Juridika guider deg inn i EØS-retten

EØS-rettslige problemstillinger kan du støte på nesten hvor som helst i jussen. Her har vi samlet verktøyene du trenger for å identifisere og løse problemstillingene. Verktøykassa fylles opp fortløpende.

EØS-retten kort forklart

Hvordan fange opp EØS-rettslige problemstillinger?

EØS-retten virker inn på de fleste rettsområder. Men hvordan finner du ut om saken du jobber med har en side til EØS-retten? I Høyesteretts advokatveiledning gir domstolen råd om når EØS-rettslige anførsler kan være aktuelle:

«Slike spørsmål kan blant annet oppstå dersom

  • saken inneholder et grenseoverskridende element som involverer borgere, foretak eller virksomhet i et annet EØS-land. Foreligger det i så fall noe i saksforholdet som direkte eller indirekte kan føre til at varer, personer, tjenester eller kapital fra andre EØS-land forskjellsbehandles?

  • det uansett er tale om en restriksjon i EØS-rettslig forstand, enten virkningen på den frie bevegelighet er direkte eller indirekte.

  • saken gjelder et rettsområde eller samfunnsområde hvor EU-lovgivning er innlemmet i EØS-avtalen og dermed stiller krav til nasjonal rett. Det avgjørende vil være det nærmere innholdet i det aktuelle direktivet eller forordningen.

Generelt er det grunn til å være oppmerksom på de nevnte problemstillinger i saker med

  • nasjonalitets- og språkkrav
  • regler som gjør distinksjonen Norge/utland eller norsk/ikke-norsk rettslig relevant
  • konsesjons- og tillatelsesordninger
  • krav som reelt sett er mer byrdefulle for foretak og personer som ikke er hjemmehørende i Norge
  • krav som fratar foretak etablert i andre EØS-land det komparative fortrinnet de har ved å være etablert der
  • regler som påvirker den tilgangen varer og tjenester som er lovlige i én EØS-stat, har til det norske markedet
  • yrkeskvalifikasjonskrav
  • forbrukerrettigheter»

(Norges Høyesteretts veiledning for advokater, januar 2021)

EU/EØS-rett på
Innsikt
  • Serie

    Dommerpost Luxemburg 15: EU og demokratiet

    22. juni 2023

    EU har utviklet seg fra et markedssamarbeid til et bredere fellesskap som også omfatter politiske verdier. Blant disse er respekt for demokratiet, skriver Per Christiansen.

  • Serie

    Dommerpost Luxemburg 14: Marshall-planen og EU

    15. mai 2023

    Marshall-planen var et amerikansk løft for å få europeisk økonomi på fote etter andre verdenskrig. Behovet for gjenoppbygging etter krigen i Ukraina og muligheten for et ukrainsk EU-medlemskap i fremtiden gjør at det igjen trekkes paralleller til planen. Hvordan virket Marshall-planen, og hva er sammenhengen med EU?

Webinarer

  • Er du fit for 55?

    Dette må du vite om bærekraftstaksonomien og EUs grønne reguleringsbølge. Med Cecilie Wetlesen Borge og Tore Mydske

    Opptak fra torsdag 18. november.

  • Fem ting du bør vite om EØS-rett

    med Finn Arnesen og Hilde K. Ellingsen

    Opptak fra torsdag 16. september.

Mer om risikofaktorer for å overse EØS-dimensjoner

I Jussens venner-artikkelen EØS-elefanten i rommet drøfter Finn Arnesen forhold som har betydning for risikoen for å overse EØS-rettslige dimensjoner ved rettsspørsmål. Dette er oppsummert som saksforholdet, rettsområdet, lovtekniske forhold, sammenhengen mellom primær- og sekundærlovgiving, nedslagsfeltet til reglene om fri bevegelighet, og EØS-rettens omfang. Her beskrives det også overordnet hvordan EØS-retten griper inn rettsområdene forbrukerrett, plan- og bygningsrett, næringsreguleringsrett, miljøforvaltningsrett, og straffe- og prosessrett

Fagbøker

Finn Arnesens leseliste

Professor Finn Arnesen har vært leder for NAV-granskingen og ved Senter for europarett, og er blant annet medforfatter av standardverket EØS-rett. Til listen under har han håndplukket tidsskriftartikler fra våre arkiver som gir nyttige innganger til EØS-retten.

EU-rettens sentrale traktatgrunnlag

EØS-rettens sentrale traktatgrunnlag

Lovkommentarer

Endringer

  • Litteratur

    Endringer i lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven) er gjennomgått og kommentert av forfatterne

    19. oktober 2021

    En grundig og gjennomgående oppdatering av verket er foretatt av forfatterne per 18. oktober 2021. Oppdateringen inneholder oppdaterte kommentarer til lovendringer og forskrift samt rettspraksis fra EU- og EFTA-domstolen frem til ajourførtdato.

  • Litteratur

    Kommentarene til personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven er oppdatert av forfatterne

    06. mai 2021

    Personvernforordningen er gjennomgått og kommentarene er ajourført av forfatterne per 1. april 2021. Ajourføringen inneholder blant annet rettsavgjørelser fra EU-domstolen og uttalelser fra EDPB.

    Lovkommentaren til personopplysningsloven er gjennomgått og ajourført av forfatterne per 1. april 2021. Endringer i kommentarene samt nye rettsavgjørelser er oppdatert og innarbeidet.