Nytt i klimaretten 2021: – Et faktum på speed

Skal jussen redde klima? I 2020 har et skred av klimasøksmål radikalt forandret rettspraksis. Enorme lovpakker fra EU vil endre lovgivningen. 26. august samles toppnavn i klimarett til seminar om hvordan dette endrer landskapet for jussen. Juridika Innsikt har loddet status for den stadig mer (brennaktuelle) klimaretten.

– Det er ikke klimajussen som er på speed her, men klimaendringene og vår naturvitenskapelige kunnskap om dem. Med stadig større sikkerhet kan forskerne nå si at den og den flommen eller andre ekstremværskader faktisk skyldes oppvarming, og samtidig tallfeste hvordan ulike land eller selskapers utslipp bidrar.

– Det er ikke klimajussen som er på speed her, men klimaendringene og vår naturvitenskapelige kunnskap om dem

Jenny Sandvig

Det sier Jenny Sandvig, fagdirektør i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM og Sandvig følger de mange nye klimasøksmålene i Europa, USA og Australia som er i ferd med å gjøre klimarett til et spørsmål om menneskerettigheter og vice versa.

Rettighetsspørsmålet har skutt fart som en kule de to siste årene.

– Hovedgrunnen er en endret forståelse av faktum, ikke ny juss, sier Sandvig. Hun har tidligere kommentert den nye utviklingen på Innsikt, i lys av den norske klimadommen fra 2020.

Den ferskeste klimadommen så langt er "Shell-dommen" fra en tingrett i Nederland. Oljeselskapet Shell er blitt tvunget til å kutte alle utslipp de kontrollerer med 45 prosent innen 2030 ut fra en aktsomhetsnorm og det retten kaller en irreversibel risiko for nederlandske innbyggeres menneskerettigheter.

– Klimaendring har gått fra å være et globalt fenomen ingen kunne holdes ansvarlig for, til å bli påvisbar skade i konkrete land, som kan føres tilbake til konkrete stater og selskapers utslipp.

Klimaretten er et bevegelig mål

Hans Christian Bugge, jusprofessor

Stort forfatterteam av eksperter bak ny bok

Sandvig er en av flere forfattere i et rimelig stjernespekket lag som torsdag lanserer den nye boken «Klimarett». Her er det kapitler skrevet av blant annet Christina Voigt (Paris-avtalen), Harald Lund (obligasjoner), Elise Johansen (Klimaloven), Cathrine Banet (karbonfangst) og Erik Røsæg (skipsfart). Arbeidet er ledet av nestoren på emnet, Hans Christian Bugge, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett i Oslo. I løpet av sine over 50 år i jussen, har han utviklet fagmiljøet for miljø- og energirett ved UiO. Nå har han også ledet dette miljøet frem til en 700 siders bok for alle som jobber med klimarett i 2021. Boken er den første av sin slag, skriver han i forordet - og det største verket fra hans hånd, vedgår han. Han mener også det er den grundigste innføringen i aktuell klimarett.

– Klimarett er et bevegelig mål. Det skjer ting hele tiden. Det gjorde det vanskelig å lage en ajourført bok, men med Paris-avtalen i boks i 2015 og Norges klimalov i 2017, var det endelig mulig å skrive en samlet fremstilling av internasjonal og norsk klimarett.

Nestor i 50 år – pessimist med noen få lysglimt

Som nestor på feltet husker Bugge ikke bare de store juridiske milepælene med FNs Rio-konferanse og klimakonvensjon i 1992 og signeringen av Kyoto-protokollen i 1997.

– Klimaproblemet ble beskrevet allerede i en rapport til FNs første miljøtoppmøte i Stockholm i 1972, sier Bugge.

– Er det ergerlig å se at verden reagerer først nå?

– Ja, det har tatt veldig lang tid, og jeg hører nok til pessimistene når det gjelder fremtiden, sier han.

– Men det er jo noen trekk som gir håp: For det første kommer det mye ny teknologi som erstatter fossil energi, og for det andre har jeg stor tro på effekt av den rettslige utviklingen vi nå ser.

Det er denne som beskrives i boka, og som definerer mye av hva som er nytt i klimaretten i 2021. Det gjelder spesielt EUs nye taksonomi om «hva som er grønt», EU-kommisjonens nye pakke «Fit for 55» (oppkalt etter 55 prosent kutt frem mot 2030) og det faktum at klimaproblemet i de nevnte søksmålene knyttes til menneskerettighetene.

Men det er jo noen trekk som gir håp: For det første kommer det mye ny teknologi som erstatter fossil energi, og for det andre har jeg stor tro på effekt av den rettslige utviklingen vi nå ser.

