Kommentar til Høyesteretts dom om bruk av mobiltelefon under kjøring

Er det tillatt å bruke mobiltelefonen mens du venter på grønt lys i et lyskryss? Eller når du sitter i bilkø? Er dette å anse som «under kjøring»? Høyesterett har nylig tatt stilling til disse spørsmålene i HR-2020-2019-A og HR-2020-2020-A.

Det mest overraskende med disse avgjørelsene var at to dissenterende dommere i Høyesterett kom til motsatt resultat.

Høyesteretts flertall kom til at forbudet mot bruk av håndholdt mobiltelefon kom til anvendelse fordi bruken av mobiltelefonen skjedde «under kjøring». Det mest overraskende med disse avgjørelsene var at to dissenterende dommere i Høyesterett kom til motsatt resultat.

Etter forskrift 17. desember 1999 nr. 1309 om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn § 2 første ledd, er det forbudt å bruke håndholdt mobiltelefon «under kjøring». Fører kan likevel bruke mobiltelefonen under kjøring dersom telefonen er håndfri, eventuelt er plassert i en holder som er fastmontert på nærmere angitt måte. Når telefonen brukes håndfritt, kan den også benyttes til å styre og avspille lydfiler. Forskriften er gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 23 b om forbud mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn.

Fører kan likevel bruke mobiltelefonen under kjøring dersom telefonen er håndfri

De to nevnte dommene i Høyesterett slår fast at uttrykket «under kjøring» også omfatter trafikal stans hvor motorvognen fortsatt er en aktiv del av trafikkbildet, selv om motorvognen for en kortvarig periode ikke lenger er i bevegelse. Et typisk eksempel er stopp for rødt lys eller stans for å slippe frem trafikken foran et vikepliktskilt. Slik stans er en nødvendig og integrert del av bilkjøringen, slik at forbudet mot å bruke mobiltelefonen gjelder også da.

Bruk av mobiltelefon under køkjøring

Bilføreren hadde påbegynt skriving av en melding mens bilen sto stille i køen

Saken i HR-2020-2019-A gjaldt en bilfører som hadde tatt frem mobiltelefonen mens hun satt i kø. Hun ble dømt til å betale en bot på 2000 kroner, subsidiært fire dagers fengsel. Hun ble også fratatt førerkortet for en periode på to måneder. Bilføreren hadde påbegynt skriving av en melding mens bilen sto stille i køen, men la telefonen fra seg da køen begynte å bevege seg.

Høyesteretts flertall på tre dommere kom til at forskriftens ordlyd i § 2 «under kjøring» etter en naturlig språklig forståelse også omfattet denne situasjonen, idet bilen under en kortvarig trafikal stans som følge av kø, fortsatt er en aktiv del av trafikken. Flertallet mente at øvrige rettskilder ga støtte for denne forståelsen, og at reelle hensyn ikke kunne føre til noe annet resultat. Flertallet viste blant annet til boka Vegtrafikkloven, Kommentarutgave (2019) side 341. Flertallet mente at kravet til klar lovhjemmel i Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 var oppfylt. Mindretallet på to dommere la derimot til grunn at forskriftsbestemmelsen var uklar og derfor ikke ga tilstrekkelig klar hjemmel for straffansvar.

Mindretallet på to dommere la derimot til grunn at forskriftsbestemmelsen var uklar og derfor ikke ga tilstrekkelig klar hjemmel for straffansvar.

Bilføreren hadde først blitt frifunnet i Drammen tingretts dom av 19. november 2019 etter at hun ikke vedtok et forelegg for forholdet. Tingretten mente at uttrykket «under kjøring» ikke kunne gjelde så lenge bilføreren sto stille i kø. Dette var en for uklar hjemmel, mente tingretten.

Påtalemyndigheten anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som forkastet anken 11. juli 2020 med dissens 2-1. Flertallet mente at hjemmelen var for uklar for å kunne idømme straff, mens mindretallet var av den oppfatning av det var tale om bruk av mobiltelefon «under kjøring» selv om bilen sto stille i kø en kort periode. Høyesteretts flertall var med andre ord enig med mindretallet i lagmannsretten.

Tingretten mente at uttrykket «under kjøring» ikke kunne gjelde så lenge bilføreren sto stille i kø

Betjening av mobiltelefonen for å skrive en melding måtte klart anses som «bruk av mobiltelefonen». Dette kriteriet voldte derfor ingen problemer. Spørsmålet i saken var imidlertid om det kunne anses som «under kjøring», all den stund bilen sto stille i kø.

Høyesterett gir en forholdsvis grundig, generell drøftelse av kravet til lovhjemmel i straffesaker. Om det avgjørende spørsmålet i saken uttaler førstvoterende på vegne av flertallet, i avsnitt 28:

«Etter mitt syn dekker ordlyden «under kjøring» etter en naturlig språklig forståelse også slike situasjoner. Selv om bilen tidvis står stille av trafikale grunner, er den fremdeles en aktiv del av trafikken. Trafikal stans på grunn av vikeplikt, stoppskilt, rødt lys eller kødannelse er en integrert del av ethvert ordinært trafikkbilde, og det er naturlig å anse uttrykket «under kjøring» for å omfatte slike hendelser. Det kan etter mitt syn ikke ha noen betydning at bilen hadde en start/stopp-funksjon der motoren ble slått av når bilen sto stille og bremsen ble holdt inne. Også bruken av begrepet «under», som her står foran begrepet «kjøring», støtter en slik ordlydsforståelse. Dette uttrykket brukes i vanlig dagligtale om noe som pågår, eller synonymt med begrepet «i løpet av».»

