Derfor vinner rettsstaten i «historiens beste justisbudsjett»

Årevis med restanser og mer politi, valget i 2021 og en justisminister fra Høyre. Det er ikke tilfeldig at regjeringen onsdag la frem et historisk høyt statsbudsjett for justissektoren.

Hvis ikke Domstoladministrasjonen spratt champagnekorken da statsbudsjettforslaget ble presentert på denne uken, gjør de det aldri.

Regjeringen foreslår å gi domstolene 71 millioner ekstra til dommerstillinger i 2021. Det betyr blant annet at 40 «korona-dommerstillingene» skal gjøres permanente. Det lenge etterlengtede digitaliseringsprosjektet skal endelig fullfinansieres. Dessuten får Bergen nytt tinghus, Oslo starten på et nytt fengsel, politiet får 30 nye påtalestillinger og det blir ti nye statsadvokater. Til sammen er det foreslått 130 millioner kroner mer til justissektoren enn året før.

– Dette varige løftet vil styrke domstolene og påtalemyndigheten og korte ned saksbehandlingstiden for straffesaker, lovet en glad justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Høyres justispolitiske talsmann, Peter Frølich, kunne ikke vært mer enig.

– Jeg tror med hånden på hjertet at dette er historiens beste justisbudsjett, sier Frølich til Juridika Innsikt.

Budsjettforslaget kommer etter et år der koronakrisen i våres utfordret jussen på flere vis, jussprofessorer advarte mot maktkonsentrasjon i koronaloven, Hans Petter Graver advarte mot for mange forbud, Anne Kjersti Befring minnet om armslaget helsevesenet trenger og Jon Wessel-Aas tok til orde for en rettstatspolitikk, mens Rettsikkerhetsprisen for første gang gikk til rettsstaten Norge. Rettsstaten har som kjent vært under press i mange vestlige land, inkludert i Polen, allerede før korona.

Jeg tror med hånden på hjertet at dette er historiens beste justisbudsjett

- Peter Frølich

Høyre markerer sitt lederskap på justis

Reaksjonene fra justissektoren, som nok ofte føler seg som budsjettapere, var optimistiske.

– Vi har grunn til å være svært godt fornøyd, sa Sven Marius Urke, direktør for Domstoladministrasjonen til Juristen.

Og det er neppe tilfeldig. 

– For det første har politiet fått tilført store ressurser de senere årene, mens domstolene er blitt hengende etter. Etterslepet må fikses for at justissektoren skal fungere mer effektivt, sier Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, og prosjektleder i tankesmien Civita.

Dessuten er det valgkampår.

– Høyre står i fare for å tape velgere til FrP. Partiet må vise styrke på det politiske feltet hvor FrP har hatt sakseierskap i de siste valgene, sier han.

Den nye justisministeren, Monica Mæland, er medlem av det største partiet i en koalisjonsregjering, hun er meget erfaren og Høyre ønsker antakelig å demonstrere evne til stabiltet på sektoren. Før Mæland hadde Fremskrittspartiet fem ministre på syv år, og ingen av dem var i nærheten av så regjeringserfarne som Mæland.

Høyre står i fare for å tape velgere til FrP. Partiet må vise styrke på det politiske feltet hvor FrP har hatt sakseierskap

- Jan Erik Grindheim, Civita

 Tautrekking i Stortinget

Høyres justispolitiske talsmann, Peter Frølich, bekrefter.

– Dette er resultatet av at Høyre har fått justisposten. Korona er selvsagt medvirkende fordi det må føres ekspansiv finanspolitikk. Men det lå an til å bli et knallgodt justisbudsjett fra før, sier han til Juridika Innsikt. 

– Justispolitikk må handle om mer enn bare politiet. Jeg har vært ekstremt opptatt av at dommere og påtalejurister er vel så viktige for å sikre lov og orden, sier Frølich.

Onsdag var han en lettet og glad politiker.

– Jeg har aldri fått så mange positive tilbakemeldinger. Finest var nok Domstolsadministrasjonen, som takket for mangeårig innsats for domstolene og et budsjett som gir dem mer enn de drømte om. Det varmer å høre, sier han.

Det enste han selv savner er midler til lyd- og bildeopptak i domstolene, noe også Dommerforeningen har etterlyst.

– Justispolitikk må handle om mer enn bare politiet. Jeg har vært ekstremt opptatt av at dommere og påtalejurister er vel så viktige for å sikre lov og orden

- Peter Frølich

Opposisjonen kampklare mot domstolreform

Selv opposisjonen hadde lovord onsdag. Senterpartiets Emilie Enger Mehl, som også sitter i justiskomiteen og selv er jurist, var spesielt glad for dommerstillingene.

– Det er et skrikende behov for dommere. Det var godt det kommer midler til digitaliseringen og vi er glade for alle domstolene vil få støtte, ikke bare de største, sier hun.

