Lynkurs: Nytt i familie- og arveretten i 2020 og 2021
Ny arvelov, skjevdeling av næringsvirksomhet og en fersk høyesterettsdom om skjevdeling av aksjer. Dette var noe av det familie- og arverettsmiljøet gikk gjennom på sin årlige samling i regi av Juristenes Utdanningssenter (JUS) 22. oktober. For første gang fulgte de fleste deltakerne kurset digitalt.
To ting er universelt for alle mennesker – vi fødes, og vi dør. Og som regel betyr det at noen arver det man har eid. Arverett er det vi kaller «de lange linjers juss», det er et rettsområde der det sjelden skjer dyptgående endringer. Derfor er det god grunn til å se fram til 1. januar 2021, når den nye arveloven – endelig, vil mange si – trer i kraft.
Avgjørelsen handler om skjevdeling av næringsvirksomhet i tilfeller der ektefellen arbeider i virksomheten.
Hva som er nytt i ny arvelov var derfor det første og kanskje største punkt på familie- og arverettsdagen i 2020. Den fagtunge åtte timer lange samlingen bød som alltid på en perlerad av kvalifiserte, faglige oppdateringer på rettsområdene. Her fikk deltagerne kunnskap om ny lovgivning om både arv og ekteskap, og verdisettelse av næringsvirksomhet ved skifte. Spesielt kom flere foredragsholdere inn på en avgjørelse fra Høyesterett fra september i år, HR-2020-1760-A. Avgjørelsen handler om skjevdeling av næringsvirksomhet i tilfeller der ektefellen arbeider i virksomheten. Ikke minst bød dagen på en grundig gjennomgang av typetilfeller ved fastlegging av eierforhold, som for eksempel eierforholdets betydning i skjevdelingssaker.
Memento mori – Nytt språk, men samme arveregler
Hvorvidt man dør før eller etter nyttår, blir altså avgjørende for hvilke rettsregler som gjør seg gjeldende.
Ny Lov om arv og dødsboskifte trer i kraft 1. januar 2021. Den nye loven erstatter dagens arvelov og skiftelov. Hvorvidt man dør før eller etter nyttår, blir altså avgjørende for hvilke rettsregler som gjør seg gjeldende, selv om det allerede finnes overgangsregler. Som jusprofessor John Asland ved Universitetet i Oslo så presist bemerket: – For de fleste er dødstidspunktet et forholdsvis enkelt, objektivt tidspunkt å konstatere.
Den nye loven er endret for å bli mer «brukervennlig», lettleselig og forståelig, uten at det er store materielle endringer. For eksempel flyttes reglene for skifte av felleseie i skifteloven til et nytt kapittel 18 i ekteskapsloven. Målet har blant annet vært et klart språk og klar struktur. Begreper som «loddeier» og «legatar» går derfor over i rettshistorien, og erstattes med fellesbegrepet «arving». De som vil savne disse ordene, kan trøste seg med at familie- og arverett er, som Asland påpekte, «de lange linjers juss». Grunnstrukturen i arveretten forblir slik den har vært siden 1937. Asland har tidligere i høst snakket om den nye arveloven med Anine Kierulf på Juridika og JUS’ podkast Takk og Lov. Foreløpig finnes det ingen heldekkende lærebok om den nye loven, men Asland trekker frem flere eksempler på juridisk teori, blant annet professor Peter Hambros lovkommentar til den nye arveloven fra juli i år – som bygger på lovkommentaren til arveloven av 1972. Asland jobber også selv med en ny lovkommentar.
Begreper som «loddeier» og «legatar» går derfor over i rettshistorien.
Nytt i 2021 - Pliktdelsvern, internasjonal arverett, bevissikring utenfor rettsak og 1/3-regel
Den største endringen, ifølge Asland, er at det kvalitative pliktdelsvernet forsvinner. En praktisk nyvinning verdt å nevne, er den nye arvelovens § 25 om arvingenes adgang til å kreve bevissikring utenfor rettssak.
– Bestemmelsen kan få stor betydning for advokater, sa professoren.
