinger

Advokater ringes ned med spørsmål om alt fra hjemmekarantene til kontraktsbrudd mens Covid-19 herjer Norge. I den nye «koronajussen» må juristene følge regelendringer nærmest fra time til time.

Hjemmekarantene. Hamstringsskam. Dorulltørke. Koronajuss. Vi har fått en lang rekke nyord på bare en liten uke. Siden torsdag har hele Norge gått inn i en slags styrt lockdown og langsomt innført unntakstilstand. «Normalt» liv skal leves på unormale måter. Kontor-Norge har trukket seg tilbake til de tusen hjemmekontor med skolebarna på slep, mens en global økonomisk storm pisker børsen gul og blå. Leveranser, bestillinger og kunder uteblir og en hel rekke bransjer går til massepermitteringer – samtidig. Til og med domstolene avlyser nå straffesaker mens planlagte møter, kurs og konferanser fordufter som dugg for solen og frokostseminarer byttes ut med webinarer.

En løpende blink

Den brå krisen har ført til en storm av henvendelser til landets advokater. Bedrifter og kommuner vil vite hvordan de skal forholde seg rent juridisk til så mange, plutselige endringer. Regelverket endres brått. Torsdag kom presiseringer om sykepenger, og fredag kom forslag til mer fleksible permitteringsregler og skatteregler. Danmark hasteendret sin smittevernlov torsdag, og lørdag lukker landet grensene.

– Som mange andre føler vi vel at situasjonen er en «løpende blink» og at vi stadig derfor må tilpasse oss endringer i situasjonen, oppsummerer Eivind Grimsø Moe, advokat og partner i advokatfirmaet Hjort.

– Situasjonen er en «løpende blink».

Eivind Grimsø Moe, Hjort

Telefonstorm etter virus

Både Hjort og nesten alle større advokatkontorer har opplevd en storm av spørsmål fra klienter denne uken. Nyhetsbrevene har flydd, og de fleste kontorene har laget egne sider for råd om juss og korona. Blant annet gjelder det Hjort, Kvale, Føyen Torkildsen, Ræder, Wikborg Rein, Schjødt, Deloitte og Thommessen.

– Ja, det har vært mye de siste ukene, men de siste dagene har det rett og slett tatt litt av, sier Stein Kimsås-Otterbech, partner i Thommessen.

Thommesen har organisert et internt koronasamarbeid så ikke hver advokat trenger å finne opp hjulet alene. Det samme har BAHR, som kaller det «Korona Task Force» og Wikborg Rein, som forøvrig er blitt advokatenes «koronaveteran» med et kontor i Kina som møtte utfordringen allerede da epidemien begynte.

– Vi har et eget team parat til å besvare spørsmål 24/7 og forsøker å legge ut løpende oppdateringer innenfor praktiske temaer på sine nettsider og nyhetsbrev, sier advokatfullmektig Emil Wettre Vestheim i Wikborg Rein.

Advokater ser til hverandre

Advokatene som Innsikt har snakket med, anbefaler alle jurister å samarbeide tett med kolleger om å finne gode svar, men også se hen til andre advokatfirmaer og deres løsninger på samme problem. De råder også til å følge med på nyhetsmedia og oppdateringer fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, regjeringen.no og ulike bransjeorganisasjoner.

– Det aller viktigste er å holde seg oppdatert på myndighetenes anbefalinger til enhver tid, sier Vestheim.

Det er ikke annerledes for offentlige advokater. Kommuneadvokat i Asker, Thalina Kofoed Skramstad, sier at hennes kontor heldigvis var delvis forberedt allerede før smitten kom til Norge.

– Vi var derfor i forkant på noe. Nå har vi besluttet å kun prioritere koronarelaterte problemstillinger samt rettsprosesser, sier Kofoed Skramstad.

– Vi har et eget team parat til å besvare spørsmål 24/7.

Emil Wettre Vestheim, Wikborg Rein

Som så mange andre opererer hun og hennes kolleger nå med hjemmekontorer og digitale møter.

