Jussprofessor taler koronarestriksjonene midt i mot
Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen mener korona har gjort kommune-Norge litt «lovløst». Hans analyse av jussen i kommunale forskrifter konkluderer med at Bergen og andre kommuner har innført regler det ikke finnes hjemler for i norsk lov. I så fall er bruddene straffrie – og kommuner kan saksøkes. Den kaotiske «budkrigen» i forbud risikerer å uthule respekten for smittevernet, advarer Marthinussen.
Det er et hull i koronalovgivningen. Det hevder jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen. Han er leder for forskergruppen for formuerett, og forsker også innenfor strafferett og forvaltningsrett. Han er også svært aktiv i samfunnsdebatten. Professoren er kjent for å snakke rett fra levra, og i vinter havnet han i hardt vær, da han kritiserte Bergen byråd for å stramme inn altfor mye uten å ha hjemler. Marthinussen kalte det rett og slett et ulovlig koronatiltak fra byrådet i Bergen, og oppfordret studenter som ble dømt for brudd til å nekte å vedta forelegg. Det ble storm i media og opphetet diskusjon.
Kommunene stenger Norge langt mer ned enn regjeringen i mars
Byrådet i Bergen innførte svært inngripende forbud, som trolig ikke har tilstrekkelig hjemmel i smittevernloven, og som innebar krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, skrev han.
I en egen kronikk på Juridika Innsikt lillejulaften utdypet Marthinussen sin kritikk i mer juridiske termer, og gikk gjennom både koronahøsten i Bergen og koronaåret i Norge.
– Byrådet i Bergen innførte svært inngripende forbud, som trolig ikke har tilstrekkelig hjemmel i smittevernloven, og som innebar krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, skrev han.
Det er vel og merke de kommunale reglene og innføringen av disse som professoren er spesielt skeptisk til. I motsetning til mange nasjonale tiltak våren 2020, var de kommunale tiltakene høsten 2020 «nærmest sjokkerende dårlig forberedt, uten verken skriftlig saksbehandling eller særlig til begrunnelse».
– Da Erna Solberg i mars uttalte at vi nå fikk de kraftigste inngrepene i Norge siden andre verdenskrig, så hun neppe for seg at norske kommunepolitikere skulle gå henne en høy gang et halvår senere, innleder Marthinussen i sin kronikk - som han talende nok har kalt «Høsten kommune-Norge ble litt totalitært». Tittelen er valgt med ganske skarp brodd i ordet totalitært og med humor i ordet «litt».
Da Erna Solberg i mars uttalte at vi nå fikk de kraftigste inngrepene i Norge siden andre verdenskrig, så hun neppe for seg at norske kommunepolitikere skulle gå henne en høy gang et halvår senere.
Kan ødelegge reglenes legitimitet
Et av professorens hovedpoeng er at kommunene gir ganske omfattende regler for befolkningen, uten omfattende regler for hvordan disse reglene skal lages.
Det fører til at regler lages uten lovhjemler. Regler uten lovhjemler uthuler legitimiteten og kan føre til at folk ignorerer reglene - i dette tilfellet at folk unngår å teste seg. Det åpner også for at kommunene kan saksøkes.
I skrivende stund er det 32 nasjonale tiltak, mens ekstra strenge kommuner som Stjørdal har 41.
– I det eneste tilfellet der en lokal regel er klaget inn – hytteforbudet i Vinje – ble det satt til side av neste instans, nemlig Fylkesmannen, sier Marthinussen.
Mange kommuner bryter altså smittevernloven ved å bruke for strenge tiltak. Det var da byrådet i Bergen kom med en regel om maks fem personer, lenge før regjeringen kom med en anbefaling om fem personer i private hjem, at professoren mente det gikk over stokk og stein - og grep direkte inn i privatlivet, i en grad som pandemien ikke krevet.
Oslo, Stjørdal, Hemsedal og Bergen
Da er det ikke rart at 2020 var året nordmenn flest ble klar over det alle jurister vet: Det er ikke bare Stortinget som lager lover. Det gjør også kommunene.
