– Milepæl i skatteretten: Verden får felles skattesats
Global skattesats på 15 prosent – og Patetik-sonaten av Beethoven. Det er to av temaene når Norges fremste ekspert på skatterett, Frederik Zimmer, gjester podkasten Takk og Lov med Anine Kierulf.
Hva er nytt i skatteretten?
Få i Norge er bedre orientert om det enn jussprofessor Frederik Zimmer, som har skrevet flere av lærebøkene i skatterett og årlig går gjennom alle årets skattedommer fra Høyesterett for fagtidsskriftet på feltet. Skatteretten er i vinden for tida, med avsløringene i Pandora Papers. Men ikke minst har 140 land i oktober blitt enige om en felles, global skattesats på 15 prosent for å få bukt med skatteparadiser og «Google-skatt». G7-landene ble enige seg imellom i juni, og nå har resten av verden sluttet seg til. De siste som kom om bord, var Irland, Estland og Ungarn.
Det har Frederik Zimmer ventet på i flere tiår. Skattelovgivningen i verden har dermed nådd en enorm milepæl.
De siste som kom om bord, var Irland, Estland og Ungarn.
Frykten for Google-skatt fikk til endring
– Det ble fortgang i arbeidet etter Trump forlot presidentposten, forklarer Zimmer i podkasten, som publiseres i samarbeid mellom Juridika Innsikt og Juristenes Utdanningssenter (JUS).
Han sier at den underliggende grunnen til at verdens land endelig blir enige om dette, er frykten for nasjonale omsetningsskatter, for eksempel at Norge legger skatt på Googles omsetning i Norge.
Ikke bare Bahamas som er skatteparadis
Men hva betyr en felles skattesats? Hva er prinsippene i internasjonal skatterett? I studio med Anine forklarer Zimmer nøkkelbegrep som «hjemstater», «kildeskatt», «fast drivsted» og forskjellen på omsetningsskatt og inntektsskatt. Siden verden ikke har noe storting, blir den internasjonale skatteretten naturligvis til i en form for drakamp mellom statene.
Det er ikke bare Bahamas-øyer uten egne storselskaper, som gledelig lokker vestlige og russiske selskaper dit med lave skattesatser. Det er også store stater som blir de facto skatteparadiser fordi de gir en masse skatteunntak.
– Stater som ikke er skatteparadiser og som ønsker seg god skatteinngang selv, vil samtidig også tiltrekke seg investorer. Mange konserner og selskaper nyter veldig godt av regler om forskning og utvikling. Det skaper interne regler i ikke-skatteparadiser som USA og Norge, som blir som «indre skatteparadis», sier han.
Land som USA og Norge tilbyr ofte indre skatteparadiser.
Norge gir for eksempel avslag på utvikling og forskning, og har en lang tradisjon for å droppe skatt i shippingbransjen. Også nye selskaper i startfasen får lavere skatt enn andre. Men det gjelder også i store land, som Tyskland og USA, som ofte er hjemstater for store konsern og eierne av store selskaper.
IKEA skatter i Liechtenstein
Zimmer forklarer hvordan de store selskapene kan «shoppe» mellom statene.
– Varemerket IKEA eies av et selskap i Liechtenstein. De trekker fra skatt i Sverige, Norge, Tyskland og så videre, som i prinsippet korresponderer med skatteplikt i kreditorlandet, Liechtenstein, men i praksis blir det jo mest fradragsrett.
Varemerket IKEA eies av et selskap i Liechtenstein. De trekker fra skatt i Sverige, Norge, Tyskland og så videre, som i prinsippet korresponderer med skatteplikt i kreditorlandet, Liechtenstein, men i praksis blir det jo mest fradragsrett.
Frederik Zimmer, jussprofessor
Dette stoppes ikke av all verdens skatteavtaler, selv om det er mange av dem. Norge har drøssevis.
– Skatteavtalene skal forhindre dobbeltbeskatning av samme firma mellom to land, sier Zimmer, men skatteparadiser skattlegger jo nesten ikke, derfor har som regel ikke land som Norge skatteavtaler med disse statene.
Men nå er det altså et «nytt grep i prosessen», som Zimmer har fulgt siden han begynte som lektor på universitetet tidlig på 1970-tallet: En global avtale med over 140 land.
