Innsikt

Juristene best på påskekrim

Juristene er best på påskekrim

JUSS OG KRIM: Mange av de beste krimforfatterne er selv advokater og dommere. Illustrasjonsfoto: Istockphoto.

Lesetid ca. 7 minutter

Noen av de beste krimforfatterne er advokater og dommere. Det er ikke tilfeldig, sier juristene som skriver bøker. 

Påske er tid for krim, og ikke lite påskekrim stammer fra jurister som har tatt romanpennen fatt. I Norge er det blant annet Anne Holt, Hanne Kristin Rohde (begge fra politiet), Espen Skjerven, Vibeke Groth (begge dommere), Bjørn Kjos, Chris Tvedt og Berit Reiss-Andersen (alle advokater).

I Sverige har advokatene Jens Lapidus, Åsa Larsson, Malin Persson Giolito, Leif Silbersky og Viveca Sten gjort det samme. Den internasjonale krimkongen John Grisham er også advokat. Til og med sjangerens forfar, detektivromanen «The Life of Mr. Jonathan Wild the Great», er skrevet av den juridisk skolerte forfatteren Henry Fielding.

Kriminalromanen som prosedyre

Advokater og dommere står altså bak mange av de beste verkene innenfor krim-sjangeren. Det er ikke tilfeldig, mener den amerikanske juristen og krimforfatteren William Landlay, som selv har vært aktor og utreder i høyesteretten i delstaten Massachusetts.

– En prosedyre i retten bruker mange av de samme grepene som en god krimbok, sa han i en debatt om hvorfor så mange advokater skriver krim på Lillehammer i 2015. 

En prosedyre i retten bruker mange av de samme grepene som en god krimbok

William Landlay, advokat og krimforfatter

– Som advokat har både data du legger frem i retten og data som mangler, på samme måte som en leser og retten ikke får alle data i en roman. Både den fremviste og den fraværende dataen har verdi for en advokat i retten, på samme måte som en leser må tolke en roman ut fra data i den presenterte teksten, sier Landlay.

– Den beste historien vinner.

Her gjengir han rådene for hvordan jurister kan bruke historiefortelling i prosedyre, som Juridika Innsikt skrev om i mars.

TOPPMØTE OM KRIM: Fire kjente advokater som skriver krim diskuterte temaet på en norsk bokfestival. Foto: Skjermdump Cappelen Damm.

Landlay får støtte av den juristen og krimforfatteren Viveca Sten, som har skrevet både juridiske fagbøker (som hun sier ville «vugget andre lesere i søvn») og en populær svensk krim-serie om mord i den svenske skjærgården. I dag er hun juridisk direktør i svenske Posten.

– Logikken i krim er ikke ulik logikken i juss og utredninger, sa Sten.

– Det handler om å nøste opp de løse trådene.

Logikken i krim er ikke ulik logikken i juss og utredninger. Det handler om å nøste opp de løse trådene.

Viveca Sten, juridisk direktør og krimforfatter

Henter stoff fra domstol og politi

John Grisham, krimforfatter og forsvarsadvokat.

Foto: Bob Krasner / Cappelen Damm.

Noen av forfatterne har følt seg "kallet" til forfatterskap. Den verdensberømte krimforfatteren John Grisham var forsvarsadvokat i mange år før en sak om voldtekten av en 12-åring fikk ham til å skrive sin første bok.

Svenske Jens Lapidus, forsvarsadvokaten som skrev boka «Cash» i 2006, sier han bestemte seg for å skrive da tre klienter, unge menn tiltalt for ran, klatret opp på bordene i retten for å si at dommeren og samfunnet ikke forstod dem. «Cash» ble en av tiårets mest solgte krimbøker i Sverige, fikk flere oppfølgere og ble også til spillefilm.

– Mange jurister henter stoff til bøker fra sitt arbeid. Jeg bruker hemningsløst biter av saker jeg har vært borti en eller annen gang, men aldri så det kan gjenkjennes, sa tidligere lagdommer og krimforfatter Vibeke Groth i et intervju med daværende Juristkontakt i 2009.

Groth har skrevet fire krimbøker, blant annet «Advokatene», der stjerneadvokaten Erling Winther blir drept i sin villa på Vettakollen. Forretningsadvokaten Vera Cappelen må deretter forsvare mannen som mistenkes for mordet. Groth sa hun hentet inspirasjon fra krimdronningen Anne Holth. Holth er selv jurist og jobbet i politiet før hun ble forfatter (og før hun ble justisminister en kort periode i 1996-1997).

