– Nå kommer «Jussflix» for kurs
Digitaliseringen av jussen har nådd enda en milepæl. I 2022 tilbyr jussprofesjonens egen kurs-forening, Juristenes Utdanningssenter (JUS), en radikalt ny ordning: jurister kan nå «plukke og mikse» enkeltforedrag fra alle kurs og likevel høste kurstimer. JUS kaller det sitt svar på Netflix. Og i den nye digitale kursverden, tør selv juss-kjendiser melde seg på nybegynnerkurs.
Juss er et bevegelig mål. Derfor går jurister mer på kurs enn de fleste andre yrkesgrupper. Få, om noen, andre profesjoner har et så finmasket system for kurskrav som jurister; spesielt advokatenes timekrav (obligatorisk etterutdanning). Og få andre land enn Norge har et system der profesjonen selv har laget en «fellesstue» for etterutdanningskurs.
Hele dette mangfoldige juridiske kursmarkedet har nå én ting til felles: De har gått digitalt.
Juristenes Utdanningssenter (JUS) er nemlig en ideell forening som eies av medlemsorganisasjonene Juristforbundet og Advokatforeningen. JUS arrangerer årlig over 180 kurs med rundt 20 000 påmeldte, ifølge årsapporten. Noen av de mer kjente er Advokatkurset – for dem som ønsker å bli advokater, Advokatenes Fagdager i mai og de årlige oppdateringskursene innen ulike fagfelt fra personskadeerstatning til fiskeri.
I forrige normalår, 2019, omsatte JUS for 56 millioner kroner. I siste regnskapsår, 2020, omsatte det for 45 millioner. Foreningen er her både i selskap med og konkurranse med en rekke tilbud fra private kurs- og etterutdanninger. Det norske kursmarkedet inkluderer blant annet JUC Norge (som omsetter for rundt 12 millioner kroner), Lexia Education (som omsetter for litt over en million) og Advokatenes HR (ukjent omsetning). I tilegg kommer eventer i regi av de tre jussfakultetene og et ukjent antall interne kurs i advokatfirmaer, domstoler og det offentlige. Hele dette mangfoldige juridiske kursmarkedet har nå én ting til felles: De har gått digitalt.
Selv tungvektere og veteraner i jussen, folk som alle i jussen vet hvem er, bruker den digitale muligheten til å ta noen innføringskurs
Torill Løebekken
Jussflix med plukk og miks
I første koronaår tilbød JUS de fleste av sine årlige kurs digitalt strømmet, men da ett for ett. I andre koronaår utvidet de med et digitalt årsabonnement for å se strømming eller opptak av kurs. For 10-12 000 kroner fikk man et pass til å ta samtlige digitale kurs. I 2022 fortsetter de den digitale abonnementsordningen, men tar digitalrevolusjonen et skritt videre:
– Fra og med i år kan alle som kjøper digitalabonnement fritt sette sammen de kurstimer de selv ønsker, hentet fra de aller fleste kurs som finnes digitalt, forteller utdanningssjef i JUS, Torill Løebekken.
Hun kaller det et slags jussens svar på Netflix, et «jussflix» (JUS-flix, sier de selv), der du selv bestemmer hvilke programmer du skal se og ikke bare må ta hele TV-kvelden som den er.
Fra og med i år kan alle som kjøper digitalabonnement fritt sette sammen de kurstimer de selv ønsker
Torill Løebekken, JUS
Det vil si at man ikke nødvendigvis trenger å fullføre et helt kurs, normalt ti timer, for å få kurset godkjent som gjennomført. Det gjelder først og fremst de årlige oppdateringskursene, som består av flere typer foredrag (og det gjelder ikke Advokatkurset).
– Det som før bare var en bolk eller ett foredrag i et årskurs, blir nå selve kurset, og man kan velge bolker og korte kurs i hele porteføljen. Det blir kort og godt plukk og miks av smågodt, i stedet for en forhåndsfylt konfekteske, utfyller Løebekken.
– Noen trenger innføring, andre fordypning og noen ajourføringer. De fleste av våre kurs er bygget sammen slik at alle deltakerne får litt av hvert. Men nå kan altså den digitale deltakeren velge hylle selv, enten om det holder med innføring i arbeidsrett eller om du vil ha fordypning i helserett .
