Takk og Lov #24: Om grunnlov, veving og prydsøm
Dette er de lange linjers podkastepisode, den ferske episoden av den populære juss-podkasten Takk og Lov med Anine Kierulf, som Juridika og JUS står bak. Studiogjest jussprofessor Ola Mestad forklarer hvorfor Grunnloven er i vinden når EU blir stadig tettere og beslutter flere lovpakker som også Norge vedtar – selv om Norge ikke er medlem av annet enn EØS.
Ola Mestad er jussprofessor, tidligere leder av Oljefondets etikkutvalg og har nylig fullført et mangeårig mastodontverk av en historisk lovkommentar til Grunnloven som veier tre kilo. Men den funfacten som programleder Anine henger seg mest opp i, er Mestads vekttall i veving, prydsøm og småarbeid fra Valle i Setesdal på det «busserullske» 1970-tallet.
– Ja, jeg har en vevstol. Den skal jeg nok ta i bruk når jeg pensjonerer meg en gang i 85-årsalderen, spøker Mestad (66), som i sin tid var den aller første gutten på prydsømlinja.
På et vis er det jo en slags linje fra den nasjonromantiske Setesdalen til Grunnloven av 1814, et av Mestads spesialområder. Få andre kan like mye grunnlovshistorie som Mestad.
Og det er lenge siden Grunnloven vært like «hot» som de senere år. Både innføringen av menneskerettigheter i 2014, EU-tilpasningen de siste år, klimasøksmål, koronalov og ganske nylig, en betenkning fra Høyesterett til Stortinget om hvilken paragraf som passer til EU, har aktualisert loven som skapte Norge.
Ja, jeg har en vevstol. Den skal jeg nok ta i bruk når jeg pensjonerer meg en gang i 85-årsalderen.
Ola Mestad
Grunnlover mot unioner
I studio forklarer Mestad om de store debattene rundt Grunnloven, hvordan Norge takler den dynamiske utviklingen i EU, som Norge ikke er medlem av, og hva det gjør med Norges forhold til EØS.
Han og Anine diskuterer både hvordan EU startet med kull og stål fordi Europa vil «svinebinde» Frankrike og Tyskland til hverandre, hvordan Norge fire ganger har vært tett på å søke EU og hvordan Norge derfor laget en ny hjemmel i Grunnloven i 1963 – om myndighetsoverføring.
Norge var ikke alene om å slite litt med den nye tanken om EF og EU. De fleste europeiske grunnlover er blitt til på 1800-tallet. Ofte var formålet å separeres fra andre stater og ikke forenes.
– Mange nasjonalstater var jo brutt ut av imperier, sier Mestad.
I vår tid er det nærmest motsatt, mange land i EU jobber enda med å tilpasse grunnlovene sine til det europeiske samarbeidet.
Ideen om at reglene skal være like i EU og EØS, kolliderer jo iblant med den norske grunnlovsmodellen.
Praksis har trumfet grunnlovsendring – «læren om lite inngripende myndighetsoverføring»
Grunnloven har likevel sjeldent endret seg opp gjennom historien, blant annet fordi den er så vanskelig å endre. Men politikken har forandret seg. På 1920-tallet ble Norge med i flere internasjonale avtaler. Det oppstod en praksis om å legge avtalene frem for Stortinget. Stortinget brukte da paragraf 26, som krevde et alminnelig flertall.
Spørsmålet om traktater som gir en organisasjon myndighet til å bestemme over Norge, kommer først med EFs etablering, forklarer Mestad. På 1960-tallet vedtar derfor Norge en ny regel i paragraf 93. Den gir Norge anledning til å gi en større myndighetsoverføring til en annen stat eller organisasjon, men den krever også større flertall enn paragraf 26.
Paragraf 93 ble laget da Norge vurderte å søke medlemskap i det daværende EF. Norge ble aldri medlem. I stedet fikk man EØS. Mange har tatt til orde for å oppdatere paragraf 93 for å tilpasse seg den nye situasjonen og EØS-avtalen, blant annet Europautredningen, ledet av nåværende regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Men paragrafen er fortsatt uforandret.
I mellomtiden har det utviklet seg det man kaller ulike «lærer», basert på hvordan man i praksis ordner verden. Spesielt læren om «lite inngripende myndighetsoverføring» (internasjonalt samarbeid). Den er brukt til å gå god for at Stortinget har brukt paragraf 26 og ikke 93 i alt av Norges såkalte EU-tilpasning.
– Nå har Høyesterett sagt at læren om «lite inngripende» finnes.
Ola Mestad
Betenkningen om jernbanepakken
Men nå er den utfordret. Den gamle debatten om «26 versus 93» kom brått i politikkens søkelys i fjor vinter.
– I desember 2020 brukte Stortinget en bestemmelse de fleste trodde var utdødd, forklarer Mestad.
