Også immaterialrettigheter kan pantsettes
Kan utvikleren av en koronavaksine ta opp lån med sikkerhet i patentet på en godkjent vaksine? Og kan varemerker, domenenavn og opphavsrettigheter brukes til å sikre kreditt? I 2020 ble det på grunn av EUs nye varemerkedirektiv vedtatt nye norske regler om pantsettelse av varemerker. Endringene har ennå ikke trådt i kraft, men en ny bok om pantsettelse av immaterialrettigheter forklarer hva de vil bety i praksis.
– Det er nok et ubrukt potensiale i immaterialrettighetene når de i liten grad brukes til kredittsikring, skriver forfatter Bjørn Løtveit i denne omtalen av sin nye bok, Pantsettelse av immaterialrettigheter. Boken inneholder flere interessante observasjoner. Blant annet belyser den særegenheter og risikoelementer ved immaterialrettighetene, som det er viktig å ta hensyn til dersom immaterialrettigheter skal brukes til kredittsikring. Videre viser den at det er rom for ulovfestet regeldannelse på panterettens område, noe som gjør det mulig å supplere en utilstrekkelig og fragmentert lovgivning med ulovfestet rett. Boken har for eksempel identifisert et rom for ulovfestet avtaleekstinksjon av immaterialrettigheter, som kan bidra til å løse rettighetskollisjoner.
Immaterialrettighetene omfatter et bredt spekter av ulike rettsposisjoner, der de mest kjente er patenter, opphavsrettigheter og varemerkerettigheter
Mange selskaper har immaterialrettigheter til en verdi som overstiger verdien av deres øvrige eiendeler. For å oppnå best mulig kredittvilkår, kan det være viktig for disse selskapene å benytte immaterialrettigheter til kredittsikring. Siden 1980 har det vært mulig å pantsette immaterialrettigheter på lik linje med øvrig driftstilbehør i en næringsvirksomhet. I 2015 ble regelverket supplert med en adgang til særskilt pantsettelse av patenter og planteforedlerrettigheter. I 2020 ble det vedtatt regler om særskilt pantsettelse av varemerker for å gjennomføre EUs nye varemerkedirektiv. De siste endringene har ennå ikke trådt i kraft, men de raske skiftene viser en utvikling som står sentralt i min bok Pantsettelse av immaterialrettigheter. Boken bygger på min juridiske doktoravhandling.
Verdifulle som pant, men brukes lite
Pantsettelse av immaterialrettigheter betyr kort sagt at immaterialrettigheter brukes til å sikre kreditt. Immaterialrettighetene omfatter et bredt spekter av ulike rettsposisjoner, der de mest kjente er patenter, opphavsrettigheter og varemerkerettigheter. Muligheten til å pantsette immaterialrettigheter kan være viktig for kredittilgangen i næringslivet. Når et lån blir pantesikret, reduseres kredittrisikoen. Dette gjør at lånet kan tilbys på rimeligere vilkår enn dersom lånet hadde vært usikret. Immaterialrettighetene kan være svært verdifulle, og burde derfor ha et godt potensial for kredittsikring. For eksempel ligger det enorme verdier i patentene på de godkjente covid-19-vaksinene, og i opphavs- og varemerkerettighetene knyttet til populære mobilapper som Snapchat og Instagram.
Immaterialrettighetene kan være svært verdifulle, og burde derfor ha et godt potensial for kredittsikring
Likevel brukes immaterialrettigheter forholdsvis sjelden til kredittsikring. Dette skyldes nok til dels at immaterialrettigheter er ganske særegne formuesgoder, men også at det er lite kjennskap til reglene om pantsettelse av immaterialrettigheter. En del av formålet med denne boken er å øke kjennskapen til disse reglene, og på denne måten legge til rette for økt bruk av immaterialrettigheter til kredittsikring.
Om forfatteren
Bjørn Løtveit er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiT - Norges arktiske universitet og forfatter av Pantsettelse av immaterialrettigheter (2021). Master i rettsvitenskap fra 2014, og ph.d. i rettsvitenskap fra 2019. 6. mai 2021 deltar han på Juristenes Utdanningssenters årlige opphavsrettsdag.
Det panterettslige regelverket var opprinnelig rettet mot industri, transport og jordbruk, og dermed primært tilpasset pantsettelse av fysiske ting. Moderne næringsvirksomheter driver imidlertid ikke lenger bare med industri, transport og jordbruk. Samfunnet utvikler seg gradvis fra et tradisjonelt industrisamfunn til et informasjons- og teknologisamfunn. Dette har ført til at verdien av immaterialrettighetene til mange selskaper har blitt langt høyere enn verdien av deres øvrige eiendeler. Immaterialrettigheter omsettes i stor utstrekning, og handel med slike rettigheter har blitt viktig for det moderne forretningssamfunnet. Fordi immaterialrettigheter ofte representerer betydelige verdier, og fordi de også kan kjøpes, selges og lisensieres, burde de i utgangspunktet være godt egnet for pantsettelse. De siste årene har det blitt vedtatt flere nye lovbestemmelser som utvider adgangen til å pantsette immaterialrettigheter.