Hvis du for eksempel jobber med boligrett, kan du plukke alle foredragene som handler om boligrett, både fra årskurs for eiendomsmeglere, boligrett, tingsrett eller plan- og bygg. Hvis du jobber allsidig som allmennadvokat eller som dommer, kan du sette sammen alle de årlige oppdateringskursene om nye dommer og ny lovgivning på alt fra barn til straff. Eller man kan ta alt om fremtidsfullmakt fra innføringskurset til et fordypningskurs fra det årlige kurset i arve- og familierett.
– Advokatene og juristene er kommet på banen digitalt og da må vi som lager kurs, følge etter. I dag bruker halvdelen av oss strømmetjenester i hverdagen, så veien ble kort til å tenke «hvorfor ikke lage et JUSflix»?, sier Løebekken, som er glad for endringene.
Kannibaliserer egen forretningsmodell
Når deltakeren selv kan «shoppe» foredrag, snur det opp ned på forretningsmodellen JUS har brukt i 30 år.
– Er det ikke risikabelt? Dere risikerer jo at folk dropper de fysiske kurs og at folk ikke følger med på det digitale, bare lytter litt via skjermen?
– Vårt mål er uansett å få fag ut til juristene. Det å kannibalisere på egne produkter er en kjent risiko vi med glede tar, svarer Løebekken.
I dag bruker halvdelen av oss strømmetjenester i hverdagen, så veien ble kort til å tenke «hvorfor ikke lage et JUSflix»
Torill Løebekken
– Etter to år med digital kursing er vi ganske sikre på at brukerne våre vil ha både og. Det kommer folk på kursene uansett. Det sosiale møtet er viktig. Men alle som av ulike grunner ikke har anledning til å reise, kan nå likevel holde seg oppdatert. Og kurs som ikke har plass til alle i rommet, kan i det minste sees av alle som ønsker det.
– Men hva om mange nå blir «gratispassasjerer» på abonnementet? For prisen av ett abonnement på deling kan man jo sende en hel arbeidsplass på samme kurs?
– Jeg tror ikke jurister vil jukse. Ikke bare er vi jurister gode på få følge lover og regler. Vi respekterer opphavsrett og juristene opplever at JUS er deres eget verktøy. De vet at vi prøver holde prisene så lave vi kan og kvaliteten høy. Eventuelt overskudd pløyes uansett tilbake til juristene, svarer Løebekken, som selv er jurist, med erfaring både som dommer, advokat og offentlig jurist.
Etter to år med digital kursing er vi ganske sikre på at brukerne våre vil ha både og. Det kommer folk på kursene uansett.
Torill Løebekken
Den nye digitale verdenen har åpnet for at kursene kan komme til arbeidsplassene og ikke omvendt.
– Nylig ønsket en hel tingrett på Vestlandet å ta det årlige ekspropriasjonskurset sammen på tingretten sin. Etterpå kan man jo da sitte sammen diskutere problemstillingene, forklarer utdanningssjefen.
– Men noen få populære bolker risikerer å vinne over resten. Er det en fare for at store rettsfelt eller kjente navn tar all oppmerksomheten, mens viktige nisjer eller nye navn ikke får noe publikum?
– Jo, det er en risiko. Vi følger nå med på hva som slår an, og er alltid spente på om et kurs får ti eller hundre deltakere. På den annen side er det vårt oppdrag å tilby etterutdanning også på nisjeområder. Vi har overskudd på noen aktiviteter og kan bruke det på andre felt som trenger «bidrag», svarer Løebekken.
JUS setter nå en redaktør på å gjennomgå hva som funker og – luke i hagen. Når alle kurs ligger ute hele tiden, må JUS sette en utløpsdato på dem også.
Nylig ønsket en hel tingrett på Vestlandet å ta det årlige ekspropriasjonskurset sammen på tingretten
Selv tungvektere tar nybegynnerkurs
«Du gjetter aldri hva som skjedde da juristkursene ble digitale». Det er nå en dobling av antallet kurs som tilbys; i år ventes tallet å nærme seg 300, opp fra 150 for få år siden. Nye vaner oppstår også.