Viktig for fattige land
En global skatteavtale kan vise seg ekstra viktig for mange u-land. Der er selskapsskatten viktigere for statene enn i Norden. I Norge er selskapsskatten under 100 milliarder, mens den store skatteinngangen i Norge er personinntekt og moms. Av Norges årlige vel 2300 milliarder kroner i skatt, er selskapskatten faktisk bare på 80 milliarder. Det er en stor sum.
– Det er mange sykehjemsplasser. Men velferdsstaten står, og faller ikke med den aggressive skatteplanleggingen, sier Zimmer.
Skatteavtalene skal forhindre dobbeltbeskatning av samme firma mellom to land, men skatteparadiser skattlegger jo nesten ikke, derfor har ikke land som Norge som regel skatteavtaler med disse statene.
Frederik Zimmer, jussprofessor
Skatteunndragelse vs. Skatteplanlegging
Han er også opptatt av å skille Skatteunndragelse fra Skatteplanlegging. Der bommer ofte mediene, sier Zimmer.
– Skatteunndragelse er å ikke gi riktige opplysninger til myndighetene. Skatteplanlegging er ikke ulovlig, det består i å kjenne regelverket godt og benytte det for å få så lav skatt som mulig, sier han.
Det er noe annet enn å unngå å oppgi skatt man skal oppgi. Han minner også om å ikke se seg blind på å skatte omsetning:
– Mange trekker for eksempel frem hvor mye Apple tjener i Norge, og hvor lite de skatter i Norge. Men det Apple omsetter i Norge, viser bare en liten del av hva Apple har brukt for å komme dit, sier han.
Mange trekker for eksempel frem hvor mye Apple tjener i Norge, og hvor lite de skatter i Norge. Men det Apple omsetter i Norge, viser bare en liten del av hva Apple har brukt for å komme dit.
Frederik Zimmer
– En iPhone er satt sammen i Kina, og en rekke land har bidratt til verdikjeden, med varemerker, patenter og selve produksjonen – og forbruket. Mange land kan ha et krav på verdikjeden. Det er bakvendt når man i Norge sammenlikner Google omsetning i utlandet med skatten Google betaler i Norge, for det er en masse utgifter i utlandet som skal trekkes, sier en sindig Zimmer.
I episoden får du også vite mer om Zimmers pianoferdigheter - og utsikt til lønn - uten skatt - i himmelen!
Les mer om Skatterett på Juridika Innsikt
Zimmers fulle gjennomgang av høyesterettsdommene kan du lese i tidsskriftet Skatterett.
Frederik Zimmer: Hva er galt med skatteparadisene?
EInar Harboe: Kommentar til Høyesteretts dom om eiendomsskatt
Ann Johnsen Hvem kan straffes for skattesvik?
Her kan du lese mer om alle episodene av Takk og Lov 2020-2021
2020
Episode 1 NAV og EØS med Christoffer Eriksen
Episode 2 Juss og klima med Adele Matheson Mestad
Episode 3 Covid-19 med Hans Petter Graver
Episode 4 Domstolene med Ragnar Lindefjeld
Episode 5 Barnets beste med Elisabeth Gording Stang
Episode 6 Ytringsfrihet med Jon Wessel-Aas
Episode 7-8 Personvern med Bjørn Erik Thon
Episode 9 Legal Tech med Merete Nygaard
Episode 10 Den nye rekonstruksjonsloven og konkursretten med Ellen Schult Ulriksen
Episode 11 Den nye arveloven med John Asland
Episode 12 Påtalemyndigheten med Hans Vang
Episode 13 Tomtefeste med Thomas Andersen og Carina Orge Borchgrevink Næss
Episode 14 Alternativ tvisteløsning med Sverre Blandhol
Episode 15 Klarspråk i jussen med Mette Jenssen
Episode 16 Røverhistorier fra retten med Kim Heger
2021
Episode 17 EØS-rett med Hilde Kristine Ellingsen
Episode 18 Naturskade med Tom Sørum
Episode 19 Compliance med Jan Fougner
Episode 20 Arbeidstakervern med Tarjei Thorkildsen
Episode 21 Politiavhør med Asbjørn Rachlew
Episode 22 Helserett og personvern med Anne Kjersti Befring
Episode 23 Magnus Matningsdal ser tilbake – og litt fremover
Episode 24 Ola Mestad om EØS og Grunnloven
Episode 26 om Inger Berg Ørstavik og patent på vaksiner.