Innsikt

Dette er juristenes helter

Insert image here

JURIDISKE HELTER: Begrepet «Jussens Helter» har skapt debatt. Foto: Istockphoto.

Lesetid ca. 14 minutter

Jussprofessor Hans Petter Gravers serie om juridiske helter har slått an. Vi har spurt jussprofiler om deres juridiske helter – og om «juridiske skurker».

«Jeg håper dere fortsetter denne spennende serien» skrev en av Juridikas Facebook-følgere da Juridika Innsikt tidligere denne måneden avrundet Gravers serie om «Jussens 12 helter».

I serien har leserne møtt jurister som har utvist stort mot under press. Heltene er fra både fortid og samtid og innland og utland. Fra hekseprosesser i Finnmark til dommer i NS-Norge og domstoler under press i dagens Polen og Guatemala. Til og med en dommer fra science fiction er med.

Serien har vart i 15 måneder og blitt en liten «snakkis» i juridiske kretser.

– Jeg har vært veldig begeistret for serien, sier Advokatforeningens generalsekretær Merethe Smith.

Hun får følge av jurist og kommentator i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, som sier hun særlig bet seg merke i Holocaust-byråkraten Hans Calmeyer fra Nederland, «jussens Schindler». Calmeyer sendte over 100.000 jøder til sin død i Auschwitz, men reddet tusenvis med finurlige unntaksregler.

– Offisielt fremsto han som en lojal byråkrat mens han i hemmelighet gjorde alt han kunne for å sabotere Hitlers prosjekter. Calmeyers historie viser at uredde og uavhengige jurister kan være en siste skanse mellom demokrati og tyranni, sier Eikefjord.

Også advokat Jens Johan Hjort, filosof Nina Witoszek, advokat Stig Bech, advokat Nadia Hall og jussforsker Esmeralda Colombo har lest og likt Gravers helter og har sine egne forslag til hvem andre som kan fortjene en slik hederstittel.

Jurister er som en skarp kjøkkenkniv, den kan brukes til å finsnitte sashimi, men også til å drepe kokken

Nina Witoszek, filosof

Nelson Mandelas ledestjerne

– Begrepet «juridisk helt» var først en smule vanskelig å ta inn, men hvis jeg må velge meg én helt blant alle verdens jurister, så blir det Sør-Afrikas tidligere president Nelson Mandela. Svært få jurister når Nelson Mandela til anklene, sier Jens Johan Hjort, advokat og Advokatforeningens leder.

– Etter 27 års blodig urettferdig fangenskap kom Mandela ut fra Robben Island med gjennomføringsevne og et usedvanlig sterkt budskap om forsoning. Jeg kan med sikkerhet si at jeg ikke ville klart det samme, som også nevner et besøk hos Advokatforeningens søsterforening i Uganda.

– Ugandiske advokater snakker om rule of law i sin advokatgjerning hver eneste dag. De er juridiske hverdagshelter. Her hjemme tar vi kanskje rettsstaten litt for gitt, sier han.

Svært få jurister når Nelson Mandela til anklene

Jens Johan Hjort , Advokatforeningen

At vi tar rettsstaten litt for gitt, er en grunn til at Advokatforeningen i løpet av våren oppfordrer samtlige norske partier til å lage en egen politikk for rettsstat i sine program og inviterte til debatt om «rettstatspolitikk» i februar. Juridika Innsikt har tidligere omtalt denne ideen.

Insert image here

ADVOKATHELT: Sør-Afrikas tidligere president Nelson Mandela. Foto: Wikipedia

– Fordi rettsstaten tas som en selvfølge, bruker ikke samfunnet nok ressurser på å vedlikeholde den. Utviklingen i Polen viser hvorfor forsvar av rettsstaten er viktig. Dessverre tror jeg at vi også vil se bekymringsfulle angrep mot domstolene i England i nær fremtid, sier Smith.

Hun trekker derfor frem den nylig avgåtte lederen for Englands høyesterett, Brenda Hale, baronesse av Richmond som en slags «jusshelt».

– Avgjørelsen hennes om å kjenne oppløsningen av parlamentet ugyldig, var viktig og veldig godt skrevet.

Insert image here

DOMMERHELT: Brenda Hale, tidligere høyesterettsjustituarius i Storbritannia. Foto: Universitetet i Salford.

