Hvem kan straffes for skattesvik?
Når foreligger det et straffbart brudd på skattelovgivningen og hvem kan straffes for det? Høsten 2020 fikk Høyesterett forelagt spørsmålet om opplysningsplikten også omfatter formålet med en transaksjon. Advokat Ann Johnsen prosederte dette spørsmålet, og Høyesterett konkluderte med at den skattepliktige ikke må opplyse om sin hensikt med en transaksjon. I sin ferske bok Skattesvik redegjør Johnsen for straffebestemmelsene for brudd på skattelovgivningen og for når det foreligger en straffbar opplysningssvikt.
Når foreligger det et straffbart brudd på skattelovgivningen? Høsten 2020 fikk Høyesterett forelagt spørsmålet om opplysningsplikten også omfatter formålet med en transaksjon.
Om forfatteren
Skattemyndighetene er avhengige av å få riktige og fullstendige opplysninger for å kunne fastsette riktig skatt til rett tid. Ett av flere virkemidler mot skatteunndragelser er å sanksjonere skattepliktiges og tredjeparters brudd på opplysningsplikten. Sanksjonene kan innebære straffeforfølgning av politi og påtalemyndighet eller forvaltningsmessige sanksjoner ilagt av skattemyndighetene, for eksempel tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. Siden vilkårene for å ilegge tilleggsskatt på mange punkter samsvarer med vilkårene for å straffe, er boka Skattesvik også relevant for tilleggsskatt.
Opplysningspliktens yttergrenser
Hovedtema i boka er bestemmelsene i straffeloven §§ 378 til 380, som rammer den skattepliktiges opplysningssvikt. Om det foreligger en opplysningssvikt, avhenger av hva den skattepliktige har opplysningsplikt om. På tross av at omfanget av opplysningsplikten har vært tolket i rettspraksis gjennom en årrekke, oppstår det fortsatt spørsmål om hvor langt denne plikten rekker. Når skattereglene endrer seg, vil det også kunne påvirke hva den skattepliktige skal gi opplysninger om. Utgangspunktet er klart nok; den skattepliktige må opplyse om faktiske forhold som er relevante for skatteplikten. Det vil likevel alltid oppstå tvilstilfeller. Høsten 2020 fikk Høyesterett forelagt spørsmålet om opplysningsplikten også omfatter formålet med en transaksjon, i sak HR-2020-2200-A. Den skattepliktiges subjektive hensikt var sentral i vurderingen av om vilkårene for ulovfestet gjennomskjæring var oppfylt. Høyesterett konkluderte med at den skattepliktige ikke må opplyse om sin hensikt, og viste til at dette er en festnet rettsoppfatning. Dommen er ikke «kjernestoff» for skattesvik, men illustrerer at rettsfeltet er dynamisk, og hvorfor det trengs faglitteratur som kan gå i dybden på de grunnleggende vilkårene for straffansvar. Det er det jeg håper å gjøre med boken.
Skattemyndighetene er avhengige av å få riktige og fullstendige opplysninger for å kunne fastsette riktig skatt til rett tid.
Økokrim utforsker randsonene
Om det foreligger en opplysningssvikt, avhenger av hva den skattepliktige har opplysningsplikt om. På tross av at omfanget av opplysningsplikten har vært tolket i rettspraksis gjennom en årrekke, oppstår det fortsatt spørsmål om hvor langt denne plikten rekker.
Saken for Høyesterett reiser også spørsmål om denne type rettslige problemstillinger bør avklares i straffesaksporet. I sin begrunnelse la Høyesterett særlig vekt på at Stortingets finanskomité i 2016 ba regjeringen utrede om opplysningsplikten burde utvides til å omfatte hensikten med transaksjoner, og at Finansdepartementet i 2019 konkluderte med at en slik utvidelse ikke var ønskelig. Likevel anførte påtalemyndigheten at tiltalte hadde gjort seg skyldig i skattesvik fordi han ikke hadde opplyst om hensikten med transaksjonen. Økokrim er blitt kritisert for å utforske de juridiske randsonene i straffesaker, med Transocean-saken som det mest kjente eksempelet. Erfaringene fra denne saken, hvor jeg var en av medforsvarerne, har vært en betydelig inspirasjonskilde til boken, men den har utviklet seg til og er ment som en ren fag- og lærebok. Hva som havner i domstolene, handler for øvrig ikke bare om hva Økokrim velger å etterforske og ta ut tiltale i, men også om hvilke typer saker skattemyndighetene velger å anmelde.
Saken for Høyesterett reiser også spørsmål om denne type rettslige problemstillinger bør avklares i straffesaksporet.
Uriktige og mangelfulle opplysninger er ikke automatisk straffbart
Økokrim er blitt kritisert for å utforske de juridiske randsonene i straffesaker, med Transocean-saken som det mest kjente eksempelet.
