Dette er nytt i ny arvelov (fra Takk og Lov)

Ny arvelov i 2021 er tema for den ferske episoden av podkasten Takk og Lov. Arverettsekspert og jussprofessor John Asland forklarer programleder Anine Kierulf både hva som kommer, hvorfor arveretten endrer seg så lite og typiske nøtter arveretten må knekke. Til og med hvem som arver pengebinger og låver i Andeby.

Ny arvelov trer i kraft 1. Januar 2021 etter å ha vært diskutert i nesten ti år. Den nye loven erstatter arveloven av 1972 og skifteloven av 1930, men endrer likevel ikke så mye som opprinnelig ble foreslått.

Det hadde vel vært overraskende om man fant opp noen nye slektninger siden sist.

John Asland 

– Dette er de lange linjers juss, og grunntrekkene i arveloven fortsetter å være som de har vært siden 1937, oppsummerer John Asland ny arvelov i ukens episode av Takk og Lov.

– Det hadde vel vært overraskende om man fant opp noen nye slektninger siden sist, som firmenninger og grandtanter, som skulle begynne å arve. Men det er gjort forenklinger i lovspråket, og det er ryddet opp i regler som ligner litt på hverandre, men som ikke er helt like, forklarer jussprofessoren ved Juridisk fakultet i Oslo.

Få i Norge kan like mye om den nye arveloven som Asland. Han var sekretær for Arvelovutvalget og har bakgrunn som lagdommer og fra Lovavdelingen. For tiden skriver han både på en lovkommentar om den nye arveloven for Rettsdata og en ny lærebok i arverett. I tillegg holder han flere innføringskurs i arveloven, og i samarbeid med JUS har han spilt inn et digitalt kurs om nettopp den nye arveloven; "arv og dødsboskiftet".

Ringnes, Donald Duck og avkorting og pliktdel

Det er ikke rart at han er gjest i Anines studio når tema er det evigaktuelle spørsmålet arv.

Grunntrekkene i arveloven fortsetter å være som de har vært siden 1937

John Asland 

Her blir han drillet i alt fra hva en «pliktdel» er, til om særkullsbarn er særere enn andre barn. I episoden dukker både onkel Skrue, Donald og Guffen opp, og du får høre den berømt arverettsanekdoten om testatoren som «kaller biblioteket sitt for vinkjeller og vinkjelleren for bibliotek» for å komme rundt visse arvebestemmelser. Anine pirker til og med i jussprofessorens gamle jobb som salgskonsulent – da han reiste rundt i butikker for å snu Ringnes-flasker med etikken ut for å selge mer brus.

Men først og fremst vil hun vite hva som faktisk er nytt i den nye loven – de materielle endringene.

Dette er nytt, ifølge gjesten:

*   Det er åpnet for avkorting av arv hvis man har gitt noen av barna for mye underveis i livet, for eksempel hjulpet to barn så de kunne studere i utlandet, men ikke det tredje.

*   Pliktdelen er økt fra 10 til 15G (grunnbeløpet, dvs. fra rundt 1 million til rundt 1, 5 millioner kroner)

*   Vitner kan signere et testament én og én (uten at begge vitner er til stede samtidig).

*   Lovregler om hvilke lands arveregler som gjelder når noen dør med bolig i utlandet.

Utdypningen kan du lese i Universitetsforlagets ferske lovkommentar til ny arvelov av Peter Hambro, og debatten om ny lov kan du følge i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (på Juridika).

Arveretten endrer seg lite og langsomt

Men i samtalen med Anine kommer det klart frem at arveretten endrer seg langsomt – og bak loven ligger det mye konflikt.

Juristene (…) var tydeligvis ikke i takt med resten av samfunnsutviklingen

John Asland

Arvelovutvalget, som Asland var sekretær for, foreslo for eksempel å senke pliktdelen, men i den nye loven er den økt.

– Juristene på dette området, som på mange andre områder, var tydeligvis ikke i takt med resten av samfunnsutviklingen, sier Asland.

Høringsinstanser brakte på et tidspunkt forslag om pliktarv opp i 40G. Men etter hvert landet politikerne på 15G.