Torkel Opsahl og Knut Rognlien

Smith trekker også frem de mange advokater som verden over fengsles for sitt arbeid, fra Kina til Guatemala.

Insert image here

AKADEMIKERHELT: Jussprofessor Torkel Opsahl. Foto: UiO

– I Norge har vi hatt lite dramatikk etter andre verdenskrig og derfor færre muligheter til å teste hvem som er helter, sier Smith. Men om jeg skal trekke frem noen, må det bli Elise Sem, Norges og antagelig også Europas første kvinnelige advokat, Torkel Opsahl, jussprofessoren som blant annet bidro til å megle frem fred i Nord-Irland, Pål Lorentzen, en glimrende prosedyreadvokat som har engasjert seg blant annet i klimasøksmålet og Knut Rognlien, den første norske advokat som vant en sak i Strasbourg.

– Det er lett å glemme i ettertid, men Rognlien ble latterliggjort av mange da han brakte saken til menneskerettighetsdomstolen.

Utviklingen i Polen viser hvorfor forsvar av rettsstaten er viktig. Dessverre tror jeg at vi også vil se bekymringsfulle angrep mot domstolene i England i nær fremtid

Merethe Smith, Advokatforeningen

Hverdagsjuristhelter

Stig Bech, tidligere partner i BAHR og nå direktør i Solon Eiendom nevner ingen navn, men mener jurister som yrkesgruppe bør kalles «demokratiets helter».

– I dagens verden, der demokrati og menneskerettigheter utfordres av irrasjonelle, tilfeldige, religiøse, ytterliggående, fundamentalistiske, primitive og populistiske krefter, er juristene som yrkesstand helter. De fleste juristene jeg møter i vår del av verden, er nødvendige for å operasjonalisere demokratiets grunnfunksjoner som forutsigbarhet, samfunnsansvar, trygghet og maktfordeling, sier Bech.

Partner i advokatfirmaet Elden, Nadia Christina Hall, som også sitter i advokatenes etikkutvalg og har skrevet bok om advokatetikk, er også opptatt av hverdagshelter.

– Juridisk mot i hverdagen er å ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes en klient. De aller fleste advokater utviser et slikt mot, men dessverre syndes det i blant. For mange i advokatbransjen kan det noen ganger være vanskelig å identifisere at man overhodet står i en etisk problemstilling, og trening og refleksjon om etikk er derfor alltid viktig, sier Hall i en kommentar til Graver-serien.

En byste i hvert hjem av Jens Evensen

Tore Henriksen, jussprofessor og leder for Senter for norsk havrett på det juridiske fakultetet i Tromsø (UiT), drar frem en annen type helt, tidligere havrettsminister Jens Evensen. Evensen er kjent som juristen som skaffet Norge kontinentalsokkel med olje på og en 200 mils økonomisk sone av hav. Forfatter Jan Kjærstad skrev til og med i en roman at alle norske hjem burde ha en byste av Evensen for dette.

– Jeg mener Jens Evensen er en potensiell helt selv etter Gravers definisjon, sier Henriksen. – Han er ihvertfall havjussens største helt!

Henriksen gir Evensen stor del av æren for at FNs havrettstraktat ble vedtatt i 1982 og trådte i kraft i 1994.

– Traktaten har blitt havets grunnlov. Det er en global avtale som avveier miljø, ressursforvaltning, skipsfart og sikkerhet og skaper fredelig sameksistens på havet. Den står seg like godt nesten 50 år seinere, sier han.

Evensen stod bak «Evensengruppen» av eksperter som sørget for moment i FNs havrettsforhandlinger fra 1973 til 1982. Før dette forhandlet hans Norges havgrense med briter og dansker på 1960-tallet og var også med da den internasjonale domstolen Haag i 1951 ga Norge medhold i å trekke grunnlinjer på tvers av fjorder og langs ytterkanten av skjærgården, noe som ga Norge kontroll over fisken i nære kystfarvan.

– Juridisk mot i hverdagen er å ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes en klient

Nadia Christina Hall, advokat, Elden

Anonyme dommerhelter

Selv sier Hans Petter Graver at han har konsentrert seg om dommere, fordi de er juristgruppen som forvalter mest makt i sin rolle, og hvis helter er minst kjent.