– Selv tungvektere og veteraner i jussen, folk som alle i jussen vet hvem er, bruker den digitale muligheten til å ta noen innføringskurs, sier Løebekken. Hun sammenlikner det litt med hvordan «alle» plutselig leser Se og Hør, så lenge det «bare» er hos tannlegen.
– Jeg tror dessuten mange jurister liker den nye muligheten til å kikke på de andre fagfeltene. Det minner oss jo om hvorfor vi ble jurister i første omgang, og om jusstudiet, da man lærte om jussen på tvers og ikke bare feltet man siden spesialiserte seg i, sier hun.
Kursdeltakere med digitale abonnement tar dessuten flere kurs enn andre deltakere og spredningen i geografi er større.
Hadde flaks med filmstudio
Digitaliseringen kom imidlertid ikke helt som julekveld på kjerringa for JUS.
– Vi har holdt e-kurs i årevis. Men det var langt mindre etterspurt. Vi planla endringer før korona, men ante ikke at det skulle gå så raskt, sier Løebekken.
Heldigvis hadde JUS gjort klart nytt kurslokale i sitt eget hus i Kristian Augusts gate i Oslo rett før korona. Nå brukes det som filmstudio. Men Løebekken hun vil ikke overdrive forandringene.
Mange kurs har sine egne «rettsfamilier» – folk som jobber på samme felt, selv om det kan være på hver sin side av bordet, som i erstatningsretten eller arbeidsretten.
– Vi har jo fortsatt fysiske kurs. Folk er både vant til å møtes og liker å møtes. På mange av de årlige kursene våre er det dessuten et sug etter å kunne møtes igjen under samme tak, avslutte kursdagen med sosiale samlinger. Det skulle jo bare mangle at folk vil mingle, sier hun.
Mange kurs har sine egne «rettsfamilier» – folk som jobber på samme felt, selv om det kan være på hver sin side av bordet, som i erstatningsretten eller arbeidsretten. Disse kommer igjen og igjen på de årlige kursene og fyller på friskt blod. Løebekken sier det er nesten som slektstreff, der de etablerte advokater tar med sine nye fullmektiger, og «slekt følger slekters gang».
– Rettsfamiliene blir neppe borte. Men vi jurister er som alle andre: vi ønsker flere kortere kurs og å ta dem når som helst og hvor som helst, sier hun, og da må vi i JUS snu mindsettet vårt.
Juss er ferskvare
Torbjørn Buer, JUS
«Den norske modellen» for etterutdanning
Den digitale revolusjonen sammenfaller med at JUS blir 30 år. Foreningen ble stiftet i 1992 med årlige oppdateringskurs som hovedkonsept. Siden har det vokst og som sagt har ikke alle land noe lignende.
– Jeg tror mange land har hatt noe lignende, men ikke tatt vare på det, sier Løebekken. Hun jobbet 15 år med kursing av akademikere i Danmark og der er det organisasjonene og universitetene som har fylt et lignende tilbud, uten å lykkes på samme vis, ifølge Løebekken. – Krumtappen i ordningen vår er de nesten 40 fagutvalgene, der eksperter på ulike rettsfelt setter sammen foredrag og «scanner» feltet sitt for hva som er interessant å kunne, sier hun.
Over årene skifter trendene og behovene. Som JUS-direktør Torbjørn Buer uttrykker det – Juss er ferskvare. Etter NAV-saken sprakk i 2019 har EØS vært en av de meste etterspurte emnene å kurses i. Før GDPR ble innført i 2018, var det personvern og i 2019 kjørte knapt noe kurs uten et innslag om legal tech. For tiden er blant annet kurset Meklingsakademiet i vinden og fulltegnet og Løebekken varsler et helt nytt løp for alle som er nye jurister i offentlig sektor.
Hvilken trend det nye jussflixet fører til, gjenstår å se.
Les flere oppdateringer på Juridika Innsikt:
Nytt i miljøretten 2021
Nytt i skatteretten 2021: Etter tiårs arbeid kommer en global skattesats
Nytt i gjelds- og inkassoretten: 2021 Squid game-tokens og ny inkassolov
Nytt i erstatningsretten 2021. Mobbesøksmål og stopp for «amerikanisering»