Hva er barnets beste?

Barnerett er et av rettsfeltene som endrer seg mest for tiden, med flere store og viktige dommer i både Strasbourg og Høyesterett, og mye medieoppmerksomhet. Hva handler de konkrete juridiske spørsmålene om? Det spør programleder Anine Kierulf om i en ny episode av podkasten Takk og lov. Barnerettsekspert Elisabeth Gording Stang svarer.

Takk og lov med Anine Kierulf har nærmest blitt en fabrikk av spennende jussprat med kunnskapsrike gjester. Brennaktuelle temaer som EØS og NAV-krise, klimajuss og klimasøksmål, koronakrisen og endringer i domstolene, trekker nye lyttere til podkasten hver uke. I alt har Takk og lov fått omtrent 17.000 avspillinger. Temaet for femte episode er det omdiskuterte begrepet «barnets beste», som nylig har vært et hett tema både i Høyesterett og Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og i debatten om barnevern.

Et annerledes land

Det som skiller Norge fra mange andre land er at barnevernet er skilt ut fra sosialtjenesten.

Elisabeth Gording Stang, jussprofessor

– Det er ikke sånn at lovreglene om barn er spesielle for Norge. Reglene ligner på veldig mange andre lands regler. Men det som skiller Norge fra mange andre land, er at barnevernet er skilt ut fra sosialtjenesten. I Norge har vi en egen barnevernstjeneste og vi fikk verdens første barneombud. Derfor er det mange land som ser til Norge når det gjelder barnerett, på godt og vondt.

Slik forklarer jussprofessor Elisabeth Gording Stang hvorfor norsk barnevern har fått ekstra mye oppmerksomhet de senere år, i Norge såvel som i utlandet.

Gording Stang har tatt doktorgrad på barnevernets hjelpetiltak, med avhandlingen Det er barnets sak, og er nå professor ved OsloMet, hvor hun forsker på barnerett.

For hva som er barnets sak, er altså ingen smal sak å slå fast. Mange mener at selve betydningen av begrepet er utydelig, eller at det ikke har noe innhold. Hva som blir ansett som barnets beste er ikke en gang hva det pleide å være. I høst ble Norge og norsk barnevern mer eller mindre felt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) i Strand Lobben-dommen. Denne saken handlet om et barnevern som ga bort omsorgen for et barn fra moren til andre foreldre – for barnets beste. EMD kom til at retten og barnevernet hadde fokusert for lite på hensynet til de biologiske foreldrene, noe jussprofessor Karl Harald Søvig ved UiB har ekspertkommentert her på Innsikt. Senere kom flere saker i EMD, som Norge også tapte. Dermed ble Høyesterett nødt til å følge opp om dette skulle endre norsk lov, i fire dommer som jussprofessor Kirsten Sandberg har kommentert. Det har også kommet andre viktige dommer, som kjennelsen i HR-2019-2301-A, og det jobbes for tiden med forslag til ny barnevernslov. Ikke minst er det mye pressedekning av disse sakene, som går varmt i kommentarer og på sosiale medier, der mange er opprørt over barnevernets rolle.

– Kritikk er nødvendig

Hva begrepet barnets beste innebærer er altså komplisert. Da er det ikke rart at Kierulf har invitert en av Norges fremste barnerettseksperter i studio for å gi oss en forklaring.

Gording Stang mener det er positivt at det stilles kritiske spørsmål til om barnevernets håndtering er til barnas beste.

– Det er en instans med store maktmidler som har anledning til å gripe sterkt inn i menneskers liv. Det skal komme kritikk mot barnevernet, det er helt nødvendig. Hvis kritikken forstummer og stemmene blir borte, så har vi jo virkelig et problem, sier hun i episoden.

Korona gjør det vanskelig

Hvis kritikken forstummer og stemmene blir borte, så har vi virkelig et problem.

Elisabeth Gording Stang, jussprofessor

Koronakrisen har gitt nye utfordringer i barneretten. Stengte skoler og avlyste fritidsaktiviteter betyr dessverre mer frykt og sårbarhet for barn som blir utsatt for vold i hjemmet. Situasjonen gjør det vanskeligere å hjelpe de barna som ikke har det bra hjemme.

Gording Stang sier det er farlig, og litt uløselig, og er glad skolene så smått begynner å gjenåpnes.

– Ser man for seg at barn skal sitte hjemme i stua si og FaceTime med læreren og fortelle at de blir utsatt for vold eller overgrep? Det er ikke så sannsynlig at de vil gjøre det, advarer Gording Stang i episoden.

Et møterom utenom det vanlige

I spalten «Har du hørt?», har flere av Takk og lovs gjester fortalt historier fra sine første år som jurister. Ragnar Lindefjeld fortalte om en temmelig irriterende «sølvrev-advokat», Christoffer Eriksen om sitt skremmende møte med et multinasjonalt konsern i London som ung forretningsadvokat, Adele Mestad om en i overkant aggressiv motpart og Hans Petter Graver om en selvprosederende motpart med sleipe triks opp ermet.

Elisabeth Gording Stang forteller lytterne om en episode fra studietiden, da hun jobbet med fri rettshjelp i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Jusstudenter har som kjent ikke lov til å prosedere saker i domstolen, men det var det en klient som ikke visste, og ville ha med seg Gording Stang i et forberedende rettsmøte. Hvordan dette gikk, kan du høre om i Takk og lov.

Mye litteratur om barnerett

I sin lille spalte «Jusshjørnet» trekker Universitetsforlaget/Juridika frem jusslitteratur om barnerett, som aldri er mer enn «en bokhylle unna» på det digitale hjemmekontoret. Den ferske utgaven av Sentrale emner i barnerett av Lena R. L. Bendiksen og Trude Haugli, er blant bøkene Camilla Klevan, sjef for jussredaksjonen i Universitetsforlaget, drar frem, sammen gode debatter om barns beste i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. På Juridika finner du også for eksempel Barnekonvensjonen av Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg og Children’s Rights in Norway. An Implementation Paradox? av Malcolm Langford, Marit Skivenes og Karl Harald Søvig.

Men en kortere innføring i barnerett får du altså i Takk og lovs femte episode – og det rett på øret!

Takk og lov er et samarbeid mellom Juristenes Utdanningssenter og Universitetsforlaget/Juridika.

NB! Episoden er spilt inn i samsvar med smittevernsreglene, og med alle mulige forholdsregler for å unngå spredning av covid-19.

EDIT: Et sitat om syn på barnevernet er tatt ut av teksten. Sitatet kan høres i sin helhet i episoden.

Takk og lov med Anine Kierulf:

• Episode 1 NAV og EØS med Christoffer Eriksen

• Episode 2 Juss og klima med Adele Matheson Mestad

• Episode 3 Covid-19 med Hans Petter Graver

• Episode 4 Domstolene med Ragnar Lindefjeld

• Episode 5 Barnets beste med Elisabeth Gording Stang

• Episode 6 Ytringsfrihet med Jon Wessel-Aas

• Episode 7 Personvern med Bjørn Erik Thon, del 1

• Episode 8 Personvern med Bjørn Erik Thon, del 2

• Episode 9 Legal Tech med Merete Nygaard

• Episode 10 Den nye rekonstruksjonsloven og konkursretten, med Ellen Schult Ulriksen

• Episode 11 Den nye arveloven, med John Asland

• Episode 12 Påtalemyndigheten med Hans Vang

• Episode 13 Røverhistorier fra retten med Kim Heger

• Episode 14 Klarspråk i jussen med Mette Jenssen