– Det er vel blant advokatene vi finner de virkelig store heltene som Nelson Mandela og Mahatma Ghandi, men advokaters innsats er allerede beskrevet i utallige bøker. Dommerne er mer anonyme og derfor mer interessante å trekke frem, og de er også den juristgruppen som i størst grad skal sikre at statens makt bygger på loven , sier Graver, som i årevis har forsket på dommere og domstoler i autoritære samfunn som DDR, Sovjetunionen og Nazi-Tyskland.

– Dessverre er det nedslående arbeid. Det er svært sjelden dommere protesterer eller opponerer, sier han.

Når den norske dommerfullmektige Hans Langeland for eksempel nektet å dømme nordmenn som bar blomster til støtte for kong Haakon 7 i 1942, var han, så vidt vi vet, den eneste dommeren i landet. Tyske Lothar Kreysig var den eneste dommeren i hele Hitler-Tyskland som nektet å sende psykisk utviklingshemmede til utryddelse, og anklaget i stedet Hitlers minister for massedrap.

Dessverre er det nedslående arbeid. Det er svært sjelden dommere protesterer eller opponerer

Hans Petter Graver, jussprofessor

– De fleste tilpasser heller sin samvittighet til umoralske ting man må gjøre som jurist. Nettopp derfor ville jeg trekke frem disse lyspunktene, som ikke gjør det, og som alle jurister kan se opp til, sier Graver.

Høy terskel for Gravers Hall of Juss-Fame

Terskelen for å få en plass i Gravers «hall of juss-fame» har vært høy. Helten må utvikle retten mens hun eller han trosser en makt som truer med å utsette helten for personlig fare og skade.

– Faktisk var det vanskelig å finne tolv jurister som tilfredsstilte alle kriteriene. En jeg var usikker på, var den spanske dommeren Baltasar Garzón, forteller Graver.

Insert image here

GRÅSONEN: Den spanske dommeren Baltasar Garzón var en av Hans Petter Gravers kandidater til Jussens 12 helter. Foto: Wikipedia

Garzón åpnet for å etterforske politiske forbrytelser begått under Franco-tiden i Spania, og avsa kjennelse på utlevering av Augusto Pinochet.

– Men da jeg begynte å grave i hans historie, viste det seg for komplisert å komme til bunns i om dommeren var en «helt» eller ei, sier han.

Løper stor personlig risiko

I USA trekkes ofte dommere fra milepældommer frem som helter. Det gjelder blant annet Earl Warren, som fikk slutt på rasesegregering i saken Brown v. Board of Education og dommerne fra «Miranda-saken» om pågrepne personers rettigheter. Men ingen av disse løp personlig risiko.

Det gjorde derimot Gravers amerikanske jusshelt James Edwin Horton. Som hvit tingrettsdommer i Sørstatene på 1930-tallet ofret Horton sin egen dommerkarriere da han krevde bevis på bordet i en stor mediesak der «alle» var enige om at de tiltalte måtte finnes skyldige.

Lothar Kreysig var den eneste dommeren i hele Hitler-Tyskland som nektet å sende psykisk utviklingshemmede til utryddelse

Insert image here

DOMMERHELT: Edward Horton mistet jobben som dommer, men hedres for juridisk mot.

Den guatemalske dommeren Iris Barrios setter antagelig livet på spill når hun holder militæret til ansvar for ugjerninger i landets lange borgerkrig. For ikke å snakke om dommerne som trosset Hitler-Tyskland på toppen av det tredje rikets makt eller romankaraktereren i et fiktivt, kvinnefiendtlig teokrati i Nord-Amerika, kjent fra TV-serien The Handsmaids Tale, som bruker hele sitt liv på å undergrave uretten. Graver trekker da inn nikkedukkedommerne som kjørte rettsprosesser for Stalin i Sovjet og i DDR.

Juridiske skurker

Eksemplene over, viser imidlertid det toeggede sverdet som jurister kan være: de er maktens og rettens redskap - og kan dermed også blir urettens maktredskap.

Filosofen Nina Witoszek, som vokste opp i det kommunistiske Polen har kjent dette på kroppen.

– Vi må ikke glemme alle juristene på den andre siden av bordet, som bygger og bemanner skatteparadiser, brutale statsapparater og despotiske domstoler. Jurister er som en skarp kjøkkenkniv, den kan brukes til å finsnitte sashimi, men også til å drepe kokken, sier hun.

