Innsikt

Takk og Lov sommerspesial: «Den dissenterende dommer» – og bordet som knuste på Geilo-nachspiel

Ny podkast «Den dissenterende dommer» – og bordet som knuste på nachspiel på Geilo
DOMMER I PODD: Anine Kierulf intervjuer Jens Edvin A. Skoghøy, som til høsten blir Høyesteretts nummer to. Foto: Anti.
Lesetid ca. 7 minutter

Jens Edvin A. Skoghøy er den eneste som har fått jobb som dommer i Høyesterett to ganger. I en sommerepisode av jusspodkasten Takk og Lov med Anine Kierulf forteller Skoghøy om sitt comeback – og hvordan det føles å ha fått «rett» i stadig flere av sine mange dissenser. Og så litt om nachspiel på strafferettseminaret på Geilo, da – og hvordan dommerne er blitt på fornavn med hverandre, etter 200 år.

Selv på interne domskonferanser var man på etternavn da jeg begynte

– Jens Edvin A. Skoghøy

– Det legges mye merke til hvem som er førstvoterende i høyesterettsdommere, sier Skoghøy, men man bør følge mer med på hvem som er sistvoterende. Sistvoterende er nemlig rettens formann.

– Det grunnleggende ligger i opplegget rettsformann har hatt, sier Skoghøy. Når Magnus Matningsdal pensjonerer seg til høsten, blir han dommeren i Høyesterett med lengst ansiennitet.

Han blir også den eneste dommeren som er tatt opp i Høyesterett to ganger.

Hjem fra Tromsø, til ny dyst

Skoghøy trådte nemlig av som dommer for noen år siden, for å flytte hjem til Tromsø. Nå er han tilbake i Oslo - og embetet. Det skyldes rett og slett, forklarer Skoghøy i episoden at hans daværende kone ville flytte hjem til Tromsø, mens hans nåværende og nye kone, gjerne ville flytte derfra igjen.

Dessuten var jussprofessor-stillingen ikke slik den var før. Å være professor, sa han, består nå av mer administrativt arbeid og gir mindre tid til selvstendig tenkning og ro enn før. I studio reflekterer han litt over endringene i professorjobben – og ikke minst i Høyesterett i hans lange fartstid.

– Selv på interne domskonferanser var man på etternavn da jeg begynte, sier han. Nå er de på fornavn, og mer dus med hverandre.

Men selv om Høyesterett er blitt mindre formelle, har avgjørelsene gått andre veien. De er blitt mer prinsipielle.

– Høyesterett er utviklet som en prejudikatdomstol, slik det var ønsket, seier han.

Høyesterett er utviklet som en prejudikatdomstol, slik det var ønsket

– Jens Edvin A. Skoghøy

De mange dissensene

Men programleder Anine er mest opptatt av dissensene. Ingen hadde flere dissenser som ble lagt merke til enn Skoghøy. Hvert fall ikke da Anine var jusstudent på 1990-tallet.

– Det er den dissenterende dommer Skoghøy jeg har lagt merke til, sier hun, og får endelig utløp for sin nysgjerrighet.

Praten går livlig om gamle dommer, blant annet om «en av dissensene jeg er mest fornøyd med»: Rt-2011-1266 om Journalisters kildevern, Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, EMD sa seg senere enig med mindretallet i at EMK stopper kildevernet fra å opphøre.

Ingen hadde flere dissenser som ble lagt merke til enn Skoghøy.

I saken hadde Dagens Næringsliv hadde skrevet om innsidehandel. Spørsmålet var om journalisten måtte uttale seg om kilden, når en stod frem som denne, selv om kilden antakelig var kjent for politiet. Skoghøy utgjorde mindretallet sammen med da konstituert dommer Finn Arnesen, som mente at kildevernet ikke kunne oppheves, fordi om det dukker opp en person.

– Menneskerettighetsdomstolen siterte et avsnitt av mitt parti i dommen, sier Skoghøy og Anine spør om han pleier å si «told you so», til de andre når det skjer.

Skoghøy tok også dissens i en dom om politisk reklame. Det viste seg at selv om det er et forbud mot politisk reklame i Norge, så er det ikke et totalforbud. Høyesterett ville sende spørsmålet til Stortinget og lovgiver.

– Det mener jeg er feil, da vil et flertall bestemme rettigheter som er viktig for et mindretall, sier han.

Gruppevoldtekt-saken fra 2008

Skoghøy huskes også for sen dissens i «Gruppevoldtektssaken» i 2008.

– Fem personer som etter tur hadde voldtatt en ung dame og spørsmålet var om de kunne de dele på oppreisningen, forklarer Skoghøy, som en slags «grupperabatt».

