Demokratiet er på prøve i Borgarting når saken om karantene for hytteeiere i Sverige starter
Den 10. mai starter saken om karantene for hytteeiere i Sverige. Regjeringen har kompetanse til å sette en menneskerett til side og begrense våre grunnleggende rettigheter, selv i en rettsstat, men det krever at en regjering begrunner det godt nok skriftlig. Ankesaken i Borgarting mellom staten og norske hytteeiere i Sverige handler ikke bare om norske hytteeiere skal i karantene eller ikke mens pandemien pågår. Den handler om at regjeringen mangler skriftlige begrunnelser for innskrenkinger i friheter. Regjeringen må begrunne det skriftlig og grundig når de setter friske folk i karantene, vurderer å innføre portforbud eller vaksinepass, stenger restauranter, skoler eller treningssentre og til og med vurderer å utsette stortingsvalg. Dommen fra førsteinstans, Oslo tingrett, gav hytteeierene medhold. Dommen er grundig og godt basert på rettskilder. Den sier klart ifra om at Regjeringens begrunnelser hittil i pandemien ikke er tilstrekkelig. Domstolene er siste skanse når regjeringen setter seg ut over det som er gjeldende rett. Spørsmålet er om lagmannsretten komme til samme konklusjon som Oslo tingrett.
Om forfatteren
Neste uke, den 10. mai, begynner rettssaken i Borgarting lagmannsrett om karanteneplikten for norske hytteeiere i Sverige er lovlig begrunnet fra regjeringens side eller ikke. Hvorfor angår dette andre enn bare partene i saken? Grunnleggende verdier for Norge som rettsstat står på spill nå. Retten skal ta stilling til om regjeringen bryter smittevernloven, menneskerettighetene og Grunnloven. Lagmannsrettens dom blir viktig for oss alle i tiden som kommer. Hvorfor det?
Regjeringsadvokaten anket dommen fra tingretten som sa at pålegget om ti dagers karantene for hytteeiere som har overnattet på hyttene sine i Sverige er ugyldig. Når regjeringen ikke skriftlig begrunner tilsidesettelsen av menneskerettighetene, er det særlig alvorlig. Fravær av skriftlig begrunnelse gjør at du og jeg ikke rettslig sett kan få prøvd om menneskerettighetene våre er krenket.
Det er lovlig å sette en menneskerett til side, bare en regjering begrunner det godt nok skriftlig. Regjeringen må rettferdiggjøre at de begrenser våre grunnleggende rettigheter, som når de setter friske folk i karantene, vurderer å utsette valget, innfører portforbud eller vaksinepass, stenger restauranter, skoler eller treningssentre. Denne rettssaken handler derfor om mye mer enn smittevern og om hvorvidt noen norske hytteeiere i Sverige skal i karantene eller ikke.
Regjeringen må rettferdiggjøre at de begrenser våre grunnleggende rettigheter, som når de setter friske folk i karantene, vurderer å utsette valget, innfører portforbud eller vaksinepass, stenger restauranter, skoler eller treningssentre. Denne rettssaken handler derfor om mye mer enn smittevern
Verken for karanteneplikten for hytteeiere i Sverige eller andre smitteverntiltak har Helse- og omsorgsminister Høie offentliggjort skriftlige vurderinger som overholder menneskerettighetene eller smittevernloven § 1-5. Etter loven må regjeringen gjøre flere vurderinger enn bare smittevern hver gang den innfører nye tiltak. Tingretten skriver at karanteneplikten for hytteeierne er ugyldig fordi tiltaket mangler slike skriftlige vurderinger som viser at det både er «nødvendig» og «forholdsmessig».
I smittevernloven stilles det tre krav til begrunnelse. Hvert av tiltakene må begrunnes. For det første må et forbud begrunnes medisinsk eller smittevernfaglig. Videre må forbudet være helt nødvendig. Et tiltak er nødvendig hvis det samme resultatet ikke kan oppnås på annen måte. De må vurdere om det virkelig er nødvendig at de som har vært på
hytta si i Sverige uten å møte andre, må sitte hele ti dager i karantene når de kommer hjem.
Regjeringsadvokaten anket dommen fra tingretten som sa at pålegget om ti dagers karantene for hytteeiere som har overnattet på hyttene sine i Sverige er ugyldig.
Fravær av skriftlig begrunnelse gjør at du og jeg ikke rettslig sett kan få prøvd om menneskerettighetene våre er krenket.
Hvert forbud må vurderes i et bredere samfunnsperspektiv. Det kan godt tenkes at å stenge alle restauranter motvirker smitte, men hvis regjeringen ikke kan publisere en holdbar begrunnelse for hvorfor nettopp dette er helt nødvendig og kan vise at det totalt sett er best for samfunnet, så er det ikke lovlig å stenge ned. Selv om karantene for disse hytteeierne skulle være nødvendig, må de totale negative virkningene beskrives og vurderes. Nå har disse hytteeierne snart levd uten tilgang til hyttene ett helt år. Retten skriver: «retten vet svært lite om hvordan regjeringen har vurdert og fortsatt vurderer forholdsmessigheten.»
Uten en skriftlig begrunnelse av nødvendighet og de totale skadevirkningene er tiltaket ikke lovlig, fant retten. Det kan godt tenkes at det er riktig at hytteeiere i Sverige bør gå i karantene for å unngå importsmitte, men vedtaket er ugyldig fordi det mangler begrunnelse.
