Nytt i gjelds- og inkassoretten: 2021 Squid game-tokens og ny inkassolov
For første gang på tiår, ble det i 2020 færre inkassosaker, men inkassogjelden i Norge er likevel økt til skyhøye 115 milliarder kroner. Med ny inkassolov på vei vil jussen rundt tvangsfullbyrdelse endres dramatisk.
Inkassofeltet har de siste årene vært gjennom en rivende utvikling på lovgivningssiden. Ny inkassoforskrift og nytt gjeldsregister er nylig på plass og ny inkassolov er på vei i 2023/2024.
– Det er nesten som et lite jordskjelv i regelendringer, sier advokat Erik Råd Herlofsen i advokatfirma Storeng, Beck & Due Lund, kurslederfor det årlige inkasso- og tvangsfullbyrdelseskurset for 2021 som gikk av stabelen 24. november. Kurset arrangeres av Juristenes Utdanningssenter og deres faglige utvalg for tvangsfullbyrdelse og inkasso.
Fagutvalget har hatt travle år med både lovendringer og mye ny rettspraksis. Utviklingen ble på kurset gjennomgått av advokat Mathias Haugan fra Advokatfellesskapet Bratsberg, en del av Kredinor. Han overtok i år for advokat Bård Sigurd Bratsberg, som har holdt dette foredraget fast i årevis, men som nå har «abdisert tronen» til fordel for yngre krefter.
I 2020 var det «bare» 9,7 millioner inkassosaker, mot over ti millioner saker i 2009.
Koronaeffekt og nedgang i inkassosaker
Inkassofeltet er altså i rask endring. For første gang på 20 år opplever Norge en liten nedgang i antall inkassosaker. I 2020 var det «bare» 9,7 millioner inkassosaker, mot over ti millioner saker i 2019. Tallet har steget jevnt fra ca. 2,5 millioner saker i 2000 i takt med forbruk og økonomisk vekst. En av ti inkassosaker ender som tvangssaker, og en liten andel havner i retten og blir til ny rettspraksis.
Vi måtte innføre digitale kunngjøringer om tvangssalg på grunn av korona. En del av dem som mottar slike varsel er folk med papirskrekk, det vil si at de ikke åpner brevene sine. Det har imidlertid vist seg at de likevel åpner den digitale kunngjøringen.
– Tove Merete Voldbæk, dommer og Torolv Sundfør, advokat
Nedgangene kan skyldes lave strømpriser i 2020, men også en uventet koronaeffekt som dommer Tove Merete Voldbæk og advokat Torolv Sundfør fra SGB Storløkke har fortalt om:
– Vi måtte innføre digitale kunngjøringer om tvangssalg på grunn av korona. En del av dem som mottar slike varsel er folk med papirskrekk, det vil si at de ikke åpner brevene sine. Det har imidlertid vist seg at de likevel åpner den digitale kunngjøringen og dermed betaler, uttalte Voldbæk da hun og Sundfør holdt innlegg om samarbeidet mellom domstolen og medhjelper ved tvangssalg.
Både jurister fra inkassobransjen, myndighetene og advokater deltok på kurset.
Den sikrede gjelden, hvorav 80 prosent er sikret i eiendom, er på mer enn 3.570 milliarder kroner
Høy gjeld i Norge
Selv om antallet inkassosaker gikk ned, fortsatte den norske inkassogjelden å øke i år – igjen. Den samlede norske inkassogjelden er nå på 114 milliarder kroner.
Ifølge det nye gjeldsregisteret er samlet usikret gjeld på 151 milliarder kroner: alle forbrukslån, kredittkort og faktureringskort. Den sikrede gjelden, hvorav 80 prosent er sikret i eiendom, er på mer enn 3.570 milliarder. Den økende norske gjelden – og betalingsproblemer med denne – er mye av bakgrunnen for at Norge i 2019 og 2020 har fått en rekke nye lover på gjelds- og kredittområdet:
• Ny kredittopplysningslov
• Ny gjeldsinformasjonslov
• Gjeldsregister
Disse kom på toppen av en annen stor endring: personvernloven og persondirektivet GDPR fra 2018. GDPR har vært krevende for inkassobransjen som lever av personopplysninger, og dermed regnes som såkalt behandlingsansvarlige i GDPR.
GDPR har vært krevende for inkassobransjen, som lever av personopplysninger.
Gjeldsregister til glede og besvær
Gjeldsregisteret, som ble designet og drives av Finanstilsynet, har vært diskutert i Norge siden 1990. Det ble foreslått første gang i 2012 og er altså endelig innført.