– Men det er ingen tvil om at de store økningene først og fremst skyldes at det er valgår og la oss ikke glemme at disse 71 millioner kronene kommer etter nedskjæringer i årevis, som tilsvarer minst like mye.

Enger Mehls frykter at regjeringen ikke har gitt opp sin domstolsreform. Mæland brukte budsjettdagen til å minne om at domstolsreformen fremdeles er planen for 2021 og årene som kommer. Til Rett24 lovte statsråden at en proposisjon blir oversendt Stortinget som en del av budsjettarbeidet.

Det er ingen tvil om at de store økningene først og fremst skyldes at det er valgår

- Emilie Enger Mehl, Senterpartiet

Det opprører Enger Mehl. 

– Regjeringen må slutte å planlegge som om det er flertall for reformen, sier hun.

Med Fremskrittspartiet erklært mot, er det nemlig ikke et flertall for Domstolkommisjonens nåværende forslag.

Forsvarsadvokater får ikke salær-hopp

En gruppe som imidlertid ikke jubler etter statsbudsjettet, er forsvarsadvokatene. Regjeringen økte rettshjelpssatsen med bare 25 kroner - fra 1060 til 1085 kroner. Advokatforeningen har foreslått å øke den med minst 490 kroner.

– I år etter år har vi alltid kommet dårligere ut enn andre yrkesgrupper, sa Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson til Advokatbladet. 

– Denne utviklingen er ikke sunn for rettsstaten.

En av Norges mest profilerte forsvarsadvokater, John Christian Elden, var også skuffet – men ikke overrasket.

– Regjeringsadvokaten beregnet for noen år siden av break-even satsen for å drive et advokatkontor uten overskudd innenfor normale arbeidsmiljøbestemmelser var på 1.450 kroner pr time uten mva. Den offentlige satsen bør i alle fall liggere høyere enn det, sier han. 

– Men advokatene må fortsatt passe på å begrense hvor stor del av virksomheten de kan ofre på de svakerestilte som er avhengig av at staten betaler for dem, opp mot ordinære privatbetalte saker.

Elden, som selv er Høyre-politiker, sier den skuffede «høyrepolitikeren i ham» trøster seg med at heller ingen andre partier prioriterer økt salær.

– Det lave nivået har jo holdt seg lavt i over 30 år under vekslende regjeringer, sier han.

Advokatene må fortsatt passe på å begrense hvor stor del av virksomheten de kan ofre på de svakerestilte som er avhengig av at staten betaler for dem

- John Christian Elden, forsvarsadvokat

For få påtalejurister

Heller ikke fagforeningen Politijuristene, en del av Juristforbundet, jubler for årets forslag.

– 30 ekstra juriststillinger er ikke nok. 150 er et mer riktig tall, sier leder i Politijuristene, Are Skjold-Frykholm.

Han viser til Politidirektoratets egen analyse av straffesakskjeden i 2019. Den viste at det ville kreve 120 påtalestillinger for å løse all restanse.

– Men det var før NAV-skandalen, med de kompliserte problemstillingene og de nye sakene som skal opp. Arbeidsbyrden går fra å være stor til å bli enormt omfattende når juristene ikke lenger kan lene seg på hva NAV selv tolker. I tillegg er det snakk om internasjonale rettskilder og komplisert juss, sier han. 

– Å tro at 400 nye politifolk ikke skaper arbeid som politijuristene vil håndtere, er naivt.

- Are Skjold-Frykholm, Politijuristene

Det var også før Regjeringen opprettet 400 politistillinger som følge av korona.

– Å tro at 400 nye politifolk ikke skaper arbeid som politijuristene vil håndtere, er naivt.

Dessuten har domstolene vært stengt i ukesvis på grunn av smittevern.

– Men saker ble jo også henlagt? 

– Jo, men det var ofte bare de enkle. Det er nå en stor bølge med saker, som påtalejuristene skal i retten med. Det beslaglegger tid. Påtalemyndigheten leder etterforskningen og skal sikre at denne inrettes på hensiksmessig måte. Denne oppgaven lider når kapasiteten i påtalemyndigheten er for dårlig. Politiet kan etterforske så mye de vil, men det hjelper jo ikke mot kriminalitet, hvis de ikke har beviser i retten. Da har man brukt enorme summer på en etterforsking som ikke fører til noe som helst, sier politijuristen.

Skjold-Frykholm understreker at det er viktig med god finansiering av påtaleleddet for å sikre uavhengighet av politisk styring, i motsetning til politiet, som er politisk styrt. 

– Nå kan politiet i teorien strupe sin egen kontrollør. Befolkningen får derfor ikke den rettssikkerhet det skal ha  i form av vern mot et politi som ikke kan misbruke sin makt.