Hans Christian Bugge

Domstolene får en rolle i klimasaken

– Jussen er fra før et godt virkemiddel for klimapolitikk, men jussen har i det siste også fått en selvstendig rolle i klimaspørsmålet når klima blir et spørsmål om menneskerettigheter. Domstolene vil nok derfor også få en selvstendig rolle i klimaretten fremover, sier Bugge.

Hvor raskt dette er endret, kan man se på det norske klimasøksmålet. Da det startet i 2016, ble det nesten ledd litt vekk i offentligheten som noe kuriøst og ikke antatt å være noe domstoler kan ta stilling til. Fire år senere var samme søksmål iblant omtalt som århundrets viktigste rettssak og behandlet grundig over to uker av Høyesterett i plenum under stor offentlig interesse.

Sandvig i NIM forklarer hva som har skjedd i mellomtiden: En ny fase startet i 2019 da Nederlands høyesterett fastslo i «Urgenda-dommen» at Nederland måtte kutte sine utslipp med 25 prosent innen utgangen av 2020.

– Urgenda-dommen slo fast normativt at siden klimaproblemet øker kumulativt, er ethvert utslipp et bidrag til problemet og enhver reduksjon til hjelp. Et lite land som Nederland ble ikke hørt med at de var uten ansvar fordi deres utslipp bare var en dråpe i havet holdt opp mot utslipp fra andre stater eller selskaper. Det prinsippet har vært viktig for den videre rettsutviklingen, sier Sandvig.

I noen land, blant annet Norge, har det vært ført klimasøksmål over retten til et sunt miljø, en rett som mange land har vedtatt, men som det foreløpig kun er foreslått å vedta også globalt.

Urgenda-dommen slo fast normativt at siden klimaproblemet øker kumulativt, er ethvert utslipp et bidrag til problemet og enhver reduksjon til hjelp. Et lite land som Nederland ble ikke hørt med at de var uten ansvar fordi deres utslipp bare var en dråpe i havet

Jenny Sandvig

De internasjonale klimasøksmålene

Internasjonalt er det følgende rettigheter klimasaker er ført på: retten til liv, fysisk integritet, privatliv og eiendom er rettigheter som trues av klimaendringer.

– Klimarett er nå også knyttet til blant annet barns og urfolks rettigheter og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har selv reist spørsmål om klimaendringer kan aktualisere vernet mot umenneskelig behandling, sier Sandvig.

Etter den norske dommen, er det avsagt dom i det britiske, tyske og australske og sveitsiske klimasøksmålet og den nevnte dommen mot Shell. EMD behandler for øyeblikket en alleuropeisk klagesak fra seks barn i Portugal mot 33 stater og en klage over den sveitsiske klimadommen. Også den norske saken er klaget inn. I Sveits har en gruppe bestemødre saksøkt staten for lave utslippskutt, fordi de er redde for å miste livet i hetebølger og få livskvaliteten begrenset av heten.

– Sveitsisk høyesterett kom til at faren er for generell og ikke overhengende nok for en domstol å behandle, sier Sandvig. I denne saken har både NIM og alle deres søskeninstitusjoner i Europa gått sammen for å inngi tredjepartsintervensjon for EMD.

– Disse dommene fra ulike land påvirker hverandre. Så er det selvfølgelig eksempler på at saksøkerne ikke har vunnet frem, for eksempel i Norge og Storbritannia (om Heathrow).

Felles for den norske og den britiske saken er imidlertid at de gjelder planvedtak som ikke ubetinget vil medføre utslipp.

– De norske og engelske begrunnelsene er ikke referert i senere domsavgjørelser om klima fra for eksempel Tyskland. Det kan dermed se ut til at de foreløpig ikke har påvirket den internasjonale rettsutviklingen på samme måte som for eksempel Urgenda-dommen fra Nederland, mener Sandvig.

Reduksjonsratekontroll og skjerping etter togradersmålet

Det nyeste prinsippet som har vunnet frem er det fransk administrativ høyesterett kaller «reduksjonsratekontroll». Det ble sentralt i en dom fra den tyske forfatningsdomstolen i våres. En ny tysk klimalov ble ansett som grunnlovsstridig fordi den ikke satte konkrete årlige utslippsmål etter 2030 frem mot et større og vedtatt utslippsmål i 2050.

– Den tyske klimadommen slo fast at et langsiktig mål om nullutslipp i 2050 uten spesifiserte årlige utslippskutt fra 2030 til 2050 var grunnlovsstridig, fordi det ikke ga yngre og fremtidige generasjoner beskyttelse mot en utsatt, radikal kuttbyrde som vil innskrenke deres fremtidige friheter, forklarer Sandvig.