– Hadde man hatt dette mye før, kunne vi unngått mange av de inkassosakene som pressen har skrevet mye om de senere årene, sukket Bård Sigurd Bratsberg i sitt siste oppdateringsforedrag i fjor. Men han etterlyste også en klar mangel: Hverken NAV, namsmennene, rusmiddelomsorgen eller kriminalomsorgen har tilgang. De som ifølge gjeldsinformasjonsloven § 12 har tilgang, er finansforetak (og Husbanken og Statens pensjonskasse, hvis de behandler startlån og kredittopplysningsforetak).
Hadde man hatt dette mye før, kunne vi unngått mange av de inkassosakene som pressen har skrevet mye om de senere årene.
– Bård Sigurd Bratsberg
Ny rekonstruksjonslov
Norge fikk under pandemien en midlertidig lov om rekonstruksjon som blant annet Norwegian Air benyttet seg av da konkursen truet i 2021.
– Når jussen er endret, må mentaliteten og markedet følge etter, for at direktivet skal få sin effekt. Dette blir en interessant utfordring for inkassobransjen fremover, kommenterer Haugan.
Et nytt EU-direktiv om restrukturering og insolvens, populært kalt «retten til å mislykkes», er en europeisk og norsk variant av USAs Chapter 11, som gir store muligheter for rekonstruksjon framfor konkurs.
Inkassolov i det blå
En ny inkassolov, som har vært varslet i årevis, lar derimot vente på seg. Høringen på forrige lovforslag gikk ut sommeren 2020, men den er fortsatt til behandling. I mellomtiden er det kommet en hasterevisjon av inkassoforskriften, som trådte i kraft oktober 2020.
Det er også forslag til endringer i eksisterende lov, blant annet fra Prop. 5 L (2021–2022), og det er vedtatt en ny finansavtalelov.
– Tidspunktet for når loven vil tre i kraft, er ikke fastsatt. Det antas første kvartal 2022, sier Haugan.
Mindre lovendringer
Det er gjort endringer i panteloven 6-4: lovbestemt pant for boomkostninger i tredjepersoners eiendeler er opphevet. I konkursloven kommer endringer som gjør at tinglysinger flyttes fra bostyrere til Konkursregisteret, som nå kan melde direkte til banker og finansinstitusjoner om konkursåpninger.
Ny forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse trådte i kraft 1. februar 2021. Det har videre kommet forslag til reduksjon av rettsgebyr med foreslått ikrafttredelse 1. januar 2022. Åpning av konkursbo skal ned fra 25 R til 4,35 R. Også gebyrene for forliksklage og begjæring om utlegg reduseres noe.
Forslag til endring i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften er ment å lette saksbehandlingen: «egenforsøk» skal bare kreves i unntakstilfeller, det blir enklere å gjennomføre gjeldsordninger uten at de må endres underveis og man kan søke gjeldsforhandling etter kortere tid.
Ny rettspraksis
Haugan kunne også ta forsamlingen gjennom en ny og relevant rettspraksis fra Høyesterett og lagrettene. Det gjaldt blant annet følgende viktige dommer:
Avgjørelse fra ankeutvalget om særlig tvangsgrunnlag
Avgjørelse fra ankeutvalget om særlig tvangsgrunnlag
Faktum: A var dømt til å betale 93.000 kroner til IF Skadeforsikring etter en straffesak i Follo. IF hadde en utleggsbegjæring overfor A og Namsfogden i Oslo med basis i dommen. Namsmannen hadde avslått utlegg for renter, utenrettslige inndrivingskostnader og renter av utenrettslige inndrivingskostnader fordi dommen ikke hadde nevnt disse postene i domsslutningen.
Tvist: En dom er et alminnelig tvangsgrunnlag for de krav som det er gitt dom for, jf. Rt-1996-150 – men er dommen tvangsgrunnlag for renter, inkassosalær og renter av salær som ikke er nevnt i domsslutningen?
Resultat: Namsmannen fikk rett. Også ankeutvalget kom til at tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-2 annet ledd er begrenset til de særlige tvangsgrunnlagene som er omtalt i domsslutningen.
Dom om vurdering av proforma-arrangement / skjerpet beviskrav
Faktum: Det var gitt utleggspant i et rekkehus og en hytte.
Tvist: Hvem var reell eier. Var A reell eier eller bare formell eier? Staten anførte at B var reell eier og A kun var formell eier. Det impliserer at A har medvirket til forsettlig unndragelse av midler fra konkursbo og/eller grovt bedrageri.
Gjelder da et skjerpet beviskrav?
Dekningsloven § 2-2s hovedregel er at «når ikke annet er fastsatt (…), har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden» og ifølge tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 kan utlegg tas i ethvert formuesgode som «tilhører saksøkte».
Resultat: Det gjelder et skjerpet beviskrav, ikke det ordinære kravet om sannsynlighetsovervekt. Staten hadde ikke oppfylt sin bevisbyrde. Retten viste til HR-2016-2579-A om at kvalifisert beviskrav gjelder når faktum det skal bygges på, vil være klanderverdig, belastende eller infamerende for en part. Men kryssende hensyn kan medføre noe annet, så det må gjøres en konkret avveining hver gang.