– Hvordan søker man svar på så nye spørsmål?

– Først og fremst ved generell juridisk metode, det vil si vurdere situasjonen opp mot lover, kommentarer, forarbeider og litteratur. Men vi ser også til de andre kommuneadvokatene via KS og følger KS’ råd til kommunale arbeidsgivere.

Mange kommuneadvokater har da også fått brynt seg på mange nye problemstillinger på kort tid, blant annet på grunn av avlysning av store arrangementer. Det foregikk til og med en liten jusskamp i kulissene da Oslo kommune stoppet folkefesten i Holmenkollen.

Hvem kan permitteres

De fleste spørsmålene advokatene har fått, handler om arbeidsrett og kontraktsrett.

– Først spurte mange om mulighetene for å ilegge karantene og hvem som skal dekke lønnskostnader i karantene. Etterhvert kom spørsmålene om hvordan arbeidsplasser skal håndtere følgene av at barnehager og skoler stenges, forklarer advokat Kristian Aalmo i SBDL.

I tillegg kommer mange spørsmål om permittering, men de siste er juridisk sett, som Aalmo sier «straight forward». Råvarer mangler, leveranser er forsinket, bestillinger stopper opp, kunder uteblir og kontrakter sies opp.

– Nå har vi besluttet å kun prioritere koronarelaterte problemstillinger.

Thalina Kofoed Skramstad, kommuneadvokat i Asker

Det er permitteringsgrunn, mener både NHO, som har samlet sine råd til bedrifter, og LOs advokater som har samlet sine råd til fagorganiserte. Stort sett er begge parter omforent om jussen rundt korona, og LO og NHO har fredag utsatt lønnsoppgjøret til høsten. Men deres råd legger vekt på ulike ting. NHO understreker blant annet at det er permitteringsgrunn hvis de ansatte er underlagt så mye karantene at «øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på forsvarlig måte». LO understreker at frykt for smittefare ikke er permitteringsgrunn.

Regjeringen har foreslått å hasteendre permitteringsreglene ved å korte ned perioden arbeidsgivere betaler lønn for ansatte. Det kommer sammen med en lang rekke krisetiltak for næringslivet, inkludert forsinket innbetaling av skatter. Søndag kveld ble det annonsert en kommende redningspakke på opptil 100 milliarder kroner.

Arbeidsrett i karantenens tid

– De vanlige arbeidsrettsreglene gjelder også nå, men mye i situasjonen er nytt, sier Aalmo.

Den nye dele- og frilansøkonomien har avdekket noen utfordringer og gråsoner mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Det oppstår også spørsmål om reiser og karantene, blant annet om hvem som kan sendes i karantene og hvem som skal betale for det.

Et spørsmål som har meldt seg, er om arbeidsgiver kan kreve at folk møter på kontoret og om arbeidstaker kan nekte å møte. Hjemmekontor for de som kan, er jo blitt en slags hovedregel fra og med torsdag. Mer uklart har det vært om arbeidsgivere kan nekte ansatte å reise til utlandet på fritiden og om arbeidsgivere kan pålegge folk å reise i jobb.

– Det handler om balansen mellom arbeidsgivers styringsrett og de ansattes lojalitetsplikt. Alle beslutninger må være saklige og ikke urimelige. Ansatte kan jo ikke uten videre nekte å møte opp, men arbeidsgivere kan heller ikke pålegge unødvendige belastninger. Som hovedregel har jo den ansatte plikt til å arbeide, og arbeidsgiver har rett til å gi oppgaver, inkludert reiser, sier Aalmo, men alle må tilpasse seg situasjonen.

– I starten var dette uklart, men nå som reglene er strammet inn av myndighetene, er det blitt rimelig klart. Å sende folk ut i verden på møter som ikke er nødvendig, kan per nå være urimelig, og særlig om arbeidstakeren tilhører en utsatt gruppe, sier han.

Han understreker at situasjonen endres fortløpende. Lovdata har publisert de nye forskriftene.