Jurister er statens maktmiddel. Derfor må vi utdanne jurister som trekker autoritetene i tvil når det trengs.

Esmaralda Colombo, lektor

Eirin Eikefjord, tenker likeledes.

– Juss er ikke bare rett og rettferdighet, det kan også være et farlig verktøy for å legitimere maktmisbruk og sette ondskap i system. En «juridisk skurk» er en som bruker jussen på denne måten. Alle despoter og regimer har sånne jurister, sier hun.

Hun har bodd i Chile, og tenker derfor straks på en jurist ved navn Jaime Guzmán.

– Han var Pinochets sjefsideolog og en av de viktigste tilretteleggerne for diktaturet, sier hun.

Insert image here

JUSS-SKURK: Jaime Guzmán fra Chile trekkes frem som en «juridisk skurk».

Foto: Wikipedia/ Churrasco italiano

«Jussens skurker» er da også et hovedtema i verkene til den tyske statsviteren Hannah Arendt. Både Witoszek og Esmeralda Colombo, lektor ved det juridiske fakultetet i Bergen og New York-advokat, trekker frem Arendt etter å ha lest Graver-serien. Arendt diskuterte hvordan tusenvis av tyske jurister og byråkrater enten lot Hitlers Holocaust skje eller selv deltok aktivt.

– Metarefleksjoner om retten burde bli pensum på jussen. Jurister er statens maktmiddel. Derfor må vi utdanne jurister som trekker autoritetene i tvil når det trengs. Da får vi jurister som ser lenger enn sin klient, ekspedisjonssjef, prestisje og karrière. Til syvende og siste er det bare oss selv vi møter i speilet, ikke klienten eller sjefen, sier Colombo.

Insert image here

JUSSENS ONDSKAP: Auschwitz ble muliggjort blant annet av jurister.

Foto: Ardiana Belegu

Alle disse juristene fungerer som sunne antistoffer i umenneskelige regimer eller syke demokratier

Nina Witoszek

Ideen om en rettferdig rett

Witoszek husker livet under de autoritære styrene bak Jernteppet som nedverdigende.

– Min generasjon var derfor levende opptatt av juridiske helter som slåss for menneskeverdet. To av våre største helter var advokatene Dina Kaminskaya og Aniela Stensberger. De forsvarte dissidenter. Vi elsket også krigshelten Wladyslaw Sila-Nowicki som forsvarte politiske fanger. Disse juristene legemliggjorde personlig og borgerlig mot, ansvar og medlidenhet, sier Witoszek.

Insert image here

Dina Kaminskaya.

Insert image here

Goa Zhisheng.

Foto: The Epoch Times

Insert image here

Shirin Ebadi.

Foto: Overseas Development Institute

Insert image here

Eva Joly.

Foto: EU-parlamentet.

I vår tid trekker hun frem Goa Zhisheng, som har blitt fengslet og torturert for sitt arbeid som advokat for dissidenter i Kina, den iranske rettighetsforkjemperen Shirin Ebadi og Eva Joly, tidligere forhørsdommer og korrupsjonsjeger som har gått etter skatteparadiser.

– Alle disse juristene fungerer som sunne antistoffer i umenneskelige regimer eller syke demokratier, sier hun.

Colombo så i sin ungdom opp til Martin Luther King og Rosa Parks, fordi de slåss, inspirerte andre og var villige til å dø for rettferdighet for alle.

– Rettferdighet er og blir en juridisk kjerneverdi. Men hva rettferdighet er, er jo et av livets aller største spørsmål. I boken The Idea of Justice skriver økonomen Amartya Sen at rettferdighet er en idé som oppdateres kontinuerlig, ikke et ideal som kan iverksettes statisk. I vår tid vil nok begrepet endres for å ta høyde for rettferdighet for eksempel mellom generasjoner, sier Colombo, hvis hovedprosjekt er å forske på folkerettens rolle i klimasøksmål.

Folkeretten og menneskerettighetene er stikkord for diskusjonen om juridisk mot og rett og urett. Colombo drar frem den tyske grunnlovens artikkel 20 «retten til å yte motstand» mot urett. Hun mener denne retten er universell.