Dommen viser også til Høyesteretts dom om proforma, HR-2018-1265-A. Det ble tatt en objektiv tilnærming i vurderingen av proforma.
LG-2021-125827
Viktig avgjørelse om hva som er nødvendige utgifter til inndriving – om sammenslåing av krav
Faktum: En skyldner hadde bolig på tvangssalg, men da salget ble utsatt på grunn av covid-19, påløp det 19 måneder med misligholdte fellesutgifter i et borettslag. Borettslaget hadde iverksatt månedlige inndrivelsesprosesser hvor inkassosalær påløp for hver termin. Disse utgjorde nesten 50 prosent av hovedstolen.
Strid: Er dette «nødvendige kostnader» og skulle kravene mot skyldneren vært slått sammen? Finanstilsynets rundskriv RFT-2018-1 tilsier at krav mot samme skyldner fra samme kreditor skal slås sammen, og man må vurdere betalingsdyktigheten. Nemndspraksis, FinKN-2019-999, peker på at gjentatt mislighold må anses som en indikasjon på betalingsudyktighet, og det utløser plikten til å vurdere sammenslåtte krav.
Resultat: Høye, samlede inndrivelseskostnader er ikke grunnlag for sammenslåing, blant annet fordi skyldner var av inkassator vurdert som betalingsdyktig. Kostnadene til inndrivelse av hvert enkelt krav måtte derfor i denne saken anses som «nødvendige».
LH-2021-110347
Kjennelse om øl som nødvendig forbruk
Faktum: Denne kjennelsen fra Hålogaland fikk en viss oppmerksomhet i media på grunn av et litt oppsiktsvekkende faktum: en mann vant i retten over kredittselskapet Lindorff om rett til å medta seks halvlitere øl daglig i beregningen for nødvendig livsopphold.
Strid: Kunne mannens kostnader til alkohol redusere Lindorffs utleggstrekk i hans lønn? Dekningsloven § 2-7 sier at «utlegg kan tas i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold». Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (FOR-2014- 06-13-724) er da utgangspunkt for hva som trengs til underhold. Retten så til dommen LE- 1997-717 som slo fast at utgifter til medisiner og andre ekstrautgifter på grunn av sykdom kan utgjøre et nødvendig behov.
Resultat: Retten kom til at mannen, som rusavhengig, fikk medta inntak av alkohol som medisinsk begrunnet, blant annet fordi avrusing ikke syntes å være noe reelt alternativ. Utleggstrekket ble derfor opphevet.
HR 20202021-A
Svindel med Bank-ID
Advokat Kjetil Vangsnes, fra Bratsberg Kredinor, redegjorde for Bank-ID-dommen fra 2020. «Hva gjør vi etter Høyesterett sin avgjørelse?». I dommen ble en bankkunde frikjent for ansvar for misbruk av Bank-ID.
Brukere av Bank-ID har tidligere blitt pålagt et stort eget ansvar for nødvendig aktsomhet, men dommen la mer ansvar på banksiden. For øvrig har problemene med tyveri av Bank-ID nylig avstedkommet et helt nytt rettshjelptilbud som del av et større forskningsprosjekt på rettsområdet.
Kryptovaluta og digitale utfordringer
Det digitale skiftet gir også inkassojurister nye utfordringer. Jurist Øyvind Aspen i Skatteetaten holdt i år foredrag om hvordan man skal ta utlegg i – kryptovaluta.
Nylig ble det det til og med laget en egen kryptovaluta basert på den populære Netflixserien Squid Game: Squid game-tokens.
– Øyvind Aspen
– Det er en utfordring for både offentlige og private kreditorer å inndrive kryptovaluta, forklarte han, både fordi fenomenet er relativt nytt og komplisert, og de fleste kryptovalutaene er utrolig volatile. Det er også vanskelig å holde seg oppdatert på de mange valutaene som kommer og går. For tiden er det over 9000 som omsettes på forskjellige handelsplasser.
– Nylig ble det det til og med laget en egen kryptovaluta basert på den populære Netflixserien Squid Game: Squid game-tokens, forklarer Aspen. Sistnevnte var bare en svindel, men mange valutaer har levd lenge og blitt stabile verdibærere. De fem mest omsatte nå er bitcoin, etherum, binance coin, solano og cardano. Noen som kjøpte 100 bitcoins for ti år siden for noen tusenlapper, kan i dag ha verdier for rundt 40 til 50 millioner kroner.
– Mens aksjer ofte ikke stiger eller faller mer enn et par prosent per dag, er det ikke uvanlig å se verdisvingninger på 10-15 % på bare minutter i kryptoverdenen, sier han.