Stortingets mindretall ba da Høyesterett om en betenkning knyttet til paragraf 26 og 93 i forbindelse med en EU-lovpakke om jernbaner.
Noe slikt har ikke vært gjort siden 1945. Spørsmålet til retten var altså om man må bruke paragraf 26 for å gi samtykke til lite inngripende samarbeid med vanlig flertall. Eller må man bruke paragraf 93 om myndighetsoverføring. Her kan du lese mer om hvordan betenkningen ga Høyesterett en kattepine, sammen med ACER-saken. Høyesterett svarte, kort forklart, at det var opp til Stortinget.
– I desember 2020 brukte Stortinget en bestemmelse de fleste trodde var utdødd.
Ola Mestad
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øye sa likevel til Juridika Innsikt i våres, før retten ga sin betenkning, at hun ikke mener den binder Høyesterett til egen mast i fremtidige saker.
– Det er opp til Stortinget å bestemme hvilken vekt som skal legges på Høyesteretts syn. Betenkningen er ikke bindende for Høyesterett i den forstand at den må legges uprøvd til grunn i en eventuell senere sak, sa Øie da.
Betenkningen har skapt debatt. Her kan du lese Eirik Holmøyvik og Christoffer Eriksens kommentar til Høyesteretts endelige betenkning – som de mener ikke tok for seg det egentlige problemet.
NATO-generalene og EF
Mestad oppsummerer hva Høyesterett har sagt i betenkningen – og hvordan. Høyesterett har også tenkt i lange linjer, tilbake til hvordan NATO-generaler i 1951 fikk fullmakt til å bestemme over norske soldater. Saken var tilslutningen til NATO-kommandosentralen. Tilslutningen ble da gjort med paragraf 26. Da en ny sak om luftfartskommandoen i NATO kom opp, etter paragraf 93 var innført, ble det avklart om 93 eller 26 skulle brukes. Både Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet ble konsultert, og igjen ble 26 brukt. Dette, oppsummerer Mestad, ble opphav til læren om «lite inngripende». Etter EØS har diskusjonen tidvis dukket opp på nytt, som regel når Senterpartiet, SV eller Fremskrittspartiet har satt seg imot enkeltvedtak i Stortinget.
Alle vet at praksis kan være en kilde, blant annet fordi det er så vanskelig å endre en Grunnlov.
Ola Mestad
Ingen diskuterer Grunnloven i valgår
Mestad og Anine snakker også om hvorfor ingen snakker om Grunnloven, heller ikke når det er valgkamp. Politikere vedtar jo lover, mens disse lærene, som «lite inngripende», blir til i praksis.
– Alle vet at praksis kan være en kilde, blant annet fordi det er så vanskelig å endre en Grunnlov, sier Mestad.
I den norske Grunnloven, for eksempel, må det ligge et valg mellom forslag og endring, og uansett enighet, tar det derfor lang tid.
Før valget i 2021 foreligger 40 endringsforslag til Grunnloven. Knapt ett av dem har fått oppmerksomhet i valgåret.
– Grunnlovsendringene er ikke akkurat forrerst i partiprogrammene, sier Anine.
Det viser også en gjennomgang Juridika Innsikt har gjort.
Slik var det ikke før. På 1800-tallet var spørsmålet om hva politikere ville endre i Grunnloven, ofte det viktigste i debatten.
Til slutt spør Anine Ola om vi bør endre Grunnloven. Svaret hører du i den 24de episoden av Takk og Lov – sammen med en liten anekdote om en korridorløpende Abid Raja.
Grunnlovsendringene er ikke akkurat forrerst i partiprogrammene.
Anine Kierulf
Lær og les mer om Grunnlov og EU/EØS.
JUS har ajourføringskurs i EU og EØS-rett 25. oktober og fordypningskurs i EU/EØS 9. november.
Universitetsforlaget/Juridika har utgitt en historisk lovkommentar til Grunnloven 1814-2020 – som visstnok veier tre kilo i bokform. Norges europeiske forvaltning av Halvard Haukland Fredriksen og Christoffer Conrad Eriksen ble gitt ut i 2019 og Oversikt over EØS-retten er ventet i 2022.
INNSIKT SERIE: EØS: Er det flere NAV-bomber i vente?
INNSIKT SERIE: Er den norske rettsstaten solid nok forankret?
Andenæs/Galtung: Grunnloven vår
Andenæs/Fliflet: Statsforfatningen i Norge
Kierulf: Grunnloven som irrelevant rettskilde
Skoghøy: Menneskerettighetene i Grunnloven
Holmøyvik: Tolkingar av Grunnlova. Om forfatningsutviklinga 1814-2014
Smith: Konstitusjonelt demokrati
Høgberg: Statsrett
Conrad Eriksen: EØS-sjekk av alle nye lover
Graver på podkasten Takk og Lov om hytteforbud og koronalovgivning som kan være grunnlovsstridig
