Innsikt

Nå får du gratis rettshjelp ved elektronisk ID-tyveri:«ID-juristen» skal knekke koden på ny kriminalitet

Elektronisk ID-tyveri - ny juss og kriminalitet
ELEKTRONISK ID: ID-tyveri er et kjent problem. Nå har det også oppstått i den digitale verden. Fra høsten 2021 kan alle som utsettes for dette, få gratis hjelp i et samarbeid mellom UiO, JussBuss, Gatejuristen og JURK. Foto: Istockphoto.
Lesetid ca. 9 minutter

«Olga-svindel» og andre former for misbruk av BankID har økt urovekkende mye på kort tid. I oktober skal en ny, prinsipiell sak om slik misbruk for retten i Eidsivating. Samtidig skal et juridisk forskningsprosjekt på 40 millioner kroner kartlegge den nye kriminaliteten. For første gang går JussBuss, JURK og Gatejuristen sammen om et felles tilbud – «ID-juristen». UiOs CELL og syv advokatselskaper står standby for å ta saker pro bono.

– Vi har aldri gjort noe slikt. Sånn sett er jo dette historisk.

Det sier Silje Noer Johansen i Gatejuristen. Noer Johansen jobber fulltid med å etablere og drive et rettshjelpstilbud for alle som opplever ID-tyveri, uavhengig av inntekt eller alder. Den nye rettshjelpen er faktisk finansiert av et tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, og CELL (Center for experiental legal learning) er tett involvert.

– Gjennom tilbudet skal vi yte rettshjelp til personer som opplever digitalt identitetstyveri eller problemer med å få tilgang til BankID. På den måten kan vi få et bedre kunnskapsgrunnlag, samtidig som de som rammes, får konkret hjelp, sier prosjektets primus motor, jussprofessor ved UiO, Marte Eidsand Kjørven.

– Bakteppet er dessverre mange dommer og grelle eksempler på personer som blir svindlet digitalt, og som har blitt sittende alene med ansvaret, forklarer Kjørven. Det kan for eksempel være folk som har fått sin identitet brukt til å ta opp lån på flere millioner kroner, som så er overført til svindleren. I dag er det lite hjelp å få i slike saker. En dom fra Høyesterett fra i fjor og ny finansavtalelov neste år kan bli de første skritt til en endring på dette – kombinert med det nye rettshjelpprosjektet.

Olga-svindel – Kriminelle utnytter muligheten i nytt fenomen

Juridisk sett er misbruk av digital identitet et relativt nytt fenomen, og en ny lovendring vil tre i kraft fra nyttår. Kriminelle har nemlig for lengst utnyttet mulighetene i elektronisk ID. Når det oppstår tvist etter et digitalt identitetstyveri, står enkeltpersoner typisk mot profesjonelle banker. Svindel med BankID kan ramme «hvermansen», men mens bankene har rikelig erfaring, står ofte forbrukeren alene.

Elektronisk ID-tyveri - ny juss og kriminalitet

Silje Noer Johansen. Foto: Gatejuristen/Kirkens bymisjon.

Vi har aldri gjort noe slikt. Sånn sett er jo dette historisk.

Silje Noer Johansen, Gatejuristen

Et av de grelle eksemplene Kjørven viser til, er en sak i Finansklagenemnda der en 93 år gammel dame hadde skrevet ned sitt passord til banken sin fordi hun har Alzheimer og derfor er glemsk. Hun ble likevel dømt som grovt uaktsom. I en annen sak ble en kvinne som var utsatt for familievold fra mannen sin, saksøkt og dømt erstatningsansvarlig av banken for lån som hennes voldsdømte mann hadde tatt opp i hennes navn. Dette til tross for familievoldsdommen mot ham. En av de nyeste trendene har vært såkalt «Olga-svindel». Modus operandi er svindleren ringer offeret, la oss kalle henne Olga, og utgir seg for å være enten fra banken eller fra politiet. Offerent gir fra seg BankID-opplysninger som svindleren bruker til å logge inn i nettbanken og overfører penger ut.

