Innsikt

Lynkurs i retorikk: Ti ting du aldri bør gjøre i retten

Lynkurs i retorikk: Ti ting du aldri bør gjøre i retten

RETORIKK: Henry Petter Brougham forsvarer dronning Karoline mot George IV i 1820. Foto: Istockphoto.

Lesetid ca. 9 minutter

Retorikk kan brukes til å finte ut motparter og vinne saker. Juridika Innsikt har vært på advokatkurs om hemmelighetene i kunsten å overtale.

– Dette lærte vi fint lite av på studiet!

Prosedyreadvokat Lars Marcus Evensen i forsikringsselskapet Claims Link AS går i retten nesten hver uke, men har likevel satt seg selv på skolebenken for et prosedyrekurs i retorikk hos Juristenes Utdanningssenter i Oslo. 

I hverdagen er det fort gjort å bli låst til en rutine og gjøre ting  på autopilot

Lars Marcus Evensen, Claims Link

–  Det er alltid klokt å bli minnet på hvordan man bør gjøre det, og hva som skal til for å bli enda bedre,  sier Evensen. 

–  I hverdagen er det fort gjort å bli låst til en rutine og gjøre ting  på autopilot. Da kan det også lett legge til seg uvaner. Særlig på stemmebruk, kroppsspråk og andre ting utenom selve argumentasjonen. 

Forsikringsadvokaten er ikke alene om å finne veien hit. Til dette kurset er det kommet alt fra ferske fullmektiger til garvede partnere, i alt fra Haavind til Harris eller Utlendingsnemnda. Fellesnevneren er at de alle går i retten. 

ØVER PÅ TING DE KAN: Kurset i argumentasjon og retorikk er populært selv om alle deltakerne har erfaring med prosedyre. Foto: Henrik Pryser Libell

Ikke matte, men overtalelseskunst 

– Retorikk er å overbevise gjennom godt språk og gode argumenter, forklarer jussprofessor og foredragsholder Sverre Blandhol, som har en ekstra mastergrad i psykologi og retorikk på toppen av sin doktograd i juss. Blandhol holder kurset sammen med Alf Johan Knag som leder SANDS’ avdeling for entrepriserett og har lang erfaring som prosedyreadvokat. 

Retorikken er ingen vitenskap som kan løse matteoppgaver, men en kunst som kommer til størst nytte når et forhold ikke er sikkert, men heller ikke tilfeldig

Alf Johan Knag og Sverre Blandhol.

DE GAMLE GREKERE: Retorikken stammer fra Antikkens Roma og Hellas. Her øver Demotenes på talekunst. Maleri: Jule Jean Lecomte-du-Nouy / Istockphoto.

En av retorikkens grunnregler som de to vil prente inn i sine kursdeltakere er at gode poeng skal introduseres godt og gjentas ofte. 

– Retorikken er ingen vitenskap som kan løse matteoppgaver, men en kunst som kommer til størst nytte når et forhold ikke er sikkert, men heller ikke tilfeldig, sier både Knag og Blandhol.  

Det handler altså ikke om sanne vs falske svar, men om gode vs dårlige svar. Dessuten krever retorikken et publikum. Domstolene er med andre ord perfekt egnet for retorikk. Ifølge jussprofessor Hans Petter Graver var også retorikken sentral i jusstudiet frem til 1600-tallet. Blandhol kan fortelle at alle de store, klassiske retorikk-lærerne fra Aristoteles til Cicero dro frem rettstalen (prosedyren) som en av de viktigste anvendelsene av retorikken. 

Fortell en historie

– Det viktige advokater kan lære av retorikk er viktigheten av å fortelle en sammenhengende historie eller fortelling. Alle liker å høre en fortelling, men ingen liker å bli belært, sier Blandhol. 

I stedet for en fortelling om handling og åsted, fortalte forsvarsadvokaten en fortelling om undertrykkingen av afroamerikanere i USA – og Simpson ble frikjent.

En av jussens mest berømte eksempler på hvordan fortelling kan vinne sak, er forsvarstalen for den amerikanske idrettslegenden O.J. Simpson. På 1990-tallet stod Simpson tiltalt for drapet på sin kone og hennes elsker og bevisene talte mot ham. Men i stedet for en fortelling om handling og åsted, fortalte forsvarsadvokaten en fortelling om undertrykkingen av afroamerikanere i USA – og Simpson ble frikjent. 

Blandhol minner advokater på å huske at dommere sitter som på en sammenhengende, mange timer lang forelesning under prosedyren. Dessuten skriver retten dommen flere uker senere, sier han. 

Alle liker å høre en fortelling, men ingen liker å bli belært

Sverre Blandhol, jussprofessor 

– Da husker dommeren det store bildet, ikke detaljene, sier Blandhol til deltakerne. 

Derfor må gode poeng gjentas ofte gjennom prosedyren, og helst illustreres gjennom språklige bilder som fester seg på netthinnen og i hukommelsen. 

– En god historie skal både forsterke egen troverdighet mens den samtidig slår kiler inn i motpartens, sier Blandhol. 

RETORIKK: Sverre Blandhol. Foto: Henrik Pryser Libell

Petra Ås sklir på isen på Lillevik kjøpesenter

I kurset Innsikt deltar på, må deltakerne prøve seg i retten som forsvarer for henholdsvis Petra Ås og Vaktmester Service AS. I casen har Petra sklidd stygt på kjøpesenteret i Lillevik. Etter uhellet krever hun personskadeerstatning av Vaktmester Service AS for ikke å ha fjernet isen hun skled på. Petra får hjelp av advokat «Lure Rev» som i retten møter forsikringsselskapets advokat «Lars Holm». 