Aspen sier både skattejurister, namsmenn og konkursbestyrere bør sette opp krypto som et sjekkpunkt sammen med de vanlige som fast eiendom, kjøretøy, bankinnskudd og aksjer.
Viktig å lete etter spor
– Mitt viktigste råd til jurister som jobber med beslagsrett og inkasso, er å sette seg litt inn i hva kryptovaluta er og hva man skal lete etter for å se om det finnes i en sak man jobber med, sier Aspen. Skatteetaten har jobbet litt ekstra med temaet, blant annet fordi relativt få nordmenn rapporterer noe formue i krypto, mens det er betydelig flere som oppgir i spørreundersøkelser å ha investert i det.
Det er en utfordring for både offentlige og private kreditorer å inndrive kryptovaluta
Skatteetaten jobber med å få på plass rutiner for å kunne ta utlegg i innestående på de norske kryptobørsene. Reglene om tredjemannsopplysninger i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 gjelder også for kryptobørsene, og skatteetaten kan innhente opplysninger om innestående. Viser det seg at skyldner har verdier i kryptovaluta stående på de norske børsene, kan Skatteetaten få utlegg i dette. Dersom midlene står på utenlandske børser, er det verre; da må Skatteetaten få bistand av det aktuelle landet.
Hvis skyldnere har midler på såkalte private, digitale lommebøker, lagret på harddisker eller annen hardware og beskyttet med passord, eller andre former for “offline” lagring, så er det vanskelig å få tilgang til dem. Da må man få tilgang til den private nøkkelen – eller koden – til walleten.
Kontanter i madrassen
– Du kan i prinsippet faktisk flytte 5 millioner kroner ut av landet med et tastetrykk via slike lommebøker, wallets, sier han, men det er også en usikkerhet for de som bruker kryptovaluta som «kontanter i madrassen». Mister de passordet, er pengene tapt for godt.
Vi må være mer åpne for spor etter kryptovaluta. For eksempel kan bobestyrere finne spor etter midler i krypto, for eksempel om det fra bankutskrifter har gått mye penger til kryptobørser.
– Øyvind Aspen, senior rådgiver
– Vi må være mer åpne for spor etter kryptovaluta. For eksempel kan bobestyrere finne spor etter midler i krypto, for eksempel om det fra bankutskrifter har gått mye penger til kryptobørser, forklarer Aspen.
Om valutaen skal selges eller ikke, og når, er som med aksjer først opp til skyldneren, før et eventuelt tvangssalg foretas.
– Selv om vi er i startfasen på dette i Norge, tror jeg vi ligger foran mange andre land på dette på inndrivingssiden, sier Aspen.
Kryptovaluta er ett av mange digitale dilemma i inkassoretten for tiden. I fjor diskuterte samme forum for eksempel en sak der A hadde lånt penger av B via Messenger (der det skriftlige grunnlaget ikke var gyldig) og en bompengeinnkreving over SMS.
Rettsvern for løsørekjøp
Årets samling ble avrundet med selveste høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg som under tittelen «Rettsvern for lausøyrekjøp: Er tida inne for lovfesting av hovudregel og unntak?». Bergs svar var helt klart ja – Stortinget bør nå lovfeste reglene om rettsvern for løsørekjøp.
– Vilkårene har vært debattert i hundre år, sa Berg og trakk linjene til både romerretten, Francis Hagerups avhandling fra 1848, møbelkjøp-dommen fra 1878, Ku- og jernskrapdommene fra 1910 og mer til. En ny dom falt i høst: HR-2021-2248-A om Aurstad Maskinutleie. Men denne dommen avklarer bare noen biter, ifølge Berg.
– Stortinget kunne løst dette både da de reviderte dekningsloven, kredittkjøpsloven, panteloven og loven om tvangsfullbyrdelse, noterte han.
Men de gjorde det ei.
– Lovgiver har abdisert og spilt ballen over til domstolene og rettsvitenskapen. Da må vi lage reglene ut fra det som generelt gir den beste løsningen, sier han.
Stortinget kunne løst dette både da de reviderte dekningsloven, kredittkjøpsloven, panteloven og loven om tvangsfullbyrdelse.
– Borgar Berg, høyesterettsdommer
Les flere oppdateringer på Juridika Innsikt:
Nytt om ID-svindel (nytt rettshjelptilbud)
Les mer om inkassorett på Juridika
Vibeke Irene Løvold og Christopher Haugli Sørensen: Lovkommentar til tvangsfullbyrdelsesloven (oppdatert mai 2021)
Ernst Moe, Geir Gregersen, Jan-Frode Lervik, Lea Coates og Torjus Hulbak, Kommentar til Inkassoforskriften (oppdatert mai 2021) og
Kommentar til inkassoloven (oppdatert september 2021)