– Det handler jo også om å verne ektefellens del. Ektefeller har siden 1990 hatt en minstearv på 4G. Så hvis man både har barn og ektefelle og etterlater seg mindre enn 1,2 millioner, så kan man ikke rå over noe selv, forklarer Asland.

Konservative jurister

Arveloven er fortsatt lagt opp til at folk gifter seg og bare har ett sett barn.

Anine Kierulf 

Anine poengter også at arverett viser hvor konservative jurister kan være. Arveloven er jo, som hun sier, «fortsatt lagt opp til at folk gifter seg og bare har ett sett barn». Ny praksis har likevel måttet tilpasse seg særkullsbarn, adopterte barn og at folk gifter og skiller seg flere ganger, eller slett ikke gifter seg i det hele tatt.

Derfor var det ikke overraskende at Arvelovutvalget foreslo å sidestille samboere og gifte.

Men det var heller ikke helt overraskende at juristene i Justisdepartementet vendte tommelen ned.

Samboere kan jo være alt fra studenter som er kjærester og deler rom på studenthjemmet, til pensjonister som har møtt hverandre på gamlehjemmet.

John Asland

– Det er vanskelig å avklare hvem gruppen «samboere» er, og spesielt samboere uten barn. Det kan jo være alt fra studenter som er kjærester og deler rom på studenthjemmet, til pensjonister som har møtt hverandre på gamlehjemmet, forklarer Asland.

Samboere med felles barn har imidlertid fått noen rettigheter gjennom årene, og den nye loven har tatt inn rettspraksisen på dette feltet.

Millionvilla og rike som kan arve som de vil

I dag får man jo knapt kjøpt noe for én million.

John Asland 

Pliktdelen har også endret seg lite på 50 år. Den var én million kroner i 1972 og blir altså 1,5 millioner nå (men øker sammen med G). Man kan diskutere om endringen i praksis likevel innebærer å senke den, ettersom summen på én million kanskje var nok til å skaffe en hel bolig da loven var ny – en «millionvilla», som Anine spøker med.

– Men i dag får man jo knapt kjøpt noe for én million, i alle fall ikke på det sentrale Østlandet, sier Asland i intervjuet og sikter til boligmarkedet.

Dette betyr jo i praksis at hvis du er veldig rik, betyr pliktdelen lite.

– Hvis du har 100 millioner og tre barn, kan du med dagens lov likevel testamentere bort 97 millioner kroner.

– Så Skrue kan true med å gjøre Donald arveløs? spør Anine.

– Det kan han gjøre uansett, svarer Asland, for Donald er jo ikke livsarving.

Det kan hende at Guffen ender med å arve hele greia. 

John Asland 

– Bestemor Duck derimot, kunne ikke gjort det samme. Men hun har jo kanskje bare låven å etterlate seg? (Og ikke en pengebinge).

Arvelov er tricky. For som Asland spøker:

– Det kan hende at Guffen ender med å arve hele greia.

Som samboer.

Hør mer om arveretten på Takk og Lov med Anine Kierulf.

Takk og lov med Anine Kierulf:

• Episode 1 NAV og EØS med Christoffer Eriksen

• Episode 2 Juss og klima med Adele Matheson Mestad

• Episode 3 Covid-19 med Hans Petter Graver

• Episode 4 Domstolene med Ragnar Lindefjeld

• Episode 5 Barnets beste med Elisabeth Gording Stang

• Episode 6 Ytringsfrihet med Jon Wessel-Aas

• Episode 7 Personvern med Bjørn Erik Thon, del 1

• Episode 8 Personvern med Bjørn Erik Thon, del 2

• Episode 9 Legal Tech med Merete Nygaard

• Episode 10 Den nye rekonstruksjonsloven og konkursretten, med Ellen Schult Ulriksen

• Episode 11 Den nye arveloven, med John Asland

• Episode 12 Påtalemyndigheten med Hans Vang

• Episode 13 Røverhistorier fra retten med Kim Heger

• Episode 14 Klarspråk i jussen med Mette Jenssen

Hør alle episodene her.