Selv om en skattepliktig har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, innebærer ikke dette at vedkommende kan straffes. Også vilkårene til subjektiv skyld må være oppfylte. De fleste ønsker å opptre i samsvar med regelverket, men skattelovgivningen er komplisert. Å misforstå skattereglene er ikke straffbart, men det er en nær sammenheng mellom hvordan man forstår skattereglene og hvilken informasjon man gir skattemyndighetene, for eksempel i skattemeldingen. Straffeloven §§ 378 og 380 inneholder et såkalt delt skyldkrav. Et straffansvar forutsetter at det forsettlig eller grovt uaktsomt er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, men det er tilstrekkelig at den skattepliktige bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Boka omtaler hvordan det delte skyldkravet skal forstås. I enkelte tilfeller kan man bebreides for ikke å ha satt seg tilstrekkelig inn i regelverket, og av den grunn ha gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger. Har man foretatt en forsvarlig vurdering av skattereglene og innrettet opplysningene etter dette, er likevel ikke de subjektive vilkårene for straffansvar oppfylt.
Straffeloven §§ 378 og 380 inneholder et såkalt delt skyldkrav. Et straffansvar forutsetter at det forsettlig eller grovt uaktsomt er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, men det er tilstrekkelig at den skattepliktige bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler.
Tredjeparter kan holdes strafferettslig ansvarlig
I Skattesvik redegjør jeg også for i hvilken utstrekning tredjeparter kan holdes strafferettslig ansvarlig for å ha medvirket til den skattepliktiges skattesvik. Det er ikke tvilsomt at personer som bistår med å utarbeide uriktige skattemeldinger eller å gi råd om hvordan den skattepliktige bør gjøre dette, medvirker til skattesviket, men medvirkningsansvaret er i rettspraksis forstått å rekke videre enn dette.
I Skattesvik redegjør jeg også for i hvilken utstrekning tredjeparter kan holdes strafferettslig ansvarlig for å ha medvirket til den skattepliktiges skattesvik. Det er ikke tvilsomt at personer som bistår med å utarbeide uriktige skattemeldinger eller å gi råd om hvordan den skattepliktige bør gjøre dette, medvirker til skattesviket, men medvirkningsansvaret er i rettspraksis forstått å rekke videre enn dette. Boka gjennomgår tilfeller hvor medvirkningsansvar typisk vil kunne oppstå.
Et praktisk eksempel er at en selger som utarbeider uriktige fakturaer, kan bli straffet for medvirkning dersom kjøperen bruker fakturaen til å unndra skatt. Fakturaen kan for eksempel gå ut på salg av en tjeneste til kjøperens klesbutikk, mens realiteten er at kostnaden gjaldt oppussing av kjøperens hjem. Et annet eksempel er at personer som kjøper tjenester svart, for eksempel renholdstjenester eller håndverkertjenester, kan bli straffet for å medvirke til oppdragstakerens skattevik. Også profesjonelle rådgivere kan bli ansett som medvirkere, for eksempel advokater, revisorer og regnskapsførere. Det er likevel viktig ikke å glemme den generelle rettsstridsreservasjonen som gjelder i strafferetten. Mange medvirkningshandlinger har et dagligdags preg og er isolert sett ikke straffverdige, selv om handlingen er en medvirkende årsak til det senere skattesviket.
Personer som kjøper tjenester svart, for eksempel renholdstjenester eller håndverkertjenester, kan bli straffet for å medvirke til oppdragstakerens skattevik.
Straffebestemmelsene i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven
Også profesjonelle rådgivere kan bli ansett som medvirkere, for eksempel advokater, revisorer og regnskapsførere.
Straffebestemmelsene i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven hører med til en innføring i regler om skattesvik. Det er blant annet straffbart for skattepliktige og tredjeparter ikke å medvirke til skattemyndighetenes kontroller. Kontrollhjemlene er vide og rekker helt inn i private hjem. Hjemlene har imidlertid sine begrensninger, man er for eksempel ikke pliktig til å legge fram advokatkorrespondanse, og det samme gjelder den straffesanksjonerte plikten til å medvirke. Ikke minst vil vernet mot selvinkriminering kunne få betydning.
Hvorfor bok
Skattesvik er i første rekke ment som et praktisk verktøy for personer som arbeider med saker om straffesanksjoner mot overtredelser av skattelovgivningen.
Den inneholder
Redegjørelse for straffebestemmelsene for brudd på skattelovgivningen og
temaer som typisk oppstår i tilknytning til straffesaker – for eksempel
hvilken rolle skattemyndighetene kan og bør ha i en straffesak om skattesvik
adgangen til inndragning av skattebesparelser og
vilkårene for å fremme krav om erstatning for tapt skatt.
Du har lest en kronikk i Juridikas åpne nyhetsmagasin, Innsikt. På Juridika finner du ajourførte lovkommentarer, juridiske fagbøker og tidsskriftartikler.
Les flere kronikker i Juridika Innsikt
Hans Fredrik Marthinussen: Flere kommuner bryter loven med for strenge korona-tiltak
Les mer om skatterett på Juridika Innsikt
Internasjonal skatterett i 2021 Den ukjente nyheten om global skattesats