Det har vært satt inn tungt skyts i Norge for å holde koronasmitten nede. Spesielt i de store byene og ekstra utsatte kommuner. Indre Østfold og Sarpsborg har gjennomgått strenge lockdowns, og sist ute var Ullensaker kommunes besøksforbud. Sistnevnte ble trukket tilbake etter kritikk, men det illustrerer et problem Norge for tiden har: Hver eneste kommune lager sine egne regler - og det på rekorttid.
Reglene i Norge er nå så mange og ulike at VG har laget et kart over koronareglene. I skrivende stund er det 32 nasjonale tiltak, mens ekstra strenge kommuner som Stjørdal har 41. Der er restauranter, barer, kinoer og konserter stengt.
Da er det ikke rart at 2020 var året nordmenn flest ble klar over det alle jurister vet: Det er ikke bare Stortinget som lager lover. Det gjør også kommunene. Men aldri før har kommunene laget så mange regler, så inngripende - og på så kort tid. Før jul innførte for eksempel både Oslo og Bærum en grense på ti personer i private lag. Bergen hadde lignende regler i november. Selv kommuner uten koronatilfeller innfører regler: Hemsedal kommune innførte innførte munnbindpåbud, uten ett eneste bekreftet smittetilfelle i kommunen.
Hemsedal kommune innførte innførte munnbindpåbud, uten ett eneste bekreftet smittetilfelle i kommunen.
Mener forbud virker mot sin hensikt
Hans juridiske kjepphest er at de skal forankres i lov, og helst bygge på faglig råd. Faren ved det motsatte, er at respekten for regler uthules.
Marthinussen er ikke nødvendigvis mot tiltak. Hans juridiske kjepphest er at de skal forankres i lov, og helst bygge på faglig råd. Faren ved det motsatte, er at respekten for regler uthules. Jurister kjenner dette fra andre debatter om forbud.
– Ved å gå over til en forbudslinje, risikerer man at opplysninger om mulige ulovlige sammenkomster ikke gis i forbindelse med smittesporing, advarer Marthinussen.
Han mener til og med at kommunene i sin iver etter å fremstå som handlekraftige, ødelegger for den nasjonale strategien.
– Mens de nasjonale tiltakene i vår hadde stor oppslutning i befolkningen og var virkningsfulle, fremstår den kommunale håndteringen i høst som langt svakere og svekker den legitimiteten som smitteverntiltakene er avhengige av, sier han.
– Overtredelser av Bergen kommunes forskrift er trolig straffrie, og treningssentre har et mulig grunnlag for å kreve erstatning av kommunen for tap de er blitt påført.
En regel uten forankring gjør det også vanskelig å håndheve reglene og kan åpne for erstatningssaker.
– Overtredelser av Bergen kommunes forskrift er trolig straffrie, og treningssentre har et mulig grunnlag for å kreve erstatning av kommunen for tap de er blitt påført, skriver Marthinussen.
Raske tiltak er synligere og får lokalpolitikere til fremstå handlekraftige, «mens kostnadene av å stramme til for hardt, er mer usikre, langsiktige og vanskelige å få øye på».
Lovkontrollen svikter
Marthinussen er bekymret over at ikke staten er mer bekymret.
– Selv åpenbart ulovlige inngrep som de såkalte «søringkarantenene», er ikke blitt tilsidesatt av kompetente myndigheter, sier han.
Kun ett kommunale smittevernvedtak var til prøving ett trinn opp i forvaltningen - og det ble erklært ugyldig. Det var statsforvalteren (da fylkesmannen) i Telemark som overprøvde «hytteforbudet» i Vinje kommune -og fant det ugyldig.
– At selv ikke justisministeren fant en mer adekvat måte å gripe inn overfor ulovlige tiltak, er tvert imot ganske alarmerende, sier Marthinussen.
At selv ikke justisministeren fant en mer adekvat måte å gripe inn overfor ulovlige tiltak, er tvert imot ganske alarmerende, sier Marthinussen.
Modernisere smittevernlovverket
Den kritiske jussprofessoren mener smittevernlovens plikter og rettigheter deles på så mange offentlige organer, at det ikke finnes noen tydelig overprøvingsordning, og det er ingen steder å klage på forskrifter.