– Jurister må spørre seg selv hvor grensen mellom individ og stat går, og når statens lov går for langt og lovgivningen går på tvers av grunnleggende rettigheter. Da må de spørre seg når de bør og skal yte motstand, sier hun.

– Det er individene som har skapt staten, ikke omvendt. Derfor har alle individer visse, umistelige rettigheter som ingen stat kan ta fra det, uansett lovgivning, sier hun.

Liberale demokratier vs autokrati uten rettstat

Graver påpeker det samme. I Nürnberg-prosessene etter andre verdenskrig gikk ingen, heller ikke dommere, fri fordi de fulgte andres ordre. Det er sjelden dommere settes på tiltalebenken for dommergjerninger, men i det nye, gjenforente Tyskland etter 1990 ble flere DDR-dommere satt under tiltale. En dommer i DDRs høyesterett ble for eksempel dømt til fengsel for å ha avsagt dødsdom over en mann fra Øst-Berlin som hadde kontakt med vestlige agenter.

Det er sjelden dommere settes på tiltalebenken for dommergjerninger

– Retten aksepterte at dommeren fulgte alminnelig rettsoppfatning i DDR, men mente likevel at dødsdom brøt med både FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og DDRs egen grunnlov. Dommen viser at dommere og rettsanvendere faktisk har et personlig ansvar for det de gjør og ikke bare kan vise til «gjeldende rett», sier Graver.

Nina Witoszek er også opptatt av dette, og siterer, som Colombo, Hanna Arendt, som skriver om den evige balanse mellom ens private moralske samvittighet og å være lovlydig borger. Derfor blir det lysår mellom behovet for «jussens helter» i et liberalt demokrati med rettsstat og en stat uten rett. Det er også noe av grunnen til at de fleste av Gravers norske helter dukker opp i årene 1940 til 1945.

– Vi må kontekstualisere lov og moral. I autoritære stater og moderne «overvåkingsstater» konkurrerer myndigheters lov med individuell moral. Da bør jurister stå opp for menneskeverdet gjennom sivil ulydighet. Men i et relativt anstendig samfunn som beskytter menneskeverdet, som Norge, bør juristene passe på at loven følges og ikke fremme sin private moral. Et scenario hvor alle jurister handler etter hver sin moral, fører lett til anarki og maktmisbruk, sier hun.

Insert image here

HAR SKAPT INTERESSE: Graver i forelesning om Jussens Helter ved juridisk fakultet i Uppsala. Foto: Peter Johnson

Autoritære makthavere lærer av hverandre og utnytter kynisk brister i rettsstaten

Hans Petter Graver

Trump, Kina, Putin og Polen

I vår tid tror Witoszek jurister prøves ekstra hardt i USA under Trump, Russland under Putin og Kina under Xi, samt i sitt eget Polen under regjeringspartiet PIS. Graver utnevner jo Polens høyesterettsleder Gersdorf som en av sine helter, og Juridika Innsikt intervjuet henne om dette i fjor. Torsdag denne uken ble det kjent at norske domstoler bryter samarbeidet med polske domstoler.

Selv mener Graver det er vanskelig å si hvor og når jurister vil settes på prøve igjen.

– Konfliktene rundt migrasjon har et stort potensiale for å sette rettsstaten på prøve. Autoritære makthavere lærer av hverandre og utnytter kynisk brister i rettsstaten som demokratiske og liberale stater av og til forårsaker i den gode saks tjeneste, sier han.

Den norske tradisjonen for at dommere skal ta hensyn til rimelighet, som nylig var del av en diskusjon om metodelære på Innsikt, kan imidlertid fungere som en viss sikkerhetsventil.

Eckhoffs lærebok gir konkrete anvisninger for hvordan en dommer kan presse fakta for å komme frem til en dom han eller hun kan stå for. Med slike holdninger blir det ikke så lett rom for de dramatiske konfliktene mellom rett og moral, selv om vi også hos oss ser at domstolene ofte identifiserer seg med statsmakten, sier han.

– Derfor må ikke angrep på rettsstaten stå uimotsagt. Det aller viktigste er at jurister og andre i maktposisjoner forstår betydningen av rettsstaten og viktigheten av å verne om den. Bare slik kan vi hindre at dommerne svikter neste gang den virkelig er truet.

Jussens 12 helter: En serie om maktens jurister av jussprofessor Hans Petter Graver