Nytt i erstatningsretten 2021.Operasjonsplikt, mobbesøksmål og en stopper for «amerikanisering»
I erstatningsretten er det ikke lovgivning, men ny rettspraksis som flytter rettsfeltet. I 2021 behandlet norske lagretter ekstra mange saker om mobbing og Høyesterett kom til at pasienter kan ha operasjonsplikt under visse vilkår. Årets overraskelse var likevel dom LA-2021-30202 om paranoid psykose etter bilulykke, som ikke har vært behandlet i retten før. Over tid har flere store dommer i Høyesterett satt en foreløpig stopper for det mange kaller amerikanisering av norsk erstatningsrett.
Hver høst samles Norges personskadejurister til en årlig gjennomgang av hva som er nytt i erstatningsretten. «Det årlige personskadeerstatningsdagen» er en årlig tradisjon for personskadejurister på begge sider av bordet: Både advokatene som tar skadelidtes saker, og de som fører forsikringsselskapenes argumentasjon. Sammen går de over argumentene i viktige, nye dommer som har falt, og diskuterer utfallet og betydningen for nye saker.
– Gjennomgangen er ekstra viktig på et rettsfelt som for det meste endres gjennom rettspraksis og nye dommer, og sjelden gjennom lovendringer, sier advokat Tom Sørum i Ness Lundin. Sammen med advokat Ståle Haugsvær i Riisa & Co går Sørum hvert år gjennom ny rettspraksis på personskadeerstatningsfeltet.
Et rettsfelt som for det meste endres gjennom rettspraksis og nye dommer, og sjelden gjennom lovendringer
Tom Sørum, advokat
Ny trend: mange mobbesaker
Årlig behandles titusenvis av personskadesaker, de aller fleste er standardsaker som trafikkulykker og yrkesulykker. De fleste avgjøres av en saksbehandler, men noen få prosent havner hvert år i rettssalen. Blant disse utkrystalliserer noen få dommer seg som ekstra interessante, fordi de avklarer ny juss eller endrer eksisterende. Det gjelder ikke minst nye typer personskadeerstatninger. De siste år er det en klar ny trend: mobbesaker.
Etter at opplæringsloven ble endret i 2013, og Høyesterett behandlet en prinsipiell mobbesak i 2012, HR-2012-241-A, har stadig flere mobbeofre saksøkt kommunene til skolene der de ble mobbet. Tema er ikke enkelt. I en erstatningssak om mobbing i Frostating i 2020, LF-2020-184997, ble skolen frikjent. En elev hadde senere i livet utviklet posttraumatisk stressyndrom og hadde mange år vært mobbet på skolen. Skolen ble frikjent for å ha ansvar for skaden, blant annet fordi den ikke hadde nok grunn til å kunne avdekke mobbeproblemene (foreldrene og andre meldte ikke fra), og fordi skolen hadde foretatt tiltak og dokumentert tiltakene.
I en lignende mobbesak i Agder, LA-2020-77647, hvor den tidligere eleven var en 26 år gammel kvinne med hoveddiagnose PTSD og bidiagnose ADHD, angst og personlighetsforstyrrelse, kom retten til at det forelå ansvarsgrunnlag. Kommunen skulle gjort mer for å hindre mobbing, og hadde ikke dokumentert at de hadde foretatt tiltak. Skolene/kommunene var likevel heller ikke her erstatningsansvarlige, ettersom det ikke var mulig å slå fast en klar sammenheng mellom mobbingen og de senere helseplagene.
De siste år er det en klar ny trend: mobbesaker.
Bilulykke med paranoid psykose
Ståle Haugsvær har merket en tendens til at stadig flere avgjørelser skyver hele sakskostnaden over på motparten, også når den skadelidte taper.
Dommen (..) er også unik fordi «paranoid psykose» så vidt jeg vet ikke har vært prøvd før
Ståle Haugsvær
Haugsværs spesialfelt er årsak i erstatningsretten, altså om det er sammenheng mellom en hendelse og en skade. Det kan for eksempel tenkes at en pasient har en bevisbar skade og bevisbart har blitt operert like før, men for å få erstatning, må pasienten først bevise at det er sammenheng mellom skaden og operasjonen. Det siste året har han stusset spesielt ved én ny dom, LA-2021-30202 – om årsakssammenheng etter en bilulykke.
