Nytt i utlendingsretten
Denne uken behandler Høyesterett en ny side av Farida-saken. Høyesterett har det siste året også behandlet spørsmål om utvisning og barn, prøving av utvisningsvedtak i straffesak og begrepet «hjemland» i asylretten. I tillegg skapte «Bastini-saken» debatt om kjærlighet og oppholdstillatelse og EFTA-domstolen kom til viktige slutninger. Juridika Innsikt presenterer her de viktigste nyhetene på utlendings-og asylretten, basert på det årlige ajourføringskurset i asyl-og utlendingsrett.
Farida-saken har potensial til å bli prinsipiell
Denne uken skal en ny side av Farida-saken opp i Høyesterett i januar. Farida, som nå er 14 år, kom fra Afghanistan og ble bosatt på Dokka, men ble for fem år siden utvist med sin mor. De to fikk flyktningstatus da hun og moren kom, men mistet den da faren fulgte etter. United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR) er partshjelper for Faridas forsvarer. Saken har potensial til å bli prinsipiell, og derfor helt sikkert en av sakene som vil dukke opp på neste års årlige ajourføringskurset i asyl-og utlendingsrett. Kurset arrangeres hvert år av Juristenes Utdanningssenter og faggruppen for asyl og utlendingsrett. Advokat Cecilie Schjatvet var kursleder for det siste kurset som ble avholdt i november 2020.
– Det årlige kurset oppdaterer både om nytt regelverk og norsk og internasjonal rettspraksis. I tillegg behandles hvert år noen utvalgte temaer som anses å være av spesiell interesse. Vi ønsker spissede presentasjoner som kan være nyttige for praktikere på feltet, sier Schjatvet.
Vi ønsker spissede presentasjoner som kan være nyttige for praktikere på feltet.
– Cecilie Schjatvet
Mer vekt på familiegjenforening, tilbakekall og utvisning
De siste årene har antallet asylsøkere vært synkende.
Blant kursdeltakerne er det en stor andel advokater, og i tillegg deltar blant annet saksbehandlere fra offentlig forvaltning, representanter fra organisasjonene på feltet, dommere og Sivilombudsmannen.
– Vi tror det er nyttig for aktører som har ulikt ståsted å ha en slik møteplass som dettte kurset, sier Schjatvet.
2020-kurset gikk av stabelen 26. november. De siste årene har antallet asylsøkere vært synkende. (Dette skyldes antakelig avtalen mellom Tyrkia og EU fra 2017 i etterkant av flyktningestrømmen i 2015). Derfor har det de siste årenes rettsutvikling lagt større vekt på tema som familiegjenforening, tilbakekall og utvisning. Følgende var hovedtemaene på årskurset i 2020:
Rettspraksis i utlendingsretten i 2019 og 2020
Rettsutviklingen på utlendingsfeltet det siste året, v/spesialrådgiver, Kenneth A. Baklund, Justis- og beredskapsdepartementet:
Baklund gjennomgikk blant annet endringene i utvisningsbestemmelsene som fulgte av Prop. 40 L (2019-2020) og endringene i utlendingsforskriften § 8-4 om oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel. Han omtalte også departementets instruks fra 2020 om bortvisning og utvisning på grunn av ordensforstyrrelser, og ga en presentasjon av nye rettsavgjørelser med hovedvekt på:
HR-2019-2400-A om prøving av utvisngsvedtaks gyldighet i forbindelse med straff for brudd på innreiseforbudet.
HR-2019-2286-A om utvisning på grunn av brudd på utlendingsloven i saker som berører barn
HR-2019-2344-A om beviskrav ved alderstesting av asylsøkere
HR-2020-1447-U om bevisvurderingen i asylsaker
HR-2020-1799-A om risikovurderingen i asylsaker hvor det er aktuelt med tvangsreteur
Baklund pekte også på en rekke lagmannsrettsavgjørelser, særlig om utvisning, hvor forvaltningens vedtak ble funnet ugyldige. Også avgjørelser fra UNEs stornemnd og avgjørelser fra EMD- og EU-domstolen, ble omtalt.
Sivilombudsmannen og Bastini-saken
Nytt fra Sivilombudsmannen v/kst. Avdelingssjef, Jostein Løvoll, Sivilombudsmannen:
Hanne Harlem ble ny sivilombudsmann 1. februar i år.
– Ombudsmannen skal som kjent forhindre overgrep i forvaltningen. Uttalelser fra ombudsmannen er ikke rettslig bindende, men Stortinget har forutsatt at de skal følges av forvaltningen. Sivilombudsmannen kan «varsle» Stortinget ved årsmeldinger, forklarte konstituert avdelingssjef Jostein Løvoll i Sivilombudsmannen.
Følgende uttalelser det siste året kan har ekstra stor interesse for utlendingsretten:
SOM-2019-1336 – UDIs behandlingstid i sak om statsborgerskap og departementets instruks om berostillelse
SOM-2020-326 – Kritikk av behandlingstid på fem år i en sak om permanent oppholdstillatelse med vurdering av tilbakekall
SOM-2019-617 (Bastani-saken) – Avslag på familieinnvandring ved omgåelsesekteskap og etterfølgende utvisning. Bygger videre på Ombudsmannens SOM-2016-413 om at det må foretas konkret vurdering.
Det er sjeldent en ombudsmanns uttalelse generer så stor medieoppmerksomhet.