Nekte ansatte å dra på ferie

Men kan ansatte nektes å dra på reise i sin fritid og dermed risikere å havne i en karantene når vedkommende er tilbake, noe som hindrer vedkommende fra å møte på jobb? Svaret avhenger blant annet av hvor reisen går og hvor viktig personen er i bedriften.

– Som hovedregel skal det mye til for at arbeidsgivere kan instruere noe om fritiden og sanksjonere, for eksempel nekte noen lønn for ting de gjør på fritiden. Selv ikke lovbrudd er grunn for disiplinære sanksjoner, utdyper Aalmo.

Satt på spissen: Kan en lege som drar på skiferie til Sveits nå straffes med sanksjoner på jobb? Svaret per nå er ja, fordi helsepersonell er underlagt spesielt strenge regler. Men kan en advokat nektes utenlandsferie nå? Det kommer blant annet an på hvor hun vil dra og hvor viktig stillingen hennes er, og naturligvis vilkår i arbeidskontrakten. Dommere i Den europeiske menneskerettsdomstolen er blant dem som er ilagt reiseforbud nå. I tillegg har allerede Polen og Danmark stengt grensene, flere land kan jo følge etter og flyplasser stenger, så «problemet» løser nesten seg selv.

Kan en advokat nektes utenlandsferie?

Karantenelønn

Et annet spørsmål som har gått igjen denne uka, er om arbeidsgiver kan sette folk i karantene uten lønn. Det er nå avklart, forklarer Aalmo. Det kan man ikke, med mindre arbeidstakeren med vitende og vilje utsetter seg for risiko.

Regler her endres fortløpende. NAV har i rundskriv klargjort at frykt for smittefare og karantene kan gi sykepenger. NAV har også gitt nye, detaljerte retningslinjer for sykepenger og omsorgspenger når skolene stenger.

Iblant kan reglene være så mange og uklare, at også jurister søker råd. Det kan de gjøre hos fagforeningen Juristforbundets advokatkontor.

– Vi har for det meste fått spørsmål om lovligheten av retningslinjer som er innført fra arbeidsgiver, sier Thea Larsen Normann, advokatfullmektig i forbundet.

– Generell arbeidsrett gjelder, men man må være forberedt på at regelverket kan endres fortløpende. Hold deg oppdatert på all informasjon og råd som gis av Folkehelseinstituttet og offentlige myndigheter. Vi må anta at det stadig blir innført nye tiltak, både nasjonalt og lokalt, sier hun.

Selv om arbeidsgiver kan beslutte at ansatte skal holde seg borte fra arbeidsplassen, kan det oppstå strid om arbeidstakers rett til lønn hvis det er umulig å jobbe fra et hjemmekontor.

– Et spørsmål som har oppstått, er om koronautbrudd og pandemier regnes som en «force majeure».

Eivind Grimsø Moe, Hjort

Force majeure i pandemi

Mange mister inntekter på dagen, både som følge av kundesvikt og som følge av regjeringens tiltak. Hvor ille krisen er for økonomien ble tydelig fredag da Norges Bank bråjusterte rentene ned en halv prosent, akkompagnert av forslag fra regjeringen om krisepakker til en verdi av 15 milliarder kroner, som ifølge statsminister Erna Solberg «bare er begynnelsen».

En som gir råd i denne stormen, er advokat Grimsø Moe, som først og fremst driver med kontraktsrettslige spørsmål.

– Et spørsmål som har oppstått, er om koronautbrudd og pandemier regnes som en «force majeure», som gir rett til å bryte kontrakter, sier han.

Partene skal imidlertid selv i en force majeure-situasjon gjøre alt de kan for å unngå kontraktsbrudd, så her blir det avveininger fra bedrift til bedrift i hvilken grad det er mulig akkurat nå, sier han.

– Tommelfingerregelen er å følge med på og etterleve myndighetenes anbefalinger. Avvik den ene eller andre veien vil i større grad kunne eksponere for ansvar og risiko, sier han.

Juridisk oppryddingsjobb

Neste gråsone er om korona er å regne som force majeure i kontrakter som inngås fra og med nå, eller om det nå er noe man må regne med.