Før var dette regulert i en særbestemmelse i tvisteloven, men nå kan regelen brukes ved mistanke om rettstridige gaver, arveoppgjør eller annet misbruk av boet. I dag har ikke arvelateren mulighet til å bestemme hvem som skal ha eiendeler som utgjør mer enn 1/3 av verdien i boet, men den nye arveloven § 51 vil endre på dette.
De lange linjers juss
– John Asland
Hva gjelder nye skifteregler, vil mye av innholdet i dagens skiftelov bli videreført – selv om en del begreper forsvinner. Domstolene skal fortsatt ha oppgaver med behandling av dødsbo, og det vil fortsatt være et valg mellom privat og offentlig skifte. Videre er det verdt å nevne at det i § 85 foreslås en regel om internasjonal prosessrett for når dødsboskifte skal eller kan skje i Norge og om at norsk lov i så fall anvendes. For øvrig foreslås tingrettens veiledningsplikt lovfestet i § 90 (4).
Den nye loven påvirker i en viss grad testamentets gyldighet. – Endringene i pliktdelsreglene kan medføre at et testament som var ugyldig da det ble skrevet, kan bli gyldig på grunn av de kvalitative pliktdelsreglene, forklarte Asland. Motsatt kan økningen i beløpet for beløpsbegrenset pliktdel medføre at et testament som har vært gyldig, må settes delvis til side.
Scener fra et ekteskap – endringer i ekteskapsloven
I ekteskapsloven § 69 vil verdsettelsestidspunktet bli det samme for offentlig og privat skifte: nemlig tidspunktet «det blir bestemt» hvem som skal overta eiendelen.
– Ramborg Elvebakk og Nicolai Ignacius, Hjort
Advokat Ramborg Elvebakk og advokatfullmektig Nicolai Ignacius, spesialister på familie- og arverett i advokatfirmaet Hjort, tok salen gjennom nytt kapittel i ekteskapsloven om skifte. De gikk også gjennom øvrige bestemmelser i ekteskapsloven som endres når skifteloven oppheves idet ny arvelov trer i kraft. I store trekk videreføres de gjeldende prosessuelle reglene om skifte av felleseie i skiftelovens annen del. Men Elvebakk og Ignacius trakk frem enkelte endringer som får praktisk betydning. Blant annet vil ektefeller med fullstendig særeie og samboere få rett til å kreve offentlig skifte på nærmere bestemte vilkår. I ekteskapsloven § 69 vil verdsettelsestidspunktet bli det samme for offentlig og privat skifte: nemlig tidspunktet «det blir bestemt» hvem som skal overta eiendelen. Den nye § 97 om stedlig og internasjonal kompetanse gir en ny tilknytningsfaktor for å avgjøre norske domstolers internasjonale skiftekompetanse. I tillegg gjøres det endring i tvisteloven § 6-2 første ledd bokstav a, slik at familiesaker i sin helhet unntas fra forliksrådsbehandling. Elvebakk og Ignacius mente dette var en god endring, ettersom forliksrådsbehandling er lite egnet i familiesaker.
Nye internasjonal-privatrettslige regler i ny § 97 gir en ny tilknytningsfaktor for å avgjøre norske domstolers internasjonale skiftekompetanse.
– Ramborg Elvebakk og Nicolai Ignacius, Hjort
Du høster som du sår – skjevdeling av næringsvirksomhet
Alle goder kan deles og arves – også næringsvirksomhet. Men før den kan skjevdeles, må den verdisettes. Det kan fort bli en krevende øvelse, sa advokat Vidar Brobakken i Advokat Brobakken AS og ga årets forsamling råd. Det spøkes med at ikke alle jurister er gode med tall, men dette gjelder ikke advokat Brobakken. I løpet av sitt foredrag viste han med stor iver frem kompliserte regnestykker, som han enkelt oppsummerte slik: «Problemet med verdsettelse av næringsvirksomhet i et skifte er at du sjelden har sammenlignbare transaksjoner som kan si noe om verdiene. Da må du bruke hjelpeberegninger.» Her vektla Brobakken at det nettopp er snakk om hjelpeberegninger. Han påpekte at «fastsettelsen av verdien av en næringsvirksomhet er en skjønnsmessig vurdering. I denne sammenheng er det en stor fordel å forstå regnskaper. Selv om regnskaper bare sier noe om historien, og verdsettelser baserer seg på nåtid og fremtid, vil regnskapene normalt være et utgangspunkt for verdivurderingene. Videre bør man forstå hovedprinsippene i de sentrale verdsettelsesteoriene. Da vil man ha bedre forutsetninger for å foreta enkle vurderinger selv, samt å kunne stille de rette spørsmålene knyttet til innhentede verdivurderinger.»