– Dommen er spesiell, og etter min mening er den uriktig, både når det gjelder forståelse av årsakslæren og bevisbyrdereglene. Dommen strider mot andre tidligere dommer. Den er også unik fordi «paranoid psykose» så vidt jeg vet ikke er prøvd før, sier han.
I saken hadde en kvinne (59 år) som 41-åring i 2003 vært utsatt for en bilulykke. Hun fikk alvorligere skader, som førte til 100 prosent uførhet; først midlertidig, så varig i 2012. Men saken stod ikke om uførhet. Den stod om en annen skade. Tre år etter ulykken fikk hun diagnosen paranoid psykose og ble tvangsinnlagt. Var det en direkte sammenheng mellom ulykken og psykosen? Hodeskader kan føre til slike skader, men det var ikke sikkert ulykken var en nødvendig betingelse. Forsikringsselskapet blir i saken dømt til å betale 4,5 millioner kroner, og sakskostnader, og dette åpner en aldri så liten Pandoras eske for personskadejurister.
Haugsvær tror den kommer til å bli mye argumentert med fra skadelidt-siden i nærmere tid.
– Dommen kan tolkes slik at det skal svært lite til før erstatning skal ilegges, men det strider i så fall mot praksis fra andre lignende dommer. Først hvis vi får flere dommer av lignende karakter, kan det på sikt muligens endre rettstilstanden i retning av at det skal mindre til for å få erstatning, sier han.
– Vi som jobber med personskade blir nok ikke arbeidsløse uansett, men spesielt ikke etter denne dommen.
Nyttig å være oppdatert
Ståle Haugsvær noterer seg også hvor viktig det har vært å vise til «tidsnære journalnotater»: Helsejournaler som dokumenterer forhold rundt skaden når det skjer, og som kan tyde på at senere sykdom skyldes nettopp skaden.
– Hvis flere saker kunne finne disse journalene tidlig, ville det gi mange færre tvister, sier Sørum.
Det samme vil mer kjennskap til ny rettspraksis.
– Jeg bruker faktisk mine egne foredrag som oppslagsverk minst hver måned, blant annet for å se hvor jeg skal lete etter juridiske sammendrag, sier Haugsvær. Hans årlige JUS-foredrag handler om årsakssammenhenger. Sørums foredrag handler om tvist.
Årets JUS-kurs inneholdt også dypdykk i tapsbegrensningsplikt, arbeidsgivers erstatningsansvar og bilansvarets rekkevidde. Det siste holdt BAHR-advokat Are Stenvik, som gikk gjennom ny utvikling i Bilansvarsloven, den nye bilbranndommen, samt klassiske dommer på feltet, som Tankbil-, bakluke-, container- og kranbil-dommen.
Haugsvær og Tom holder nye foredrag i februar. Fagdebatten kan du følge i tidsskrift for Erstatningsrett og følge nettsteder som Rettsdata og Lovdata og nyhetsider som Rett24, Juridika Innsikt og Advokatbladet.
Rib- og Spinning-dommen av 2019
Over de siste årene, har det vært flere interessante saker på personsakde-erstatning i Høyesterett: Ullevål-dommen om psykisk skade i 2018 og Spinning- og Rib-dommen i 2019. Mange har kommentert at de to siste – der henholdsvis et treningssenter og et båtfirma ble frikjent for skadeansvar – er to dommer der Høyesterett satte foten ned for en mulig «amerikanisering» av norsk erstatningsrett.
– Jeg mener ikke de to søksmålene som sådan innebar noen form for amerikanisering, men de viste helt legitime behov for avklaringer av erstatningsansvaret på livsområder hvor det ikke foreligger avklarende rettspraksis fra før, sier Sørum.