Blandhol sier casen med beinbruddet i Lillevik får frem at en god fortelling krever kronologi og kausalitet. 

Når vi snakker har ikke lytteren samme mulighet til å spole tilbake som leseren og seeren har i en bok eller film.

– En god fortelling er hendelser som skjer etter hverandre og henger sammen som årsak og virkning. At Petra sklir, er fakta. At Petra brekker beinet, er fakta. Men at Petra sklir og brekker beinet fordi vaktmesteren ikke gjorde jobben sin, er fortelling, sier han. 

Knag og han minner om at “den beste historien vinner”. 

Her er gode råd for fortellingsteknikk

Retoriske spørsmål og det viktige ordvalget

I tillegg til fortellingsteknikk befatter retorikk seg med argumentasjonsteknikk og fremføringsteknikk. Et argument er ett eller flere premisser som så støtter en konklusjon. I god argumentasjonsteknikk avklarer du for tilhørerne hva som er overordnet og underordnet i din og motpartens argumentasjon. 

Et viktig grep underveis er retoriske spørsmål. Det er et spørsmål som stilles på en slik måte at de egentlig besvarer seg selv. Slike spørsmål – og implisitte svar – er alltid godt egnet til å overbevise. 

Egnet er også rett valg av ord. Ett og samme forhold kan nemlig beskrives med ord som er ulikt ladet. 

– La oss for eksempel si at Norge er alene om å stemme for et forslag i NATO. Det er stor forskjell på om Norge er i «aleneposisjon» eller  «fremmer et annet syn enn de som har stemmerett» og om en utenriksminister som ikke går tilbake på sitt vedtak er «arrogant» eller «standhaftig», sier Blandhol. 

– Ofte er det bedre at du selv skjærer et lite hull i ditt ubehagelige punkt enn å la motparten bore et større hull i det

Sverre Blandhol, jussprofessor

Avkle motparten – ta tyren ved hornene 

TALEKUNST I RETTEN: En god tale kan overbevise retten. Her fra en rettssak i England (Tichborn-saken) i 1874. Foto: The Graphic / Istockphoto

Du vil altså fortelle en historie med sammenheng og fremstå troverdig. Samtidig vil du bygge ned motstanderens troverdighet (etos) og sammenheng.  Det kan gjøres ved å så tvil om motivene og argumentene til motparten. Du bør også selv adressere de motargumenter motparten kan bruke mot deg. 

– Motpartens innvendinger mot din historie er en tyr man må ta ved hornene og ikke overlate til motparten, sier Blandhol. Han viser til at advokat og advokatforeningsleder Jens Johan Hjort, som sier dette ved at «overbevisende argumentasjon håndterer mulige innvendinger». 

– Ofte er det bedre at du selv skjærer et lite hull i ditt ubehagelige punkt enn å la motparten bore et større hull i det, sier Blandhol. 

Her er gode råd for god argumentasjonsteknikk

Stemmeleie, blikkontakt og personlighet

– Stå stødig, frigjør deg fra talerstolen, hold blikkontakt, bruk et muntlig språk og vis engasjement

Alf Johan Knag, advokat

Hvis du har argumentasjon og fortelling på plass, gjenstår god fremføring for bli en god retoriker i retten. Stikkord er stemmeleie, volum, tempo, diksjon, ettertrykk og pauser. 

– God fremføring er å snakke klart og tydelig, stå stødig og variere stemmen i takt med hva man legge trykk på av viktige budskap, sier Blandhol.  

PROSEDYRETEKNIKK: Alf Johan Knag. Foto: Henrik Pryser Libell

– Stå stødig, frigjør deg fra talerstolen, hold blikkontakt, bruk et muntlig språk og vis engasjement, sier Knag.

Begge sier alle advokater bør finne sin “stil”. 

– Den du er som person, er også den mest overbevisende advokaten i retten. Er du en energisk person, så vær en energisk advokat. Er du en rolig person, så vær en rolig advokat. Fremstå som best mulig utgave av deg selv.

Her er råd for god fremføringssteknikk

Slik blir du en dårlig retoriker 

De ting du bør gjøre i retten, er altså å fortelle en historie som huskes, bygge en fortelling du kan bevise, ta pauser på rett sted under fremføringen, gjenta de viktige tingene, stå stødig, holde blikkontakt og ikke bare tenke på hva du vil si, men hvordan dommerne oppfatter det du sier: mottaker, ikke bare avsender. Imøtegå motpartens teori og rettspraksis der du kan, og før hun eller han rekker det. 

Det er rådene for å bli en god retoriker. Men du kan være en dårlig en også. 

Innsikt har derfor samlet opp ti av retorikk-kursets råd til hva du aldri bør gjøre i retten. Her er ti råd til hva du ikke bør gjøre:

– Ikke komme for sent til hovedforhandling.

– Ikke bli sittende når dommeren kommer inn eller forlater retten.

– Ikke møte opp uforberedt i retten.

– Ikke lese opp tekst, når du egentlig skal holde tale.  

– Ikke si ting det ikke er dekning for eller opptre upassende.

– Ikke snakke til motparten eller publikum i rettssalen istedet for til retten. 

– Ikke snakk for å snakke, husk derfor å avslutte i tide.

– Ikke henge over talerstolen. 

– Ikke holde hendene i lommen. 

– Ikke ta med mat, kaffe eller brus. 

Hvis du husker på alle disse rådene, har du bedre odds for å vinne frem.

Innspill eller reaksjoner? Send Innsikt-redaksjonen e-post