Før næringsvirksomhet kan skjevdeles, må den verdisettes. Det kan fort bli en krevende øvelse.
– Vidar Brobakken, Brobakken
Prinsipper og praksis – kort om HR-2020-1760-A
Skjevdeling av næringsvirksomhet var altså et tema som ble behørig belyst i løpet av dagen. Advokat Sicilie Tveøy fra Hjort DA, forente kyndig prinsipper og praksis i sitt foredrag. Tveøy hadde nemlig vært til prøve i Høyesterett i HR-2020-1760 for den ene parten i saken. Dermed fikk hun den krevende øvelsen å foredra om temaet uten å bryte taushetsplikten. Saken gjaldt skjevdeling av verdier av aksjer i selskaper der en ektefelle har vært ansatt. Høyesterett kom enstemmig frem til at det ikke var grunnlag for skjevdeling av en ektefelles aksjer, jf. ekteskapsloven § 59 (1).
Tveøys grundige gjennomgang ble etterfulgt av siviløkonom og dr. juris Tone Sverdrup ved Universitetet i Oslo. Sverdrup kommer med en utdypende kommentar til dommen i en fremtidig utgave av Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. Sverdrup fikk også avslutte dagen – med typetilfeller for skjevdeling. Sedvanlig stødig i sin teori, med tilhørende detaljert og fargerik forelesningsdisposisjon. Undertegnede får umiddelbart gode assosiasjoner til sine tidlige studiedager, da hun satt under professor Sverdrups kateter.
Saken gjaldt skjevdeling av verdier av aksjer i selskaper der en ektefelle har vært ansatt. Høyesterett kom enstemmig frem til at det ikke var grunnlag for skjevdeling av en ektefelles aksjer, jf. ekteskapsloven § 59 (1).
Oppdateringer på barne- og familierett
Lesere som ønsker å få med seg JUS-dagen neste år, kan tegne abonnement hos JUS digitalt og melde seg på arrangementet i god tid. Familie- og arverettsdagen holdes hvert år. Her kan du lese hva som var nytt på JUS-gjennomgangen i 2018. Det var da ekteskap ble overført fra domstolene til kommunene, og året før arveloven ble vedtatt.
Det er kommet og kommer nye lovkommentarer på arv. Peter Hambro har kommentert loven (på Juridika) og det gjør også John Asland (på Rettsdata). John Asland tilbyr et elektronisk kurs i den nye loven ved Juristenes Utdanningssenter og et kurs i testamenter sammen med Ola Viken.
Fagdebatten om familie-og arveretten
Lesere kan også holde seg oppdatert på den faglige debatten i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. Nylig har for eksempel Asbjørn Strandbakken diskutert kommunale ekteskap, Henning Kristiansen har diskutert proformavurderingen ved kreditorskadelige disposisjoner mellom ektefeller og samboere, John Asland skriver om digitale testamenter, Katrine Kjærheim Fredwall skriver om hvordan Å skjevdele alt er en mulighet i de særegne oppgjørene, og Tone Sverdrup spør om skilsmisseoppgjøret er tilpasset ektepar med vanlige inntekter? Karl Harald Søvig har gått gjennom nye EMD-dommer på familierettens område fra 2018. Søvig har også kommentert de store EMD-sakene om barnevern mot Norge i 2019 her på Juridika Innsikt.
På Innsikt kan du også lese
Kirsten Sandbergs kommentar til Høyesteretts storkammeravgjørelser om barnevern etter EMDs dommer mot Norge
Trude Hauglis kommentar til Høyesteretts kjennelse om hensynet til barnets beste og barns rett til å bli hørt
Katrine Kjærheim Fredwall kommentar til Høyesteretts første sak om fremtidsfullmaktene
Denne saken er laget i samarbeid mellom Juridika Innsikt og Juristenes Utdanningsenter.