– Det er mulig Høyesterett fryktet at å gi skadelidte medhold i disse sakene kunne innebære en form for amerikanisering, hvor en kunne risikere søksmål på livsområder hvor innslaget av egen vurdering av hvilken risiko en ønsker å utsette seg for, legger han til og mener selv at Høyesterett la terskelen for ansvar vel høyt i begge dommene.
I Spinning-saken ble en kvinne i Trondheim hardt skadd da bolten på en treningssykkel på et treningssenter brått røk. Kvinnen vant ikke frem med at senteret hadde ansvar. Høyesterett kom til at kvinnen hadde hatt maksimalt uflaks, men at senteret ikke var erstatningsansvarlig, ettersom de hadde fulgt alle gjeldende regler for sikring av sykkelen. Dommen følger en totrinnslogikk: Er det snakk om en ekstraordinær risiko, altså risiko utover dagliglivets risiko? Hvis nei, er det ikke grunnlag for ansvar/erstatning. Hvis ja, må retten foreta en konkret vurdering av hvem som bærer ansvar.
Rib-saken hadde et lignende tema. En kvinne i Stavanger brakk ryggen da hun på sitt eget utdrikningslag reiste med en rib-båt, en underholdningsbåt, som i stor fart surfer på hekkbølgene til større båter. Kvinnen mente ribbåtselskapet bar ansvar for skaden, men Høyesterett mente det ikke forelå ansvar. Selskapet som arrangerte turen hadde fulgt alle sikkerhetsregler og kvinnen hadde utsatt seg selv for frivillig risiko. Båtføreren hadde orientert om hvordan passasjerene skulle forholde seg, delt ut redningsdrakter og holdt sitt eget krav til å ikke kjøre over 30 knop. Høyesterett kom til at det ikke var utvist uaktsomhet.
Dommene er i tråd med nevnte Ullevål-dommen om psykisk skade i 2018 og føyer seg inn i en serien etter Rideulykkedommen av 2018, Rt-1993-1201 Lettbetongdommen, Rt-2003-1546 Røykedommen, Rt-1992-64 P-pilledom II, Rt-1966-1532 Svingdør-dommen og Rt-1991-1303 Gulvluke-dommen.
Erstatning for andre inntektstap enn lønn
En annen interessant dom de senere år, var EY-dommen fra 2019. EY-dommen handler om erstatning for økonomisk skade i form av tapte inntekter utover lønn. Saken gjaldt en partner i EY som hadde tapt inntekt fra et indre selskap i konsernet som følge av tiltale i Transocean-saken, der han ble kjent uskyldig.
Tap av inntekt fra et AS erstattes som utgangspunkt ikke (kun lønn). Men EY-saken gjaldt en ny mellomform mellom lønn og utbytte fra AS og det var første gang siden «Skiltmaker-dommen», HR-2004-1955-A, at Høyesterett tok stilling til en slik problemstilling. EY-dommen avstedkom en lang rekke juridiske debatter og seminarer i 2020.
Mange saker om gjenopptak
– Det har vært en trend der man fra skadelidtsiden har fått mye gjennomslag for å gjenoppta gamle saker, nesten uansett grunn og sum, sier både Tom Sørum og Ståle Haugsvær.
Flere dommer har håndtert dette spørsmålet på det siset. Den nyeste fra Høyesteretts er HR-2020-2332-A, der spørsmålet var om avtalelovens paragraf 36 gir rett til lenger frist for gjenopptakelse, begrenser mulighetene til gjenopptak. Fra lagrettene har det vært LH 2020-169668 om yrkesskadelovens paragraf 16 påvirker mulighetne for gjenopptakelse av yrkesskadeoppgjør.
Mer om disse dommene – og alle de nye trendene – kan du høre på JUS Digital, der kurset fortsatt ligger tilgjengelig.
Neste års kurs finner sted i november 2022.
Saken er laget i samarbeid mellom Juridika Innsikt og Juristenes Utdanningsenter (JUS) og JUS sitt fagutvalg for personskadeerstatning.
Les flere oppdateringer på Juridika Innsikt:
Nytt i skatteretten (global sats)
Nytt om ID-svindel (nytt rettshjelptilbud)