– Jeg skrev i dissensen at oppreisningen ikke burde kunne reduseres på denne måten, men heller burde økes, det måtte utmåles erstatning for hver enkelt, og egentlig mer, fordi hver person både var ansvarlig for seg selv - og for å ha hjulpet de andre (til å voldta, red.), forklarer han.

Flertallet i den saken bestod av fire kvinner, mindretallet av Skoghøy. Lovgivere forsøkt å endre dette i 2009, men loven ble først endret i 2015. Her hopper «dissident» Skoghøy ut i det kontroversielle når han mener at «hadde flertallet i den saken bestått av menn, og dissiderende dommer vært en kvinne, så hadde kanskje loven blitt endret raskere».

Jeg skrev i dissensen at oppreisningen ikke burde kunne reduseres på denne måten, men heller burde økes

– Jens Edvin Skoghøy

Ny podkast «Den dissenterende dommer» – og bordet som knuste på nachspiel på Geilo
COMEBACK KID: Jens Edvin Skoghøy som gjest i podkasten Takk og Lov. Foto: Anti

Kan man straffes etter døden?

Skoghøy husker også en sak i 2015, der spørsmålet var om man kunne straffe en person, etter at personen var død. Det var en del av Finance Credit-komplekset.

– Påtalemyndigheten ville ha både dom om skyld, og straffeutmåling. Det var i strid med retten til rettferdig rettergang, da personens eget vitneutsagn ikke lenger var mulig i saken, sier han.

Anine og Skoghøy er også innom Rt-2007-404 (Brennpunkt), der forøvrig Jon Wessel-Aas var til prøve, EMD-saken CASE OF BECKER v. NORWAY og TV Vest-dommen, Rt-2004-1737 (TV-Vest), som gikk videre til Strasbourg, som Case of TV VEST AS & ROGALAND PENSJONISTPARTI v. NORWAY,

Grunnloven er inspirert av de internasjonale konvensjonene.

– Jens Edvin Skoghøy

Seminarer på Geilo

Det hender grunnlovsbestemmelser går lenger enn den europeiske Menneskerettighetskonvensjonen i spørsmål om menneskerettigheter, enten fra 1814, eller gjennom revideringer.

– Grunnloven er inspirert av de internasjonale konvensjonene, sier Skoghøy, derfor vil argumentene ofte være å finne i internasjonal praksis. Skal man starte i Grunnloven eller i konvensjonene? spør han, og mener det vil være klokt å endre de avgjørelsene man har i internasjonal klageorgan.

Hadde flertallet i den saken bestått av menn, og dissiderende dommer vært en kvinne, så hadde kanskje loven blitt endret raskere

– Jens Edvin Skoghøy

– Nå dissenterer du ikke så mye lenger, er det du som er ferdig med å være Trump-ete tenåring eller Høyesterett som skjønner at du har rett? Spør Anine til Skoghøys latter.

Hans svar får du i siste sommer-episode av Takk og Lov. Der får du også høre hva den dissiderende dommer sa om bordet som knuste av dans på nachspielet på Geilo-seminaret.

Er det du som er ferdig med å være Trump-ete tenåring, eller Høyesterett som skjønner at du har rett?

– Anine Kierulf

«Jusshjørnet»

Podkasten Takk og Lov med Anine Kierulf er produsert i samarbeid mellom Juristenes Utdanningssenter (JUS) og Juridika/Universitetsforlaget. JUS-sjef Torbjørn Buer, anbefaler Takk og Lov-lytterne å ta seg et digital-abonnement, alle kurs på JUS, med kurs hele tiden oppdatert og bruke sommeren til å pløye hele podkast sesong nummer 3. Du kan blant annet høre Anne Kjersti Befring snakke om helserett og personvern, få et innblikk i politiavhør av Asbjørn Rachlew og få vite mer om arbeidstakervern av Tarjei Torkildsen.

Ny podkast «Den dissenterende dommer» – og bordet som knuste på nachspiel på Geilo
MASTERS OF POD: Universitetsforlagets Sturla Torkildsen og Juristenes Utdanningssenters (JUS) Torbjørn Buer står bak "Takk og Lov".

Buer nevner også JUS sitt årlige Sivilprosess-kurs 18. oktober, både livestream og fysisk. Juridika-sjef Sturla Torkildsen trekker frem Skoghøys rike forfatterskap, klassikerne Grunnleggende Sivilprosess og Tvisteløsning og også Rett og rettsanvendelse og Panterett. Sistnevnte er snart på vei i ny versjon.

Ny podkast «Den dissenterende dommer» – og bordet som knuste på nachspiel på Geilo
FORFATTERDOMMER: Jens Edvin A. Skoghøy er også forfatter av fire sentrale juridiske fagbøker.

Følg oss