Immaterialrettighetenes særegenhet gjør pantsettelse utfordrende
Immaterialrettighetene har en del særegenheter som kan gjøre pantsettelse mer utfordrende enn ellers. For eksempel er rettighetene ofte tidsbegrensede, de preges av ideelle aspekter, og de kan inngå i større rettighetskomplekser som de vanskelig kan løsrives fra. Tripp Trapp-stolen er et godt eksempel på det siste. Denne stolen hadde en festeanordning for justerbare sitte- og fotplater som var patentbeskyttet, samtidig som stolens utforming var beskyttet av opphavsrett. Rettighetene kan da sies å overlappe. Produksjon, markedsføring og salg av produkter som avhenger av flere overlappende immaterialrettigheter, forutsetter at rettighetene til en viss grad holdes samlet. I pantsettelsessammenhenger kan dette bli vanskelig, siden det panterettslige regelverket i stor grad forutsetter at det som pantsettes har en selvstendig verdi, og at det kan utnyttes uavhengig av andre ting. Boken belyser hvilke utfordringer og risikoelementer dette medfører, og undersøker hvordan reglene kan og bør tolkes for å oppnå formålet bak reglene, samt for å balansere partenes interesser på en god måte.
For eksempel ligger det enorme verdier i patentene på de godkjente covid-19-vaksinene, og i opphavs- og varemerkerettighetene knyttet til populære mobilapper som Snapchat og Instagram.
Rettighetskollisjoner
Ved innføringen av reglene om særskilt pantsettelse av patent-, plateforedler- og varemerkerettigheter ble det også nødvendig å innføre mer detaljerte regler om rettsvern og prioritet. Ved pantsettelse av immaterialrettigheter oppstår det risiko for såkalte rettighetskollisjoner.
Det kan for eksempel stiftes kolliderende panterettigheter i den samme immaterialrettigheten, eller en panterett kan kollidere med en overdragelse eller en lisensavtale. I tillegg oppstår det spørsmål om hva som skal kreves for å gjøre panterettigheter gjeldende ved konkurs eller annet kreditorbeslag. Disse rettsspørsmålene reguleres av regler om rettsvern og prioritet, men på immaterialrettens område er disse reglene fortsatt noe underutviklet. I opphavsretten finnes det for eksempel ingen regler om rettsvern og prioritet.
Likevel brukes immaterialrettigheter forholdsvis sjelden til kredittsikring. Dette skyldes nok til dels at immaterialrettigheter er ganske særegne formuesgoder, men også at det er lite kjennskap til reglene om pantsettelse av immaterialrettigheter.
For andre immaterialrettigheter, for eksempel patenter og varemerkerettigheter, er det innført regler basert på fragmenter av tinglysingssystemet for fast eiendom. Dette kan ha flere fordeler, men kan også være problematisk. Tingsrettslige regler passer ikke nødvendigvis på immaterialrettighetene. I tillegg kan det være uheldig bare å anvende fragmenter av et system, når de ulike delene av dette systemet egentlig fungerer i et samspill med hverandre.
Pantsettelse av immaterialrettigheter
Fagbok basert på Løtveits doktoravhandling fra 2019 – den første vitenskapelige avhandlingen i nordisk rettsteori som behandlet dette emnet rettsdogmatisk i monografisk form.
Pantesystemet tilpasset fysiske gjenstander
Immaterialrettighetene har i stor grad blitt presset inn i et panterettslig regelverk som i utgangspunktet er tilpasset fysiske ting. De utfordringene som da oppstår, kan ikke alltid løses med grunnlag i lovteksten alene. Som nevnt lenger opp, viser boken at det finnes et visst rom for ulovfestet regeldannelse på panterettens område, noe som gjør det mulig å supplere en utilstrekkelig lovgivning med ulovfestet rett, såfremt andre rettskilder enn loven gir et tilstrekkelig grunnlag. For eksempel har boken identifisert en ulovfestet tilbehørsnorm som kan bidra til å løse problemer knyttet til rettighetsoverlapp
Ved pantsettelse av immaterialrettigheter oppstår det risiko for såkalte rettighetskollisjoner.
Tanken her er at omfanget av panteretten ikke bør være mindre enn det som er vanlig ved alminnelig kjøp og salg av immaterialrettigheter. Man sier gjerne at panteretten da avgrenses funksjonelt. I tillegg har boken identifisert et rom for ulovfestet avtaleekstinksjon av immaterialrettigheter, som kan bidra til å løse rettighetskollisjoner som eventuelt oppstår som følge av pantsettelse. På denne måten kan den fragmenterte og utilstrekkelige lovgivningen suppleres med ulovfestede regler, som igjen kan bidra til at det utvikler seg et mer helhetlig system av rettsregler. Dette vil redusere risiko og usikkerhet knyttet til pantsettelse av immaterialrettigheter, som igjen vil styrke panterettens kredittskapende effekt.
– Jeg håper boken blir et nyttig bidrag for jurister og andre som skal vurdere om immaterialrettigheter bør benyttes til å sikre kreditt, og at boken blir nyttig når pant i immaterialrettigheter skal stiftes, oppnå rettsvern og eventuelt realiseres. I tillegg håper jeg at boken gir en systematisk og grundig beskrivelse av innholdet i disse reglene, slik at eventuelle konflikter kan løses utenfor domstolene, sier Løtveit.