Klimaloven med et kuttmål på 55 prosent innen 2030 åpnet for å forbruke mesteparten av Tysklands karbonbudsjett dette tiåret, og irreversibelt overføre kuttbyrden til de yngste.

Domstolen uttalte at et fremtidig mål i seg selv er meningsløst uten krav om årlige reduksjoner, fordi det langsiktige målet i teorien kan nås i det aller siste året, med desto høyere kumulative utslipp som resultat.

Slik Søren Koch argumenterte på Juridika Innsikt i våres, kan slike dommer hjelpe politikere til å nå de mål de selv setter seg. Det tok bare to uker fra dom til at den tyske Riksdagen skjerpet klimaloven, og vedtok ytterligere skjerpelser ut over det domstolen ga dom for. Kuttmålet for 2030 ble skjerpet fra 55 til 60 prosent og nettonullmålet ble fremskyndet til 2045.

– Avgjørelsen i Tyskland åpnet et politisk rom som ikke var der før. Det viser at rettsliggjøring av klimaspørsmålet ikke nødvendigvis går på bekostning av politikken, men heller kan bidra til å utvide rommet for politikk som tar hensyn til langsiktige interesser, sier Sandvig.

Sharma-dommen fra Australia

Det nyeste skuddet på stammen kommer fra den føderale domstolen i Australia; Sharma-dommen, oppkalt etter en av barna som er saksøker (i likhet med navnet på den amerikanske Juliane-saken). Saken er anlagt mot staten av en nonne på vegne av åtte barn, fordi den tillater utvidelse av en konkret kullgruve. Gruven, hvis åpnet, vil hente ut kull som brent vil gi utslipp på 100 millioner tonn CO2 - en femtedel av Norges årlige olje- og gasseksport. Dommen er ikke rettskraftig før det er avklart om Australias høyesterett kan behandle anken eller ikke.

– Dommen er viktig fordi den vurderer bidraget fra en enkeltstående utvinningstillatelse av karbon på risikoen for å trigge irreversible tippepunkter.

– Retten sa her at når utslipp i denne størrelsesorden kumulativt bidrar til å passere to-gradersmålet, så utgjør selv et relativt lite bidrag en rimelig forutsigbar risiko for tippepunkter som får katastrofale følger fordi to grader da raskt kan bli fire. Fire grader vil i praksis gjøre store deler av Australia, «slik vi kjenner det i dag» som retten skriver, ubeboelig. Retten omtaler klimaendringene som «den største skaden gjort av en generasjon på en annen», forklarer Sandvig.

– Den australske dommen er relevant for Norge fordi den gjelder eksporterte utslipp av en størrelse som kan tenkes anvendt på norsk oljeeksport.

Neste klimasøksmål blir mot banksektoren

Det er også en annen trend. Til nå har de fleste klimasøksmålene vært rettighetssøksmål mot stater. Den nye trenden er saker rettet mot olje- og gasselskaper, som saken mot Shell, og også ført som erstatningsrett. Blant argumenter som føres, er at store selskaper har forpliktet seg til å etterleve menneskerettighetene, gjennom FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Menneskerettslige klimaforpliktelser informerer dermed om hva som anses som aktsom adferd fra selskaper. Det verserer et lignende pågående søksmål mot oljeselskapet Total (i Frankrike) og Belgia venter en sak mot en bank som er saksøkt for å investere i selskap, som i sin tur bidrar til utslipp.

Grønne obligasjoner

Det bringer klimaballen over på finansnæringens banehalvdel. Det er ikke nytt for de store bankene - og heller ikke Harald Francke Lund, sjef for CICERO Green, klimaforskningsinstitusjonen CICEROs sertifiseringsselskap. CICERO Green har vært en pioner innenfor internasjonalt på sertifisering av «hva som kan kalles grønt». CICERO leverte allerede i 2008 den første uavhengige rapporten for Verdensbankens grønne obligasjon.

– I dag anslår The Economist at grønne lån utgjør vel fire prosent av obligasjonsmarkedet i verden, og er i sterk vekst, sier Lund som har fortettet et kapitel om grønne obligasjoner.

– EUs nye taksonomi bygger i stor grad på erfaringene i det frivillige, grønne obligasjonsmarkedet om hva som er en klimavennlig, grønn investering, sier han.

EUs nye taksonomi bygger i stor grad på erfaringene i det frivillige, grønne obligasjonsmarkedet

Harald Frankce Lund, CICERO

Det som har vært frivillig, er nå i ferd med å reguleres, og da kommer juss på banen.