– Siden offeret «Olga» har underskrevet på at hun aldri skal oppgi sikkerhetsinformasjon til noen, ei heller banken, er det noen banker som mener at handlingen henneser et forsettlig kontraktsbrudd. Ved forsettlig kontraktsbrudd må kunden ta tapet selv, mens hovedregelen ellers er at banken må bære tapet, forklarer Kjørven.

I slutten av oktober skal Eidsivating lagmannsrett ta stilling til om «Olga» i en slik situasjon har gjort seg skyldig i et «forsettlig kontraktsbrudd». Saken gjelder en eldre kvinne ble oppringt etter mønsteret nevnt overfor. Hun oppga personnummer, kode fra BankID-kodebrikke og passord, og i fire betalinger forsvant raskt 240.366 kroner fra kontoen hennes. Banken anførte at kvinnen forsettlig hadde unnlatt å oppfylle sine forpliktelser etter kundeavtalen og tingretten fant ikke at banken skulle erstatte kvinnens tap på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse. Kluge har saken for forbruker.

– Vi synes at bankens standpunkt er svært strengt og at dette er et spørsmål som fortjener å bli prøvet i høyere instanser, sa advokat Amund Noss i Kluge til Dagegns Næringsliv i april før anken.

Elektronisk ID-tyveri - ny juss og kriminalitet
HØYESTERETT: Høyesterett tok stilling til en sak om e-ID-tyveri 2020. Faksimile fra dommen.

Modus operandi er svindleren ringer offeret, la oss kalle henne Olga, og utgir seg for å være enten fra banken eller fra politiet.

Ny juss kommer - Høyesterett og lovendringer

Høyesterett tok stilling til en banktyveri-ID-sak i fjor, i HR-2020-2021-A. Saken i Høyesterett gjaldt Easybank som hadde utbetalt et forbrukslån på 100.995 kroner (i 2017) etter misbruk av BankID fra DNB, men tapet ble krevd erstattet av den som var utsatt for misbruket (A). Det viste seg senere at As BankID var misbrukt av to personer, som hadde fått tilgang til kodebrikke og passord uten at A visste det. Pengene ble sluset rett videre fra en felles konto til den ene svindlerens konto. Retten kom til at A slapp å bære dette erstatningsansvaret. Det var den første saken om digitalt identitetstyveri som kom til Høyesterett, og flere prinsipielle spørsmål ble avklart, ifølge Kjørven. Men mye gjenstår å avklare. Sammen med Alf Petter Høgberg og Geir Woxholth har Kjørven i Lov og Rett skrevet om vilkårene for aktivering av forsettsansvaret etter finansavtaleloven og ny finansavtalelov . Her går forfatterne inn på hvilke krav som må stilles, for å aktivere det strenge forsettsansvaret for BankID-opplysninger på avveie etter gjeldende og kommende finansavtalelov.

Elektronisk ID-tyveri - ny juss og kriminalitet
PRIMUS MOTOR: Marte Eidsand Kjørven er hjernen bak det nye forskningsprosjektet. Her er hun i foredrag om e-ID-tyveri på konferanse i København i 2019. Foto: Københavns Universitet/Cecilie Pedersen

Ved forsettlig kontraktsbrudd må kunden ta tapet selv, mens hovedregelen ellers er at banken må bære tapet

Marte Eidsand Kjørven

Skal kartlegge omfanget

Feltet utvikler seg hele tiden, både teknologisk, i form av nye svindelmåter og også juridisk. Etter jul trer nye regler i finansavtaleloven i kraft. Forskningsprosjektet håper dessuten å slå fast hvor stort problemet egentlig er, for det er det ingen i dag som vet.