Vibeke Groth, krimforfatter og lagrettsdommer. Foto: Cappelen Damm.

Groth fortalte at krimdronningen og multibokforfatteren Unni Lindell en gang sa til henne at «dere juristene som skriver er heldige som kan fortsette der vi ikke-jurister må stoppe». 

Tingrettsdommer og krimdebutant Espen Skjerven, sa seg det samme i et intervju med Juristen

–  Jeg trenger for eksempel ikke å spørre andre om hva som foregår i og rundt en rettssak eller hvordan en etterforskning foregår i alminnelighet, sa Skjerven.

Skjerven var selv politijurist  og  forretningsadvokat og fra Økokrim og Kripos før han skrev debutromanen «Slakt» i 2019. I boka slåss en investor for å renvaske seg fra et dobbeldrap. 

Espen Skjerven, krimforfatter og tingrettsdommer. Foto: espenskjerven.no.

Juristers problem: Å skrive uten å konkludere

Jurister er gode med språk, men ett forhold gjør romanskriving vanskelig for jurister: tradisjonen for å være presis og for å skulle konkludere, i alt fra skyldig til ikke skyldig, anket eller ikke anket eller ved et konkret forslag til vedtak.

– Språket hos jurister er saklig og overtydelig. I romanen er det helt motsatt. Da skal leseren selv komme til konklusjonen og skribenten bare antyde, sa Groth. 

Det  samme sa både tingrettsdommer Aina Ertzeid og departementsjurist Helga Hjorth da Juridika Innsikt intervjuet dem om det å være både jurist og forfatter. 

I en dom, et vedtak eller en utredning er det juristen som konkluder, men i romanen er dette leserens jobb, opppsummerte Ertzeid poenget. Ertzeid debuterte i 2019 med romanen«15:25», en fiksjon basert på hennes egen opplevelse av terrorbomben 22. juli 2011. Ertzeid var i likhet med romankarakteren Agnes på jobb i Lovavdelingen i Justisdepartementet da bomben gikk av, men overlevde.

 I en dom, et vedtak eller en utredning er det du som jurist som konkluder. I romanen er det leseren.

Aina Ertzeid, dommer og forfatter

– Vil du bli lest, skriv skjønnlitteratur 

Også Helga Hjorth, seniorrådgiver i Riksarkivet, synes det er tungt å «droppe de fire siste setningene» mot slutten. Hele sitt juristliv, har hun skrevet utredninger, brev og rapporter «for å gjøre kompliserte budskap tydelige».

Aina Ertzeid, dommer og romanforfatter. Foto: Oktober.

Helga Hjorth, forvaltningsjurist og romanforfatter. Foto: Riksarkivet.

–  I litteraturen er det omvendt. Det skal henge igjen en masse spørsmål og undring. I bøkene må jeg stoppe før punktet der juristen i meg vil skrive rett ut hva jeg egentlig har ment, sier hun i intervjuet med Innsikt.

Hjorts roman «Arkivarens testament» bygger også på egen juristarbeidsplass. Den handler om den den unge GDPR- juristen Nora, som jobber med personvern i et arkiv. Her trenes hun opp av den erfarne seniorarkivaren Gudmund, som tar seg  friheten å «redigere» noen av arkivets mørkeste hemmeligheter av hensyn til personene involvert. Men å fjerne elementer i en historie har en farlig kostnad og dette får konsekvenser for Nora selv, når hun kommer på sporet av sin egen families hemmeligheter. 

Hjorts største glede ved å skrive skjønnlitterært fremfor fagjuridisk, var antallet lesere.

– Jeg har jo skrevet proposisjoner og utredninger som glitrer med gode tekster, men mange blir knapt nok lest av en komitésekretær før de summeres opp, sier hun.

– Hvis du vil bli lest, må du skrive skjønnlitteratur, ikke proposisjoner!

Gjerne påskekrim også.

Juridisk fagstoff

Få tilgang til mer juridisk fagstoff på Juridika

Hør podkasten "Takk og Lov" med Anine Kierulf

Følg Juridika og Innsikt på Facebook, Twitter, Linkedin, og Instagram