Lund, som var med på klimaforhandlingene i København i 2009, ledet Miljødirektoratets arbeid med klimakvoter og bisto Jens Stoltenberg i hans spesialoppdrag for FN på klima, noterer at først kom klimaforskerne på banen. Så våknet finansnæringen.

– Nå ser det ut til at også rettslige problemstillinger knyttet til klima blir mer og mer aktuelt. Grønne obligasjoner startet som et frivillig marked uten rettslige konsekvenser. Investorene har ikke hatt noen sanksjon hvis lånet ikke ble brukt til sitt klimavennlige formål. Når et frivillig marked vokser, blir det behov for å regulere det. Det som skjer nå, og som jeg skriver om er hvordan myndighetene ønsker å regulere dette. For eksempel EUs «Green Bond Standard», sier Lund.

Standarden er ventet vedtatt i år.

Klimarettslige problemstillinger blir mer og mer aktuelle for både advokatselskaper og revisorer, tror Lund.

– Når konfliktene blir større fordi de alvorlige konsekvensene av klimaendringene materialiseres, blir retten enda viktigere. – Ingen redder klima alene, hverken forskning, politikken, markedet eller jussen. Markedet kan gjøre mye for klima, men ikke alt. For å bruke en metafor: Det er vanskelig å forby fossilbilen før du har vist at elbilen virker, men markedet alene kommer ikke til å fase ut fossile biler raskt nok, så her trengs regulering.

Lund snakket om dette i Norads podkast Agenda. Han mener klimarapporten, sammen Energibyråets budskap om at det ikke trengs noen ny olje, gass og kull; og nyhetene om flommen i Europa og heten i Nord-Amerika virkelig får alvoret til å sige inn.

EUs nye lovpakker - taksonomi og Fit for 55

Alvoret har sunket inn også hos lovgivere i Brussel.

– Det har skjedd en rask og viktig utvikling i internasjonale regler og ikke minst EUs egne regler. Nye forslag på bordet om ytterligere skjerping får betydning for norsk klimapolitikk, sier Bugge.

– Mange av reglene som vedtas i EU, er EØS-relevante, men Norge har i tillegg (siden 2019), hatt sin egen avtale med EU på klimaområdet, minner Bugge om. Avtalen er vidtgående, dekker alle norske utslipp og knytter Norge til alle de sentrale grønne EU-direktivene, og gjør dermed EUs ambisiøse klimamål til norske mål.

Hvis «Fit for 55», blir vedtatt vil det få store konsekvenser for Norge..

Knut Kroepelien, Energi Norge

Det gjør Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge. I den nye klimarettboken skriver han om EUs kommende lovpakke «Fit for 55», oppkalt etter målet om 55 prosent utslippskutt før 2030.

– Hvis «Fit for 55», blir vedtatt vil det få store konsekvenser for Norge. Det er omfattende og innebærer blant annet en betydelig innskjerping av klimakvotesystemet, som da også vil omfatte maritim sjøfart - altså all Norges shipping Fit for 55 vil muligens innføre såkalt «karbongrenseskatt». Det vil si at hvis man importerer stål eller sement fra Kina må man betale for utslippene som fant sted i Kina. Det blir også kvotesystem for transport og byggsektoren, hvilket utgjør en stor forskjell.

Alle som skal holde seg oppdatert på klimarett bør derfor hold et øye med EU

Kommer inn i Norge via konkurranse-prinsippet i EØS

Ikke alt EU vedtar blir direkte EØS-relevant og dermed en del av norsk lov, noe av dette er i dag en protokoll i EØS om frivillig samarbeid, men blant annet fordi visse utslippskrav vil vri konkurransen innad i EØS, vil det kunne være EØS-relevant likevel.

Om jussens rolle i klimaspørsmålet sier Kroepelien at det bidrar til at ingen slipper unna målene verden setter seg, hverken Norge, EU eller Kina.

– Man er avhengig av internasjonalt rettslig samarbeid, derfor er det viktig med avtaler som Paris-avtalen og europeiske avtaler.

Blant de viktige nye utviklingene, er klimadommen fra den tyske forfatningsdomstolen av 19. april i år, som kom til at den tyske klimaloven med for lite forpliktende kutt, var i strid med grunnlovsbestemmelser.

Det blir med andre ord et hektisk år og en hektisk tid for alle som følger klimaretten.

Seminaret om klimarett ved Universitet i Oslo 26. august, strømmes fra klokken 0830.

KORREKSJON: En tidligere versjon av denne saken skrev at 100 millioner CO2 er cirka fem ganger Norges årlige olje- og gasseksport. Fem ganger er korrigert til en femtedel (26.8.2021).