– Bankene har ikke rapporteringsplikt til Finanstilsynet om denne typen svindel spesifikt, forklarer Kjørven.

En indikator på omfanget er antallet saker i rettsvesenet. I en undersøkelse fant Kjørven rundt 60-70 dommer over en periode på tre år. Ettersom de færreste saker havner i domstolene, er det grunn til å tro at dette bare er toppen av et isfjell. Hverken Jussbuss, JURK og Gatejuristen har oversikt over antallet saker, men uformelle anslag kan tyde på minst en eller to slike saker i uken.

Elektronisk ID-tyveri - ny juss og kriminalitet
100.000 nordmenn var utsatt for ID-tyveri i løpet av to år, viste undersøkelsen fra NorSIS.

En annen indikator er en årlig undersøkelse rundt identitetstyveri som NorSIS og Skatteetaten står bak. Denne viste at 100.000 nordmenn hadde fått sin identitet misbrukt de siste to årene. Imidlertid er det ingen som vet hvor mye av dette som er elektronisk ID-svindel. En undersøkelse fra Europakommisjonen fra 2020 viser at Norge er på Europatoppen i antall personer som rapporterer at de har vært eller er forsøkt utsatt for digitalt identitetstyveri. Kjørven og hennes kolleger håper nå å kartlegge hvor stort omfanget er, men også å klarlegge hvilke rettigheter ofrene har, hva samfunnet kan gjøre for å hindre denne typen kriminalitet og hvorfor Norge tilsynelatende ligger i Europa-toppen på denne typen misbruk av identitet.

Elektronisk ID-tyveri - ny juss og kriminalitet

Amund Noss. Foto: Kluge

Dette er et spørsmål som fortjener å bli prøvet i høyere instanser

Amund Noss, advokat, til DN

Lager samme regler for BankID som for bankkort

Endringene i finansavtaleloven kom i kjølvannet av den rettspraksisen som er beskrevet over, som har fått stor oppmerksomhet. Til nå har hovedregelen ved misbruk av bankkort og nettbank vært at det er banken, ikke kunden, som må ta tapet. Men dersom kunden har opptrådt grovt uaktsomt, betaler hun eller han en egenandel på 12.000 kroner. Ved forsettlig kontraktsbrudd må kunden ta hele tapet. Ved inngåelse av låneavtaler har ikke den regelen gjeldt. Falske, digitale signaturer på låneavtaler har i stedet vært regulert av alminnelig kontrakts- og erstatningsrett.

– Da har bankene anført den ulovfestede culpa-regelen, slik at den som er utsatt for identitetstyveri kan bli erstatningsansvarlig for hele tapet allerede ved simpel uaktsomhet, forklarer Kjørven.

Den nye loven likestiller i større grad betalingstransaksjoner vs elektronisk signerte låneavtaler.

Det er positivt, mener Kjørven.

– Lovendringen innebærer en forsterket forbrukerbeskyttelse. Likevel er det jo forskjell på å ha rett og få rett. Feltet er veldig asymetrisk: en enkeltperson som dette bare har skjedd én gang med, versus store banker med internjurister og faste advokater med erfaring og tyngde i sakene, sier hun.

– Det er ikke lett for en person som er utsatt for ID-svindel, å finne penger til advokat. Derfor er rettshjelp et av svarene.

Rettshjelpstilbud til alle som opplever eID-tyveri – og pro bono advokater

Forskningsprosjektet finansierer nemlig rettshjelp for alle som rammes av denne typen kriminalitet, uansett inntekt, alder og kjønn. For første gang samarbeider alle tre store rettshjelperne som til daglig har ulike innretninger. JussBuss bruker jusstudenter som frivillige, Juridisk rådgivning for Kvinner (JURK) rådgir kvinner og Gatejuristen hjelper folk under 25 år og folk som har hatt eller har rusproblemer.] Alle tre er nå med i et eget rettshjelpstilbud for eID-tyveri som opprettes ved Jusshuset i Skippergata i Oslo. I dag kommer slike saker inn til alle de tre instansene. Et av målene med ID-juristen er å skape et samarbeid og å tilby spisset og strømlinjeformet rettshjelp til de som har behov for bistand. Dessuten har syv advokatfirmaer – Haavind, Ræder, Brækhus, Wahl-Larsen, Langseth, Kluge og Dalan – stilt opp pro bono for å føre eventuelle saker som skulle komme for retten. Det i sin tur kan gi mer rettspraksis på det nye felte. Ikke minst når loven endres fra nyttår.