– Alternativet er å ta sjansen på å bryte reglene og prøve sanksjonen man da blir ilagt rettslig, men det er av mange grunner ikke aktuelt for de fleste.
I andre land med konstitusjonsdomstoler kunne man bedt om abstrakt prøving av regler opp mot grunnloven og menneskerettighetene, men denne ruten finnes ikke i Norge. Konklusjonen er klar: "Smittevernlovverket" må moderniseres.
Blir enda viktigere våren 2021
– Det syndes kraftig på saksbehandlingsregler, og det leder til at tiltakene blir vanskelig å kommunisere til befolkningen, skriver han, og jo lenger denne pandemien varer, jo viktigere vil det være å begrunne tiltakene skikkelig.
Etter hvert som Norge blir både koronatrøtt og stadig mer vaksinert, blir det desto viktigere å sørge for at reglene som finnes, har legitmitet.
Det har ikke vært enkelt å fronte slike synspunkt i krisen.
– En konsekvens av synkende tillit utover i 2020 synes å ha vært enkelte totalitære trekk. Jeg skal prøve ikke å overdrive dette poenget – vi lever i en norsk demokratisk rettsstat som fungerer relativt godt, sier han, men ser noen klar trekk i totalitær retning, som da helseministeren ba NRKs journalist Fredrik Solvang under Debatten om ikke stille kritiske spørsmål om munnbind, eller da medisinsk fagsjef i Bergen kommune rettet fingeren mot Marthinussen og politisk redaktør i Bergens Tidende for å fronte kritikk av de lokale tiltakene.
– Disse angrepene på kritiske stemmer har kommet samtidig som vi har en situasjon der vanlige mennesker, «naboer», er «flinke» til å melde fra til politiet om folk som kan tenkes å bryte smittevernreglene.
Han understreker at det er avgjørende juridiske forskjeller på nasjonale og kommunale tiltak.
– Regjeringens tiltak bygger dessuten på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. Det gir en annen legitimitet og regjeringen holder seg til anbefalinger. Dermed blir det ikke en politisak, og i de tilfellene tiltak rammer skjevt, kan man velge ikke å følge anbefalinger. Forbudsreglene i Bergen var uheldige, nettopp fordi de de undergraver respekten for anbefalinger. Alenemoren som trenger avlastning fra foreldre for å få hverdagen til å gå opp, burde ikke behøve å fintolke reglene, sier han.
Serie om korona og juss
Bidraget fra Hans Fredrik Marthinussen inngår i Juridikas Innsikt serier om koronajuss. Les flere spesialkommentarer om koronakrisens effekt på rettskilder her:
EUs personvernforordning (GDPR)
GDPR- og personvernekspert og PwC-advokat Cecilie Rønnevik om EUs personvernforordning (GDPR) består koronatesten og en personverndugnad etter smittverndugnaden.
Massepermittering
Sigrun Sagedahl og Karianne Rettedal i Projure, om det du må huske på når du permitterer.
Force majeure
Førsteamanuensis Anders Mikelsen Handelshøyskolen BI om korona, force majeure og hindringsfritak i kjøpsforhold.
Innsynsjuss og forvaltning
Kommuneadvokat Camilla Selman om hvordan innsynsretten er under press men ikke endres av korona.
Hvordan politiet håndhever korona
Politiforsker Kai Spurkland om hvordan politiet skal håndheve smittevern og nye koronaregler.
Sykehjem og menneskerettigheter
NIM-direktør Adele Matheson Mestad om eldre og sykes menneskerettigheter under krisetiltak.
Jussen på hjemmekontor: Når hjemmet blir arbeidsplassen
Advokat i Selmer Fredrik Bjercke Punsvik skriver om rettsreglene som gjelder for hjemmekontoret.
Digitale vitneforklaringer i koronaens tid
Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Ulf Stridbeck, skriver om digitale domstolers innvirkning på rettssikkerheten.
Les mer på Juridika Innsikt om korona & juss
Korona har gitt jussen sjokkdigitalisering