Podkast om patentrett: Hvem bør eie covid-vaksinene?
Norge er gjenåpnet, men pandemien er på ingen måte helt patent ennå. Debatten om patenter på covid-19-vaksiner raser nemlig ennå. I en episode av jusspodkasten Takk og Lov forklarer jussprofessor og patentekspert Inger Berg Ørstavik om vaksiner, «big med» og konseptet patent, debatten om unntak for vaksinene og ideer som «pandemitraktat» og en fremtidig internasjonal beredskapslov.
Få i Norge kan så mye om patenter som Inger Berg Ørstavik. Hun fikk til og med Kongens gullmedalje for sin doktoravhandling om patenterte oppfinnelser, og har jobbet et helt yrkesliv med temaet; både i advokatbransjen, Regjeringsadvokaten og nå som professor med patentrett som spesialitet. Det oser altså juss og akademia av gjesten i høstens episode om patentrett i jusspodkasten Takk og Lov. Ørstavik kommer fra en familie full av doktorgrader, men jammen finner ikke programleder Anine Kierulf den litt mindre vekttallstunge siden hennes – kjærlighet til Dolly Parton og krim – og evnen til å mekke bilmotorer.
For å motivere smarte hoder til å finne opp nye, kule ting må det finnes et insentiv for at andre ikke skal stikke av med oppfinnelsen.
Inger Berg Ørstavik, jussprofessor
Legemiddelbransjen vs. fattige land
Det har vært en heftig debatt omkring patentene som ligger under covid-19-vaksinene etter at de store legemiddelprodusentene rullet dem ut i fjor, og statene har kjøpt opp i mengder. Tjener de «store, skumle legemiddelfirmaene» altfor mye penger, og får de fattige landene altfor få vaksiner? Eller er det fair deal, og hva kan man gjøre med landene som har mindre midler til gode vaksiner?
Inger Berg Ørstavik forklarer i studio hos Anine.
– En patent er en eksklusiv rettighet skapt av loven. En oppfinnelse er egentlig bare ny kunnskap, forklarer studiogjesten.
– For å motivere smarte hoder til å finne opp nye, kule ting må det finnes et insentiv for at andre ikke skal stikke av med oppfinnelsen, forklarer hun. – Eneretten i lov er nødvendig for å beholde eksklusivitet.
Hun forklarer også at eneretten er økonomisk begrunnet. For at noen skal investere i utvikling av vaksiner og legemidler, er det viktig at de vet at de kan selge legemiddelet på markedet til en pris som dekker kosten og gjerne litt mer slik at investeringen tjenes inn. Det må også dekke eventuelle tap.
Dette er grunnen til at legemiddelbransjen er særlig opptatt av patentrettighetene som et middel til å tjene inn pengene etterpå. Med en gang man har funnet et formular eller et virkestoff som har effekt, vil det være tilgjengelig. Da vil store fabrikker kunne produsere akkurat det samme, forklarer Ørstavik.
– En vellykket innovasjon kan ta mange år å utvikle, og på veien har man kanskje vært gjennom ti andre prosjekter som ikke var vellykket.
Ikke patent på vaksiner, men byggeklosser
Studiogjesten forteller at man kun kan få patent på ting som er «oppfinneriske» – det må være en helt ny greie som ingen har sett maken til. Derfor er det uvanlig at man får patent på et enkelt produkt, som en vaksine. Ørstavik forklarer at det i en vaksine kan være mange forskjellige elementer som er patentert. Det viktigste for bransjen er å få patent på det aktive virkestoffet.
– Moderna er for eksempel dekket av syv forskjellige patenter, sier hun.
– Selv om kunnskapen er offentlig, kan ikke alle lage det samme. Ved å forby dette ved lov kan patenthaveren spre kunnskapen, og likevel ha kommersiell enerett.
Ingen regel uten unntak – ved lisens eller en tillatelse fra den som eier patenten, kan samme oppskrift brukes.
– Patenter varer i 20 år. Legemiddelpatenter får et supplerende beskyttelsessertifikat som varer i fem år til. Når tiden har gått ut, kan alle lage patentene fritt. Men så lenge patentet varer, er man avhengig av en lisens med patenthaver.
Patenter varer i 20 år. Legemiddelpatenter får et supplerende beskyttelsessertifikat som varer i fem år til.
Inger Berg Ørstavik
Patentretten reguleres både i Norge og verden – samtidig
Ørstavik mener patentrettens og immaterialrettens styrke er at den reguleres både nasjonalt og overnasjonalt. For å få enerett i Norge må man søke i Norge, og da gjelder rettigheten i Norge. Da kan du i teorien ikke søke i andre land. Men det er nå utformet internasjonale avtaler som både samordner søknadene slik at man kan søke internasjonalt, og peke ut landene man ønsker patent i. Dette vil typisk være land hvor vedkommende skal produsere, selge og der hvor konkurrentene produserer. Men er patentrettigheter av det gode i en pandemisituasjon? Mange mener at patentene burde oppheves slik at fattige land kan få tilgang eller produsere selv. Andre har påpekt at det antakelig ikke er patentene som står i veien for vaksineutvikling, men produksjonsmulighetene i de fattige landene.
– Det vi ser nå, er den den uheldige virkningen av det internasjonale samarbeidet, sier Ørstavik.