– Bakgrunnsretten gir mange svar. Men koronavirus skiller seg fra andre force majeure-tilfeller vi kjenner. Som regel er slike tilfeller lokalt avgrensede hendelser, som en naturkatastrofe. Koronaviruset rammer overalt, i alle land og så godt som alle bransjer, sier han. Man kan til og med diskutere om det kom brått eller var varslet.

– Men det er forskjell på å ha rett og å få rett. Man må jo ta rimelige standpunkter også, gitt den plutselige situasjonen, og det er ikke sikkert det er rimelig å kreve det nesten umulige av alle kontraktsparter under disse forholdene.

– Blir det en juridisk oppryddingsjobb i etterkant?

– Det er klart det kan bli det. Hvordan man reagerer nå, kan føre til konflikter og erstatningskrav siden. Uansett valg, vil ulike interesser i etterkant være uenig og kanskje utfordre dem. Det blir spennende å se hvordan domstolene da vurderer dette i ettertid. Domstolsbehandlingen vil jo ofte være preget av hvordan vi vet at dette endte, sier Grimsø Moe.

Ryster hele jussen radikalt

Foreløpig må imidlertid domstolene bale med sin egen kamp mot viruset. Høyesterett har utsatt muntlig behandling inntil videre. Mange domstoler har kjørt saker uten publikum. Noen har satt straffesaker på vent eller avlyst dem, noe forsvarsadvokater frykter kan gi dem et kraftig fall i inntekten. Domstoladministrasjonen har avklart at parter har møteplikt i rettssaker til tross for koronaepidemien.

Ellers i jussen går også sjokkbølgene høyt. Tilsynsrådet har avklart at advokatfullmektiger kan jobbe hjemmefra. Fengslene er nå stengt for advokater. Juristenes Utdanningssenter har avlyst alle samlinger og kurs i lang tid fremover. Universitetene og andre læresteder som underviser i juss har stengt lokalene og gått over til digital undervisning, mens Kunnskapsdepartementet skriver om reglene for å ta eksamen.

I forbindelse med studiestengingen har Juridika, Universitetsforlagets digitale jussbibliotek, erklært at alle jusstudenter inntil videre kan bruke hele tjenesten gratis, ettersom mange er blitt adskilt fra bøkene sine.

Mest inngripende tiltak i historien

De radikale grepene som tas for å stanse smitten er de mest omfattende noen gang i fredstid. Spesialrådgiver Elisabeth Vigerust i Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter at det er travle tider for helserettsjuristene i staten. Torsdag kom departementet med rundskriv som presiserte at de fleste avlysninger ikke vil bli erstattet. «Hovedregelen er at den enkelte må dekke egne økonomiske tap og utgifter selv i en slik situasjon», skriver departementet. Det gjelder vedtak fattet med smittevernloven som ikke har noen bestemmelser om erstatning. Skulle det derimot fattes vedtak etter helseberedskapsloven, som tvangsmobilisering av helsepersonell eller ekspropriasjon av boliger, vil staten dekke utgiftene.

Det er imidlertid en situasjon Norge ikke håper å befinne seg i. Juridika Innsikt ønsker alle «god natt og lykke til», som det britiske nyhetsankeret Edward Murrow pleide å avslutte sine sendinger med under forrige verdenskrig. Vi er nå offisielt i krig – med et virus.

Rettskilde-plattformer

Lovdatas oversikt over korona-forskrifter

Juridika.no

Rettsdata.no

Myndighetene

Regjeringen.no

Folkehelseinstituttets anbefalinger

NAV.no og Regelverket for sykepenger (nav.no)

UDs reiseråd

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) og Smittevernråd ved reise, nytt koronavirus

Advokatråd

NHOs råd

LOs råd

Hjort

Kvale

Føyen Torkildsen

Ræder

Thommessen

Wikborg Rein

Schjødt

Simonsen Vogt Wiig

PwC

Deloitte

Selmer

Innspill eller reaksjoner? Send Innsikt-redaksjonen e-post