Innsikt

Loven som bygget landet

Magnus Lagabøtes lov av 1274 blir podkast
Foto: Nasjonalbiblioteket.
Lesetid ca. 9 minutter

– Landsloven er kanskje det viktigste stykket glemt norsk historie. Det var Landsloven som gjorde Norge norsk. Å høre under landslov, var å være norsk, sier rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde. Før påske lanserte han podkast om loven som bygget Norge, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.

Han legger ikke fingrene mellom når han skal beskrive Magnus Lagabøtes landslov av 1274, jussprofessor og rettshistoriker Jørn Øyrehagen. Loven samlet Norge til ett lovrike da den trådde i kraft og erstattet dermed de fire regionale lovene i Frostating, Gulating, Eidsivating og Borgarting. Landsloven gjaldt også på de norske øyrikene i Atlanterhavet – Orknøyene, Shetland og Færøyene. 

Han tror flere enn juristene forstår hva han mener.

– Med lov skal jo landet bygges. Vi er jo over gjennomsnittet glad i lov i Norge. Nordmenn tror livet er bedre med lov og landets viktigste festdag, 17. mai, handler jo om lov, sier Øyrehagen Sunde.

Pandemier er intet unntak, legger han til. Og slik har det altså vært lenge. I minst tusen år. De siste syv årene har forskere dykket nærmere inn i hvordan – i form av Landslovsprosjektet, et ti år langt forskningsprosjekt på Nasjonalbiblioteket, som har vart fra 2014 og skal avsluttes i 2024. Gjennom prosjektet samkjøres for første gang alle 37 overleverte varianter av loven til en stor, gjennomforsket enhet.

Vi er jo over gjennomsnittet glad i lov i Norge.

Jørn Øyrehagen Sunde

Codex Hardenbergianus – en forløper for Europas lover

I 2024 vil Landsloven, slik forskerne har konkludert med at den lød, bli utgitt på ny, på både moderne norsk, engelsk og norrønt. I 2020 kom den ut digitalt. Om noen år kommer den også i praktutgave med skinn og gullkantet papir, lover Øyrehagen. Kanskje blir den det nye kontor-ikonet når den røde murstein, Norges Lover, etterhvert går ut av trykk.

Øyrehagen Sunde mener betydningen ikke kan undervurderes. Landsloven var i middelalderen en av to lovbøker (foruten den svenske) som fungerte og var derfor et pionerprosjekt i Europa. 

– Et samfunn gjennomregulert av lov er noe nytt i Europa i høymiddelalderen. For store land i Europa blir det ikke standarden før etter den franske revolusjon, sier han.

Magnus Lagabøtes lov av 1274 blir podkast
Innledningen til Landsloven, i Codex Hardenbergianus. Magnus Lagabøte er avbildet. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Et samfunn gjennomregulert av lov er noe nytt i Europa i høymiddelalderen. For store land i Europa blir det ikke standarden før etter den franske revolusjon

Jørn Øyrehagen Sunde

Så Norge er kanskje mer foregangsland for Europa en nordmenn «på berget» tror. Her får jussprofessoren støtte av nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, som sier planen er å «ikonisere Landsloven». Sira Myhre hentet i 2017 den best dekorerte utgaven av Landsloven, Codex Hardenbergianus, «hjem» til Oslo på utlån til Norge fra Danmark.

Landsloven er jo Norges Magna Carta. Dette er ikke bare juridisk historie, det er norsk og europeisk historie

Aslak Sira Myhre

– Landsloven er langt viktigere i norsk – og internasjonal – historie enn den har fått ære for. Landsloven er jo Norges Magna Carta. Dette er ikke bare juridisk historie, det er norsk og europeisk historie, sier han. 

Han er opptatt av å ikke undervurdere Norges påvirkningskraft.

– På den tiden Landsloven er laget, er ikke Norge et lite land i Europa. Det er et mellomstort europeisk rike, med betydelig areal, Europas største flåte og et diplomati som strekker seg til Nord-Afrika, sier Sira Myhre. 

– Hvis vi skal forstå Norge, må vi forstå Landsloven. 

Magnus Lagabøtes lov av 1274 blir podkast

LOV BLIR LAND: Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre vil gjøre Landsloven ikonisk.