– Jostein Løvoll i Sivilombudsmannen
– Det er sjeldent en ombudsmanns uttalelse generer så stor medieoppmerksomhet, med DN i spissen, kalte Bastani-saken, forklarte Løvoll. Saken har stått om rett til opphold etter utlendingsloven § 40 etter ekteskap. I tillegg til at det kan avslås opphold dersom det gjelder et ekteskap som er uten realitet, kan også opphold avslås dersom hovedmotivet for inngåelsen av ekteskapet var å få oppholdstillatelse i Norge». Men hvilke krav gjelder for «kan»-vurderingen og hvordan vet man noe om noens innerste motiv for å gifte seg? Det filosofiske i dette spørsmålet har antakelig fanget medias oppmerksomhet.
Hvordan vet man noe om noens innerste motiv for å gifte seg? Det filosofiske i dette spørsmålet har antakelig fanget medias oppmerksomhet.
– Jostein Løvoll i Sivilombudsmannen
Campbell-saken som gjaldt Unionsborgerdirektivet
Leonhardsen omtalte blant annet Campbell-saken som gjaldt Unionsborgerdirektivet (direktiv 2004/38). (…) Høyesterett hadde nektet artikkel 28 fremmet som rettslig grunnlag for Campbell.
EØS og utlendingsrett v/ juridisk rådgiver Erlend Møinichen Leonhardsen, EFTA Suverillance Authority (ESA):
Leonhardsen omtalte blant annet Campbell-saken som gjaldt Unionsborgerdirektivet (direktiv 2004/38). Campbell er en kanadisk statsborger som er gift med en norsk statsborger og som søkte opphold i Norge i 2012 som medfølgende ektefelle. Denne ble avslått. Ekteparet flyttet til Sverige og den norske borgeren arbeidet skift på Hurtigruten, før de flyttet tilbake til Sverige. Campbell søkte opphold på nytt. EFTA-domstolen løste saken primært på grunnlag av EØS Art. 28 om fri bevegelighet for arbeidstakere. Høyesterett hadde nektet artikkel 28 fremmet som rettslig grunnlag for Campbell.
EU-traktaten inneholder en egen regel om statsborgerskap, som ikke har motsvar i EØS. Direktivet er dels ment å konkretisere statsborgerskapsrettighetene. De kan gi kompliserte utslag i EØS. Spørsmålene fra Høyesterett gjaldt i stor grad om norske rundskriv er i tråd med direktivet.
Tilbakekall og utvisning
Tilbakekall statsborgerskap og utvisning v/Underdirektør Loubna Alshibib, Utlendingsdirektoratet (UDI):
I januar 2020 trådte det i kraft endringer i statsborgerloven som skal styrke rettssikkerheten i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Alle klagesaker hvor tilbakekall av statsborgskap er tema, skal nå behandles i nemndsmøte med personlig fremmøte. Det gis fritt rettsråd uten behovsprøving.
Siden utlendingsforvaltningen i Norge i stor grad er basert på tillit, er det viktig å reagere med tilbakekall om saken beror på uriktige opplysninger.
– Loubna Alshibib i Utlendingsdirektoratet (UDI)
– Siden utlendingsforvaltningen i Norge i stor grad er basert på tillit, er det viktig å reagere med tilbakekall om saken beror på uriktige opplysninger, sa underdirektør Loubna Alshibib i Utlendingsdirektoratet (UDI).
Blant årets overraskelser var den franske advokaten Grégory Thuan Dit Dieudonné (..) som førte den mye omtalte Strand-Lobben-saken
ECHR, immigration Law and Family Life v/Advokat, Grégory Thuan Dit Dieudonné:
Blant årets overraskelser var den franske advokaten Grégory Thuan Dit Dieudonné. Han er mannen som førte den mye omtalte Strand-Lobben-saken i Europadomstolen i Strasbourg, om barnevern, som Norge tapte (og som Karl Harald Søvig har kommentert på Innsikt). Dommen førte til at Høyesterett presisert rettspraksis på feltet (avgjørelser som Kirsten Sandberg har kommentert på Innsikt).
Samtale med traumatiserte asylsøkere og gjenkjennelige torturmetoder v/Lege Birgit Lie:
– Advokater bør alltid skaffe til veie en helseuttalelse ved mistanke om tortur. Slik kan man sørge for at sårbare mennesker utsatt for overgrep får hevdet sin rett, sa Lie.
Advokater bør alltid skaffe til veie en helseuttalelse ved mistanke om tortur.
– Lege Birgit Lie
Utlendingsretten fremover
Det foretas hyppige regelendringer på utlendingsfeltet, og det er varslet forslag til nye regelendringer også i 2020, blant annet knyttet til reglene om permanent oppholdstillatelse, utvisning og saksbehandlingen i UNE.
– Hvordan kan man følge med på utviklingen mellom de årlige kursene?
– Det finnes en god epostliste fra Halvor Frihagen som holder jevnlige oppdateringer, sier Schjatvet.
– Ellers er både Rett24 og Juridika Innsikt friske nye tilskudd å følge med. De rydder litt i nyhetsbildet, for man er ikke nærheten av å få det bare av det avisene skriver om Høyesterett. For øvrig har både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda hjemmesider som formidler viktige nyheter om rettsutviklingen med mer.
Det finnes en god epostliste fra Halvor Frihagen som holder jevnlige oppdateringer.
– Cecilie Schjatvet
Saken er laget i samarbeid med Juristenes Utdanningsenter -JUS.