Det finnes et WTO-samarbeid om patent – den såkalte TRIPS-avtalen. Avtalen har en del grunnleggende regler om patenter, som alle medlemsland er forpliktet til. Dette innebærer blant annet at hele WTO er et felles marked, men også at det er veldig vanskelig å gjøre endringer. Poenget med avtalen er å skape et felles rammeverk for alle, men det blir rigid – og det er vanskelig å endre fordi det krever enstemmighet for at noe kan kunne endres.
Men er patentrettigheter av det gode i en pandemisituasjon? Mange mener at patentene burde oppheves slik at fattige land kan få tilgang eller produsere selv.
Tvangslisenser
Det finnes imidlertid regler om tvangslisens. Da får man tillatelse fra myndighetene i landet til å bruke et patent eller kunnskapen i patentet uten samtykke fra patenthaver. Da må myndighetene for eksempel fastslå at situasjonen er en trussel mot folkehelsen.
Ørstavik forklarer at TRIPS-avtalen setter vilkår for bruk av tvangslisens. For det første må det betales for. I fattige land er produksjonskapasitet et problem. Rettslig er det vanskelig å få tvangslisens for å produsere for andres behov og vil kun være mulig for de aller fattigste landene.
Derfor er det diskutert hvor mye en tvangslisens egentlig vil hjelpe. Det landene trenger er fabrikker, tilgang til råvarene og kunnskap om produksjonsprosessen. Det er en kunnskap som legemiddelfirmaene ikke nødvendigvis deler, siden patentet ikke dekker hele produksjonsmetoden.
«Waivers» som mulig løsning
India og Sør-Afrika har lagt frem et forslag i TRIPS-rådet om et midlertidig unntak – en «waver» – fra reglene om patenter. Ved bruk av unntak som dette, suspenderes rettighetene midlertidig slik at de ikke kan håndheves.
– Norge har stemt mot dette forslaget, sier Inger. Dette skyldes frykten for å undergrave insentivfunksjonen patenter har. Mot dette hevdes at hensynet til forutsigbarhet må vike i en krisesituasjon.
– Det er en balansegang mellom solidaritet og livreddende innsats for hele verdens helse på den ene siden og mulighet til utvikling av alle de tingene som kanskje trengs fremover av nye vaksiner på den andre, sier hun.
«Waivers» vil imidlertid kreve en endring av traktatene i WTO. – Det er lite sannsynlig at det blir vedtatt en så bred «waver» som er foreslått, sier Ørstavik.
Moderna er for eksempel dekket av syv forskjellige patenter.
Inger Berg Ørstavik
Norge som «tannløs» i internasjonal patentrett
EU har fremlagt et forslag om å lette på reglene om tvangslisens. Norge har tilsluttet seg et forslag om å ha bedre informasjonsutveksling om eksportrestriksjoner og grensepasseringer i WTO. Ørstavik mener dette er «tannløst» av Norge. Hun forklarer at Norge for tiden leder TRIPS-rådet som styrer diskusjoner og forslag som gjelder TRIPS-avtalen.
– I en slik posisjon er det vanskelig å være pådriver for veldig radikale forslag. De siste posisjonsnotatene regjeringen viste frem viste imidlertid en mykere holdning, forteller hun. Gjesten mener det vil være fornuftig å avvente til de største landene har tatt sin beslutning.
En kjempestor internasjonal beredskapslov
Anine spør studiogjesten hva hun selv ville gjort om hun selv styrte forhandlingene. – Jeg er faktisk usikker på om patentretten er det riktige stedet å starte. Vi er i en ekstrem situasjon og trenger en nødlovgivning som bedre sikrer større produksjon. Det er ingen tvil om at patentene har en funksjon vi trenger.
– Det er viktig å huske på at dette er et rent økonomisk hjelpemiddel. Det er naivt å tro at legemiddelbransjen vil tenke med hjertet.
Hun begrunner dette med at patentrettighetene ikke gir dem insentiver til det. Gjesten foreslår heller bruk av andre verktøy, som en pandemitraktat hvor man har definerte situasjoner hvor verdenskriser må løses ved unntakslover.
Juristenes lodd i livet er å henge som et slips etter utvikling.
Anine Kierulf
Ørstavik forteller at det gjennom internasjonale samarbeidsorganisasjoner har blitt kanalisert midler mot vaksineutvikling, og at dette har bidratt til at vaksinene har kommet på banen såpass raskt. Dette er den andre hete poteten i debatten. Det har ikke blitt stilt som vilkår at vaksiner finansiert av disse midlene skal bli fritt tilgjengelige.
– Gjennom kontrakt har man her et fleksibelt virkemiddel, sier hun.
Boosterdoser og veien videre
I dag har vi velutviklede vaksiner. Nå er hodepinen produksjonskapasitet, prissetting av vaksinene og fordeling til fattigere land. Når den rike delen av verden snart er fullvaksinert, vil vaksiner strømme gjennom.
– Men det er sårbart. For eksempel når det nå er snakk om boosterdoser. Eller om det skjer en ny utvikling fordi viruset muterer.
Ørstavik avrunder samtalen med å si at dette viser at vi må følge med på utviklingen, selv om vi lager gode systemer og flotte internasjonale avtaler. Anine spøker med at nettopp dette er juristenes lodd i livet – å henge som et slips etter utvikling, prøve å ta den igjen og bidra med reguleringer som gjør verden litt bedre.
Hør episoden om covid-19-vaksiner her – og ikke minst Inger Ørstavik fortelle om kanon-sightseeing (!) i Finnmark.
Lære mer om patentrett?
Årlige kurs i 2021
Det årlige patent-, varemerke- og designrettskurset 2. november.
Webinar: Patentering av informasjonsteknologiske oppfinnelser