Podkast og koronalov

Og for å forstå Landsloven, lager Sira Myhre og Øyrehagen Sunde altså podkasten Lagapodden. Første episode gikk på lufta rett før påske.

– Vi er da også ekstremt lovlydige. Det ser vi også under korona.

Jørn Øyrehagen Sunde

– Vi håper Lagapodden kan gi Landsloven litt av den berømmelse boken fortjener, sier Øyrehagen Sunde, som er programleder. 

– Landsloven var et juridisk eksperiment, som lyktes ufattelig godt. Vi opplever i dag lov som noe positiv i Norge, og det er ikke slik i alle land. Landsloven lykkes også som politisk prosjekt. Den dag i dag mener nordmenn at lov og regler gir oss bedre liv. Vi ser det også i et samfunn under pandemi, sier rettshistorikeren.

– Vi er da også ekstremt lovlydige. Det ser vi også under korona. Det er ikke mange land der du har en statsminister som forteller oss hvor mange vi skal ha til jul og de fleste følger reglene, sier han, men samtidig advarer han mot å bli lovblind. Lov er ikke alltid rett, som Hans Petter Graver har vist i sin serie om Jussens Helter på Juridika Innsikt i 2020. Øyrehagen minner om at for stor tro på loven og høy lovlydighet også kan være farlig.

 – Norge er jo ikke et land uten overgrepshistorie, se bare på hvordan psykisk syke ble behandlet frem til 1980-tallet, samer til 1960-tallet, sigøynere til 1940-tallet, for å nevne noen viktige. Den voldsomme tilliten vi har, kan også utnyttes. Det første utkastet til fullmaktsloven utnyttet den tilliten for mye, sier han. 

Magnus Lagabøtes lov av 1274 blir podkast
TILLIT: Nordmenn kan ha for stor tillit. Første utkast til koronaloven var et slikt eksempel. Faksimile fra Juridika Innsikt, mars 2020.

For mange lover og regler

En annen fare med loviver, er det blir for mange. Det ser vi konturen av under korona, når et villnis av kommuner og direktorater kaster om seg med et villnis av forskrifter, regler og anbefalinger.

– Vi har sett det før. Når det kommer en teknologi som gjør det mulig å lage og spre lover raskere, blir det automatisk laget mer lov. Det skjedde på 1200-tallet, det skjedde på 1700-tallet og det skjer nå, ikke bare under korona, men på grunn av digitalisert lovgivning, sier Øyrehagen Sunde.

– Hvis det har skjedd før, hvordan har dette vært løst? 

– Man må bruke samme teknologi som gjør det mulig å LAGE lovene til å SAMORDNE lovene, svarer han.

– Det bør snart bli like lett å søke på tvers av regler og praksis i Lovdata, som det er å søke på tvers av Finn. 

Magnus Lagabøtes lov av 1274 blir podkast
LOVKONGE: Olav den Hellige, her illustrert i Snorre, skal ha vært en stor lovgiver og laget forarbeidet til landsloven av 1274.
Magnus Lagabøtes lov av 1274 blir podkast
Olav den Hellige

Kalveskinn og bibler

Sammenliknet med digitale lovverktøy som Lovdata, vil nok Magnus Lagabøtes landslov med dens ti bolker virke beskjeden, men sannheten er at det var ekstremt ressurskrevende å lage en slik lovbok i tidlig middelalder, sier landslovseksperten.

– Det er ikke bare på grunn av kalveskinnene som kreves for å få skrevet dem ned, men de mange politiske kompromissene. Partene stod steilt den gangen, sier han: bøndene mot aristokratene, kirken mot kronen og ulike regioner mot hverandre. Det var mindre enn et århundre siden en blodig, norsk borgerkrig.

– På den tiden Landsloven er laget, er ikke Norge et lite land i Europa. Det er et mellomstort europeisk rike

Aslak Sira Myhre

Uenighet om den nye loven, ser man i de små og store forskjeller i de 37 versjonene. Den største er retten til hevn. Det var kronen, ikke den fornærmede, som skulle hevne seg på gjerningsmannen. Men i flere lokale landslover står det at om Kongen ikke tar seg av den dømte, kan den som uretten er begått mot, selv ta seg til rette.

