Magnus Matningsdal går til jussutdanningen i Stavanger
– Denne mannen trenger ingen introduksjon. Anine Kierulf får besøk av Magnus Matningsdal i sommerbonus-episoden av jusspodkasten Takk og Lov. Høyesteretts grand old man gir seg i Høyesterett – etter 24 år. I studio røper han sin hittil hemmelige pensjonist-plan: Å undervise i strafferett på Universitetet i Stavanger.
– Selv om jeg går av som dommer, kommer jeg ikke til å sette meg i gyngestolen. Jeg har blant annet hatt et hyggelig møte med Universitetet i Stavanger om å delta i undervisningen i strafferett, forteller Magnus Matningsdal til Anine Kierulf.
Resten skal han avklare til høsten.
I tillegg skal han fortsette å ajourføre lovkommentarene til Straffeprosessloven – og slik følge jussen fremover.
– Selv om jeg går av som dommer, kommer jeg ikke til å sette meg i gyngestolen
Magnus Matningsdal
Begrunner dommene bedre etter EMK-revolusjonen
Matningsdal gir seg på toppen, som Høyesteretts fungerende leder (justitiarius har perm). I sommer går han av for aldersgrensen på 70 år. Da har han vært dommer i Høyesterett i 24 år (og dommer i 32 år).
I løpet av disse årene har han sett – og deltatt i – hvordan menneskerettighetene har kommet inn i rettsutviklingen. Fra 1990-tallet, da «det å argumentere med menneskerettighetene betød at du ikke hadde flere argumenter igjen», som Anine sier, til dagens ordning der EMK nærmest overprøver Høyesterett, selv om denne «skal dømme i siste instans».
Hvordan føles det å ha noen som kikker dere i kortene, spør Anine. Matningsdal svarer med begrunnelse.
– En lærdom er betydningen av begrunnelse, sier han. Høyesterett har gjennom årene, blant annet på grunn av EMK og EMD (Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg) blitt bedre på å begrunne sine avgjørelser.
Han forklarer med Bøhler-dommen (som ble avgjort i plenum og knesatte det såkalte forsiktighetsprinsipp i møte med menneskerettighetenes krav) – at man ikke hemmer den politiske makten i større grad enn menneskerettighetene gir grunn for.
Visste du at den som kanskje har betydd mest for menneskerettighetene i Norge er en østerriker som nesten ingen har hørt om? Og en viktig artikkel i tidsskriftet Lov og Rett.
Visste du at den som kanskje har betydd mest for menneskerettighetene i Norge er en østerriker som nesten ingen har hørt om?
En hukommelse for dommer
Matningsdal har en utrolig hukommelse for datoer og dommer. I den løse praten refererer han til Rt-2000-996 (Bøhler), Rt-2007-1281 (Tomtefeste), LINDHEIM and OTHERS v. NORWAY (Applications nos. 13221/08 and 2139/10), Rt-2013-1345 (Strukturkvotesaken), Rt-2004-804 (Samfunnsstraff), Rt-2010-1313 (Fengselsstraff for barn) og Rt-2013-374 (Treholt, ytringsfrihet/informasjonsfrihet). Han trekker dommene ut av ermet som om de falt i går: «Bøhler-dommen sommeren 2000», er bare et eksempel.
Matningsdal er i episoden full av sine herlige jordnære underdrivelser.
– Ja, det ble jo litt oppmerksomhet rundt den, da, sier han om Treholt-saken i 2013, da 20 medier gikk sammen om å kreve rett til innsyn i spionsakens lukkede forhandlinger, under EMKs artikkel 10.
Tautrekkingen med Stortinget
Høyesterett har over årene tautrekket litt med Stortinget om hvem som kan og bør skjerpe straffene. Det henger blant annet sammen med hvordan en regjering i Danmark på 1990-tallet ville instruere dansk Høyesterett til å sette opp straffene.
Det henger sammen med, tror Matningsdal, hvordan Høyesterett i en rekke saker la seg på det nederste nivået for straff.
Han trekker frem en sak «høsten 2002 i en 3-2 dom om sovevoldtekt der Jølstad og jeg dissenterte».
– Jeg tilhørte mindretallet, sier Matningsdal, som jo er kjent for å være en rimelig streng dommer (selv om han i 2018 gikk ut og tok til orde for at straffenivået var blitt for høyt i noen saker).
– Høyesterett selv har bidratt til at politikerne bryr seg, sier han.
Ideen om at domstolene skal fastslå straffenivået står altså mot ideen om at det er politikerne som først og fremst skal sette lover og regler.
– Høyesterett selv har bidratt til at politikerne bryr seg
Magnus Matningsdal
Andre vriene nøtter for Høyesterett i Matningsdals tid, har vært grensen for ytringsfriheten og den vanskelige tomtefesteretten.
Mer om alt dette og livet i Høyesterett det siste kvarte århundret kan du høre i Matningsdal-episoden av Takk og Lov.
Takk og Lov er laget i samarbeid mellom Juristenes Utdanningsenter og Universitetsforlaget/Juridika.