Innsikt

Enorm lyttersuksess for podkast om juss

Enorm lyttersuksess for podkast om juss

ALLEREDE POPULÆR: Takk og lov havnet på topp10-listen over norske podkaster etter premieren forrige uke. Illustrasjonsfoto: Istockphoto.

Lesetid ca. 6 minutter

Mer enn 3500 avspillinger på fem dager og rett inn på topp 10-listen i Norge. Det var responsen fra juss-Norge da Juridika og Juristenes Utdanningssenter lanserte første episode av Takk og lov med Anine Kierulf forrige uke. Denne uken er det Adele Mestad som er gjest, og temaet er klima og juss.

Juss og podkast viser seg å være en kombinasjon som faller i smak hos mange. Takk og lov med Anine Kierulf har allerede blitt en lyttersuksess. Etter premieren var den nemlig oppe på en åttende plass på iTunes’ toppliste over norske podkaster. Denne listen viser de mest populære podkastene, målt i antall avspillinger, de siste 24 timene. Til å være en relativt smal fagpodkast er lyttertallene gode: På mandag hadde Takk og lov i alt fått omtrent 3500 avspillinger, og det er god grunn til å tro at tallet har økt siden da.

I første episode av Takk og lov fikk Kierulf besøk av EØS-rettsekspert Christoffer Eriksen for å snakke om NAV-saken. I ukene som kommer har lytterne enda mer juss på øret å se frem til, og denne uken det klimasaken som står i fokus.

Vil unngå større polarisering

Anine Kierulfs gjest i andre episode av Takk og lov, er Adele Matheson Mestad. Mestad er direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og sitter i regjeringens ytringsfrihetskommisjon.

– Å være med i denne podkasten var helt strålende på alle måter. Super programleder og topp stemning, sier Mestad.

At stemningen er på topp i studio merkes. Latteren sitter løst hos både Kierulf og Mestad, til tross for det ganske alvorlige temaet de skal snakke om.

Det er kanskje den største varslede sivilisasjonskrisen vi har sett. Og den kommer til å få enorme konsekvenser for statenes evne til å ivareta menneskerettighetene

Adele Matheson Mestad

For med temaet klima og juss er det er som programleder Anine Kierulf sier, ikke snakk om dårlig luft i retten, men om klimasaken, og om forskning på menneskeskapte klimaendringer. Det er likevel mange mennesker som ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapte, og når folks meninger er så ulike, kan det være vanskelig å gjøre noe med problemene.

– Måten å møte klimakrisen på kan man diskutere veldig hardt, så ørene flagrer. Men det er lettere å begynne på en diskusjon som er basert på en enighet om at det finnes en klimakrise, sier Mestad.

Det er tydelig at saken engasjerer mange på begge sider av debatten. Mestad henviser til Facebook-gruppene «Folkeopprøret mot klimakrisen» og «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimakrisen», som tidligere i år fikk stor oppmerksomhet. Det er viktig å kunne diskutere klimasaken uten å bidra til mer polarisering, mener Mestad.

– Hvis du er klimafornekter og folk stempler deg som dum, blir du antakelig bare mye mer klimafornekter, sier hun.

GOD STEMNING: Adele Mestad (t.v) og Anine Kierulf under innspilling av Takk og lov. Foto: Henrik P. Libell.

«Legal warfare»

Foto: Istockphoto.

Men polarisering når det gjelder klima finner man ikke bare i sosiale medier. Pro et contra-argumentasjon ligger i jussens natur, også i klimasøksmålene.

KLIMASØKSMÅL: Klimaorganisasjoner mener at regjeringens vedtak er i strid med Grunnloven § 112. Foto: Istockphoto.

– De verktøyene man har når man er advokat er jo papir, penn og prating. Det er jo ikke noe annet. Så når man snakker om «legal warfare», så er det liksom bare å kaste argumenter, hardt, ler Mestad i Takk og lov.

Adele Mestad forteller om det norske klimasøksmålet mot staten, som dreier seg om gyldigheten av regjeringens vedtak om utvinningstillatelse i Barentshavet. Også her kastes argumenter frem og tilbake. Klimaorganisasjoner mener at vedtaket er i strid med Grunnloven § 112, og at etterslektens rettigheter til et godt miljø ikke blir godt nok ivaretatt. Staten på sin side, mener at gyldigheten av vedtaket må være en politisk vurdering.

Klimasøksmål skjer også i mange andre land i verden, og de globale utfordringene når det gjelder klima er noe Mestad og Kierulf prater om i episoden. Mestad tror at klimasaken fremover vil handle om grunnleggende menneskerettigheter.

– Det er kanskje den største varslede sivilisasjonskrisen vi har sett. Og den kommer til å få enorme konsekvenser for statenes evne til å ivareta menneskerettighetene, sier hun.

De verktøyene man har når man er advokat er jo papir, penn og prating

Adele Matheson Mestad

Komisk konfliktløsning

KLIMAKRISE: «Klimakrisen bør hyre PR-apparatet til koronakrisen», sier Adele Mestad. Foto: Henrik P. Libell.

Livet som jurist kan også by på noen morsomme og uforutsette hendelser. Det gir Mestad et glitrende eksempel på i spalten «Har du hørt?». Her kan du høre en artig historie fra hennes periode som advokat hos Regjeringsadvokaten. Mestad forteller om da hun hadde vært på meglerkurs for å bli bedre på konfliktløsning. Etter å ha forsøkt å løse en konflikt med en sint bilist, viste det seg likevel at teorien ikke fungerte helt som forventet.

Torbjørn Buer, direktør i Juristenes Utdanningssenter, og Camilla Klevan, redaksjonssjef for jussredaksjonen i Universitetsforlaget, dukker også opp i sin faste spalte «Jusshjørnet». Klevan melder her om mye ny litteratur om klima og miljø, og nevner Avfallsrett av Einar Bratteng, som kommer til høsten, og Lærebok i miljøforvaltningsrett av Hans Christian Bugge.

Håper på varig endring

«Klimakrisen bør hyre PR-apparatet til koronakrisen»

Adele Matheson Mestad

Episoden ble spilt inn før koronautbruddet i Norge. På mange måter har klimasaken den siste tiden blitt overskygget av pandemien. Koronakrisen kan kanskje bidra til færre klimautslipp på kort sikt, men Adele Mestad funderer over hva denne situasjonen vil føre til i det lange løp. – Jeg lurer på om denne krisen kanskje kan hjelpe oss med å innse hvor mye av det vi forbruker som er overflødig. Jeg håper den erkjennelsen kan lede til en varig endring i vårt forbruksmønster. Samtidig har dette så katastrofale konsekvenser for økonomien at det kan bli vanskeligere å sikre de investeringene som er nødvendige for å realisere det grønne skiftet.

Mestad mener likevel at viruskrisen har bevist at vi som samfunn klarer å endre og tilpasse oss, bare det brenner godt nok under føttene våre. – «Klimakrisen bør hyre PR-apparatet til koronakrisen», skrev en venninne til meg. Det er noe i det òg, sier hun.

Takk og lov er et samarbeid mellom Juristenes Utdanningssenter og Universitetsforlaget/Juridika.

For ordens skyld: Anine Kierulf var tidligere ansatt ved NIM og er fortsatt på deltid spesialrådgiver ved institusjonen.

NB! Denne episoden av podkasten Takk og lov ble spilt inn før smittevernsreglene ble innført. De følgende vil bli spilt inn etter hva smittevernregimet til enhver tid tillater, og med alle mulige forholdsregler for å unngå spredning av covid-19.