Tingretten skriver at karanteneplikten for hytteeierne er ugyldig fordi tiltaket mangler slike skriftlige vurderinger som viser at det både er «nødvendig» og «forholdsmessig».
De må vurdere om det virkelig er nødvendig at de som har vært på hytta si i Sverige uten å møte andre, må sitte hele ti dager i karantene når de kommer hjem.
Når regjeringen avkreves skriftlige, grundige vurderinger, gjør det at beslutningene blir mer gjennomtenkt. Det er altså ikke nok etter loven at fagmyndigheten Folkehelseinstituttet begrunner hvert tiltak på et smittevernfaglig grunnlag. Konsekvensen av dette er slik tingretten skriver: «Det er ikke mulig for retten å kontrollere om regjeringen har tatt tilstrekkelig hensyn til dette i sine vurderinger, fordi vurderingene enten ikke er skrevet ned eller er inntatt i dokumenter som offentligheten ikke har tilgang til.» Dette er usedvanlig sterke ord fra domstolene.
«Det er ikke mulig for retten å kontrollere om regjeringen har tatt tilstrekkelig hensyn til dette i sine vurderinger, fordi vurderingene enten ikke er skrevet ned eller er inntatt i dokumenter som offentligheten ikke har tilgang til.»
Oslo tingrett
I en demokratisk rettsstat er det avgjørende at regjeringen begrunner sine omfattende tiltak på en slik måte at domstolene kan etterprøve om deres vurderinger var lovlige. Hvis domstolene ikke får nødvendig grunnlag til å prøve om regjeringen bryter lovene, hvem skal da passe på demokratiet? For hvert smitteverntiltak som regjeringen innfører uten lovlige, skriftlige begrunnelser, undergraver regjeringen rettsstaten, menneskerettighetene og demokratiet. Er det noe å bry seg om, så lenge vi bekjemper pandemien? Vi har over 200 års demokratisk tradisjon i Norge. Innføring av domstoler som var uavhengig av kongen, var noe av det viktigste i Grunnloven av 1814. Dersom regjeringen hindrer domstolenes mulighet for kontroll, mister hver av oss rettslig beskyttelse mot overgrep i fremtiden.
Innføring av domstoler som var uavhengig av kongen, var noe av det viktigste i Grunnloven av 1814. Dersom regjeringen hindrer domstolenes mulighet for kontroll, mister hver av oss rettslig beskyttelse mot overgrep i fremtiden.
«Frihetens selvsagte karakter viser imidlertid hvilken sentral verdi den har i det norske samfunn. Det er samtidig en verdi som ofte tilsidesettes i totalitære samfunn. Fra den nyere tid er Berlinmuren et eksempel på inngrep i bevegelsesfriheten.»
Stortingets menneskerettighetsutvalg
Dommen fra tingretten slår fast at karanteneplikten for hytteeierne griper inn i bevegelsesfriheten, som både er en menneskerettighet og en rettighet etter Grunnloven § 106. Den siterer fra Stortingets menneskerettighetsutvalg som beskrev bevegelsesfriheten slik: «Frihetens selvsagte karakter viser imidlertid hvilken sentral verdi den har i det norske samfunn. Det er samtidig en verdi som ofte tilsidesettes i totalitære samfunn. Fra den nyere tid er Berlinmuren et eksempel på inngrep i bevegelsesfriheten. Det samme var aphartheidregimets restriksjoner på hvor mennesker kunne oppholde seg.» Dette er et usedvanlig sterkt sitat når det brukes av en norsk domstol for å vise alvoret i regjeringens beslutning om å sette friske folk i karantene.
Dommen fra Oslo tingrett er grundig og godt basert på rettskilder. Den viser hvor viktig det er i et demokrati at politisk nøytrale dommere, utenfor det daglige stresset som smittebekjempelsen innebærer, kan passe på at politikerne holder seg innenfor Grunnlovens og lovenes rammer. Dommen tar ikke stilling til pandemien, men til om Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt lovens krav. Tingretten slo fast at Regjeringen Solberg fatter vedtak i strid med smittevernloven, menneskerettighetene og Grunnloven. Dommen viser oss at domstolene er siste skanse når regjeringen setter seg ut over det som er gjeldende rett. Vil lagmannsretten komme til samme konklusjon?
Dommen viser oss at domstolene er siste skanse når regjeringen setter seg ut over det som er gjeldende rett. Vil lagmannsretten komme til samme konklusjon?
Følg debatt om koronajuss på Innsikt
2021
Graver, Lintvedt, Nylund og Bergtora Sandvik: Stortinget må vedta et koronasertifikat
Anna Nylund om vaksinepassets utfordringer (2021)
Hans Fredrik Marthinussen om hvordan Solberg-saken illustrerer at likhet for loven er en illusjon (2021)
Hans Fredrik Marthinussen om kommunale koronaregler (2020-21)
2020
Anne Kjersti Befring om koronaloven (vår 2020)
Cecilie Rønnevik om EUs personvernforordning (GDPR) består koronatesten og en -personvern-dugnad etter smittvern-dugnaden (2020)
Camilla Selman om hvordan innsynsretten er under press men ikke endres av korona.
Kai Spurkland om hvordan politiet skal håndheve smittevern og nye koronaregler.
Adele Matheson Mestad om eldre og sykes menneskerettigheter under krisetiltak.
Les mer om forvaltningsrett og Grunnlovsrett på Juridika