Spørsmålet i saken var imidlertid om det kunne anses som «under kjøring», all den stund bilen sto stille i kø.

Det er likevel slik at konklusjonen kan bli annerledes når bilfører sitter en i langvarig bilkø. Her som ellers må det trekkes en grense for rekkevidden av straffansvaret. Om dette heter det i avsnitt 40 i Høyesteretts dom: «Blir man stående fast i trafikken over en lengre periode, for eksempel i forbindelse med større trafikkulykke eller lignende, er det ikke naturlig å la straffansvaret komme til anvendelse. En slik situasjon vil skille seg klart fra en mer ordinær trafikal stans der bilen inngår i et levende trafikkbilde. Vår sak er etter mitt syn klart ikke et tilfelle som aktualiserer denne grensen for straffansvaret.»

Et viktig moment i flertallets vurdering var en endring i forskriften om forbudet mot bruk av mobiltelefon under kjøring. Denne forskriftsendringen var av 11. mars 2013 nr. 265, og da ble definisjonen av «kjøring» tatt ut av forskriften. Kjøring var her tidligere definert som «motorvogn som er i bevegelse». Dette ble ansatt å være egnet for misforståelser fordi forbudet mot håndholdt mobiltelefon ble anvendt selv om motorvognen sto stille, for eksempel i et vegkryss på grunn av vikeplikt og motorvognen ikke var i bevegelse akkurat da. Et annet eksempel var stans for rødt lys. Med andre ord ble også trafikal stans ansett som «kjøring» i forskriftens forstand.

Trafikal stans på grunn av vikeplikt, stoppskilt, rødt lys eller kødannelse er en integrert del av ethvert ordinært trafikkbilde

Bruk av mobiltelefon ved stopp for rødt lys – under kjøring?

Denne problemstillingen ble avgjort av Høyesterett i HR-2020-2020-A.

Etter å ha stanset for rødt lys tok føreren frem telefonen fra bilens midtkonsoll, trykket på skjermen og undersøkte hva klokken var. Politiet mente at bilføreren med dette hadde overtrådt forbudet mot bruk av mobiltelefon «under kjøring».

Bilføreren nektet å vedta et forelegg for overtredelsen. Oslo tingrett dømte føreren blant annet til å betale en bot på 2000 kroner. Etter anke til Borgarting lagmannsrett ble han imidlertid frifunnet under dissens 2-1. I Høyesterett ble han under dissens 3-2 idømt en bot på 2000 kroner, subsidiært fire dagers fengsel. Bilføreren ble også idømt tap av føreretten i tre måneder.

Også ved stopp for rødt lys, er det nødvendig at føreren har sin oppmerksomhet vendt mot trafikken

Høyesteretts flertall kom til at forskriftens ordlyd «under kjøring» etter en naturlig språklig forståelse også omfattet denne situasjonen, idet bilen under en kortvarig trafikal stans for rødt lys fortsatt er en aktiv del av trafikken. Også ved stopp for rødt lys, er det nødvendig at føreren har sin oppmerksomhet vendt mot trafikken rundt seg og følger med på hva som skjer.

Øvrige kilder ga støtte for denne forståelsen, og reelle hensyn kunne ikke føre til noe annet resultat. Kravet til klar lovhjemmel i Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 var oppfylt også her. Mindretallet på to dommere la på den annen side til grunn at forskriftsbestemmelsen var uklar og derfor ikke ga tilstrekkelig klar hjemmel for straffansvar.

Begrunnelsen både fra flertallet og mindretallet i Høyesterett var i stor grad sammenfallende med avgjørelsen i HR-2020-2019-A, som det er redegjort for ovenfor.

Dersom det ikke er «under kjøring», hva er det da?

Dersom det er slik mindretallet i Høyesterett mente, at for eksempel stopp for rødt lys ikke er «under kjøring», hva er det da? Det er ikke «parkering»

Dersom det er slik mindretallet i Høyesterett mente, at for eksempel stopp for rødt lys ikke er «under kjøring», hva er det da? Det er ikke «parkering», se definisjonen av dette begrepet i trafikkreglene § 1 nr. 1 bokstav k. Heller ikke etter en rent språklig forståelse er det naturlig å si at stopp for rødt lys ellet stans i kø, er parkering.

Hva blir ellers konsekvensen av at for eksempel stopp for rødt lys eller stopp i bilkø ikke er «under kjøring»? Betyr det i så fall at føreren ikke trenger å ha gyldig førerkort? Eller at det ville være straffritt å sitte bak rattet i påvirket tilstand mens man venter på grønt lys? Det er jo ikke «under kjøring» ifølge mindretallets standpunkt. Dette standpunktet ville ført til mange konsekvenser som ikke synes tilstrekkelig gjennomtenkt.

Betyr det i så fall at føreren ikke trenger å ha gyldig førerkort? Eller at det ville være straffritt å sitte bak rattet i påvirket tilstand mens man venter på grønt lys? (...) Dette standpunktet ville ført til mange konsekvenser som ikke synes tilstrekkelig gjennomtenkt.