Elektronisk ID-tyveri - ny juss og kriminalitet
Marte Eidsand Kjørven, Alf Petter Høgberg og Geir Woxholth tok opp problemet i Lov og Rett 6-2021.

Søker etter frivillige

– Gatejuristen vil organisere sin del av rettshjelpstilbudet etter frivillighetsmodellen som Gatejuristen ellers bruker, nemlig med team bestående av frivillige jusstudenter og pensjonerte jurister som jobber i 20 prosents-stillinger under ledelse av ansatte jurister. Oppstart for de første frivillige vil være i januar 2022.

– Vi håper mange jusstudenter og pensjonerte jurister, dommere, advokater og andre som kan bidra, melder seg. Her har de sjansen til å gjøre en forskjell for mennesker som virkelig trenger det, reklamerer Noer Johansen. «In it» for studentene er dessuten praktisk erfaring med juss, utstrakt klientkontakt og nettverk med andre jurister, minner hun om. Norge har ikke i dag noe slikt tilbud fra før.

– Det nærmeste vi kommer i Norden er Danmark, hvor offentlige myndigheter har åpnet en døgnåpen hotline og førstelinjehjelp for personer som er utsatt for ID-svindel, sier Kjørven. Derfor er prosjektet trolig unikt også i nordisk sammenheng.

Elektronisk ID-tyveri - ny juss og kriminalitet
STATEN ER DIGITAL: I Estland er det staten som utsteder digital identitet, mens i Norge er det private aktører. T. v: estisk ID-kort. T. h. Kvinne ved Baltic Jaam, Tallinn, Estland. Foto: E-residency Estonia.ee / Rasmus Jurkatam

– Vi håper mange jusstudenter og pensjonerte jurister, dommere (og) advokater melder seg.

Silje Noer Johansen

Digitalt utenforskap

Prosjektet handler også om de som faller utenfor det digitale storsamfunnet, fordi de ikke har BankID, som er en av de få måter for digital identitet på høyeste sikkerhetsnivå i Norge i dag. Noe offentlig alternativ finnes ikke, selv om mange offentlige tjenester krever tilgang til eID på høyeste sikkerhetsnivå.

– Ettersom det offentlige ikke selv utsteder eID på dette nivået, har vi fått et system der private aktører i praksis bestemmer hvem som får tilgang til en del digitale offentlige tjenester, sier Kjørven, i motsetning til blant annet Estland, der alle borgere får en digital ID av staten. De som faller mellom BankID-stoler i dag, er blant annet over 40.000 voksne og barn under vergemål, en del personer med kriminelt rulleblad og noen typer utlendinger medlovlig opphold i Norge, men uten nok ID-papirer.

Ifølge statsforvalterens årsrapport for vergemål i 2020, har voksne under vergemål tilsammen 15 milliarder kroner i bankmidler. Nylig var det en sak i Diskrimineringsnemnda der en kvinne med autisme hadde fått avslag på BankID fordi hun hadde verge. Nemnda kom til at vergemål ikke var i veien.

Prosjektet håper de kan tette dette gapet - og samtidig advare forbrukere mot farene med e-ID-tyverier. Derfor er Forbrukerrådet involvert.

Ny rettspraksis vil antakelig skapes etterhvert som sakene triller inn i Rettshjelpshuset.

Følg oss