Kongens rolle var da også årsaken til at makten til å dømme ikke ble lagt til kongen og tinget alene. Mye hang også på en lagmann. Det var han som skulle kjenne loven best.

– Selv om loven er klar, er det mange gråsoner. I Landsloven er for eksempel tyveri definert som «å ta noe i skjul», mens ran er å «ta noe åpenlyst». Men hva om man tar noe, åpenlyst, midt på dagen, fra en sterkt beruset person som ikke forstår hva som foregår. Her trengtes en lagmann, sier Øyrehagen Sunde.

Det var flere landslover i Norge i 1350 enn det var bibler

Nettopp derfor måtte lagmannen stå utenfor Kongens indre krets. Han var embedsmann, men han fikk ikke gaver av Kongen, fordi det kunne påvirke hva han dømte. Deri lå frøet til domstolenes uavhengighet. Men øverst stod altså selve loven.

– Det er blitt skrevet et manuskript av landsloven nesten hver måned. Når man vet hvor mye som går med i produsere en, forstår vi hvor viktig denne loven har vært for Norge for 700 år siden. Ingen andre manuskript fantes i så mange eksemplarer. Det var ett stykk landslov per 1100 innbyggere! Det var flere landslover i Norge i 1350 enn det var bibler, sier Øyrehagen.

Det skjedde på 1200-tallet, det skjedde på 1700-tallet og det skjer nå

Olav den hellige som lovkonge

I første sesong av Lagapodden avdekkes mye som tidligere ikke har vært så kjent om Landsloven, ikke minst loven den bygger videre på, nemlig St. Olavs lov. 

– Når vi graver oss bakover, oppdager vi at også Olav den hellige var en viktig lovgiver i sin tid. Landsloven er fortsettelsen av lovarbeidet til kong Olav. Det skrev Snorre, men historikere har vært usikre på om det stemte. Vi kan nå se at trekket ved lovgivningsteknikken i de ulike variantene av Landsloven er britisk. Det rimer med hva Snorre sa, om at Olavsloven ble ført i pennen med rådgivning fra den britiske Sussex-biskopen Grimkjell, sier Øyrehagen Sunde.

Snorre gjengir dessuten et skaldevers (dråpe) om denne Olavsloven.

– Dråper har så innfløkte rim. De regnes for ganske sikre kilder, fordi de er vanskelige å ha «funnet på» i ettertid, utdyper professoren. For å utdype dette kommer Kristin Bliksrud Aavitsland. En annen gjest blir Alf Tore Hommedal med temaet «en fransiskaner på tronen». Den ukjente hemmeligheten bak Norges første landslov er nemlig at den antakelig ble inspirert av tiggerordenen fransiskanerne. I alle fall var Magnus, kongen som har fått tilnavnet «lovforbedrer» (lagabøte), utdannet hos denne klosterordenen, som var sentral i Norge på den tiden. Han er også den eneste norske konge som er begravet i et fransiskanekloster.

Magnus Lagabøtes lov av 1274 blir podkast

– Vi kan se fransiskaner-påvirkningen i formueretten spesielt. Her bygges grunnen for et moderne kredittsystem. For eksempel, om en mann setter sin gård i pant for å låne et beløp, og han ikke klarer å betale beløpet, så får kreditor fortsatt lov til å overta gården hans – men ikke lenger hele. Kreditoren må betale tilbake skyldneren den verdien av gården som ikke er belånt, sier Øyrehagen Sunde.

Han er allerede blitt godt vant til podkastformatet, med sin egen podkastserie fra 2020, om «Århundres rettsak» - klimasøksmålet (https://kampanjar.dagogtid.com/podkast). Han leste også inn den første ekspertkommentar på video/lyd på Juridika Innsikt i 2021.

– Interessen for podkast øker enormt. Det viser seg jammen at folk liker å høre på resonnement som er lange, sier professoren, som selv studerte hørespill og radio i USA. 

– Radio har alltid vært favorittmediet mitt, men nå kommer også alle andre etter. Studentene mine lærer bedre gjennom lyd. 

Neste bok jeg gir ut, kommer som lydfil. Det er en fantastisk måte å formidle på. 

Magnus Lagabøtes lov av 1274 blir podkast

Hør Øyrehagens kommentar til klimasøksmålet