Hvem har bevisbyrden? Tvilsrisikoen i sivile saker

Finnes det «vanlige bevisbyrderegler»? Det spørsmålet har jussprofessor Anne Robberstad forsøkt å svare på i en ny bok. Hva bevisbyrde er og hvem som har den, er slett ikke så selvsagt som mange advokater og dommere tror – spesielt ikke i sivile saker.

«Hvem har bevisbyrden? Tvilsrisikoen i sivile saker» er en håndbok som kan brukes av advokater til å argumentere for både den ene og andre siden om hvor bevisbyrden ligger, og en opplysning til dommere om hva Høyesterett har sagt om saken. – I den enstemmige høyesterettsdommen i Rt-2012-1888 (ulovfestet gjennomskjæring) skrev retten om hvordan en skal finne skattyterens hovedsakelige motiv (i avsnitt 42): «Ved denne vurderingen skal de vanlige bevisbyrderegler legges til grunn.» Det jeg har lurt på, er: Hvilke regler er dette? Finnes det slike regler?

Om forfatteren

Jeg har lest mye om bevisbyrde, i mange år. Når jeg leser utsagn som dette, tenker jeg allikevel ikke: «Å ja, de reglene, de vanlige bevisbyrdereglene!» Jeg vet rett og slett ikke hvilke regler dette er. Derfor har jeg skrevet en bok for å finne ut av svaret. Dette er den første norske gjennomgangen av bevisbyrderegler i sivile saker i nyere tid. Resultatet jeg fant, er beregnet på dommere, advokater, forskere, studenter og andre som vil vite hvordan en kan argumentere om bevisbyrde. De fleste saker avgjøres «på faktum». Men hvilken parts påstandsgrunnlag er det som må bevises? Hva er egentlig bevisbyrde, og hvordan skal vi finne ut hvilken side som har den?

Høyesterettspraksis om bevisbyrde

I boken gjennomgår jeg høyesterettspraksis om bevisbyrde fra 1925 til oktober 2020. Boken presenterer regler for bevisbyrde på 15 ulike fagområder: Inngrep fra det offentlige, Krav om offentlige pengeytelser, Utlendingsrett, Stillingsvernsaker, Krav om forsikringsytelser, Skatte- og avgiftsrett, Erstatningskrav, Arverett, Avtale- og kontraktsrett, Kjøpsrett, Konkursrett, Tingsrett, Familierett, Advokatrett og Sivilprosess. Jeg undersøker om de reglene Høyesterett baserer seg på, stemmer med den løsningen en kan finne i lovens ordlyd, som domstolen sjelden viser til.

Det er fullt mulig å argumentere for forskjellige løsninger av bevisbyrdespørsmål.

Dessuten undersøker jeg de mange tilfeller der regelen om rettsforholdet mellom partene ikke er lovfestet. For eksempel: Et ungt par har bodd sammen. Når den ene flytter ut, krever den andre at hun skal betale det hun skylder for husholdningsutgifter. Hvem av disse to har da bevisbyrden? Det kan du ikke lese ut av noen lov.

Det er fullt mulig å argumentere for forskjellige løsninger av bevisbyrdespørsmål. «Hvem har bevisbyrden?» vil vise hvordan dette har vært gjort og hvordan det kan gjøres. Jeg har med vilje satt fotnotene bakerst, siden dette er primært er en bok for praktikere, ikke for andre forskere.

Boken gir et forråd av argumenter som kan brukes av advokater og dommere i den enkelte sak, for eksempel ved å vise til Høyesterett. Jeg har en kortfattet beskrivelse av hvem som har bevisbyrden i 113 høyesterettsavgjørelser på 20 fagområder.

Bevisbyrden kan ikke være delt! Regelen har ført til det jeg kaller «skyldpresumsjonen» i saker om seksuell trakassering, som jeg er kritisk til.

Jeg går særlig nøye inn på hvordan det har vokst frem en såkalt «delt bevisbyrde» i likestillingsretten. Bevisbyrden kan ikke være delt! Regelen har ført til det jeg kaller «skyldpresumsjonen» i saker om seksuell trakassering, som jeg er kritisk til.

Hvordan kan boken være nyttig for deg?

Hvis du er advokat: Har du tenkt over hvem som har bevisbyrden i den saken du arbeider med akkurat nå? Du tar kanskje for gitt at det er din klient, eller tvert imot at det er motparten som har den. Men er du sikker på at du kjenner bevisbyrderegelen som gjelder for dette tilfellet? Alle advokater vet at sakene svært ofte avgjøres «på faktum». Eller ved en kombinasjon av bevist faktum og riktig regeltolkning.

Denne boken handler om den viktigste regelen for fastlegging av faktum i den enkelte sak, det er regelen om hvem som har bevisbyrden. Med vårt overvektsprinsipp som regel for beviskravet (« 51 prosent overvekt»), skal det svært lite til før bevisresultatet tipper i den ene eller den andre retningen. Forsiden av denne boken viser en dumphuske. Tenk deg at du står midt oppå husken, slik at du balanserer den. Hva tilsier jusen om hvilken side av husken som skal falle ned på bakken? Hvem har risikoen for at beviskravet ikke blir oppfylt?

Er du klar over at din klient kan ha mye å vinne på at du tar opp en diskusjon om hvem som egentlig har bevisbyrden i denne saken? Du tror kanskje det er opplagt, men mange av reglene har rom for unntak.

Boken gir et forråd av argumenter som kan brukes av advokater og dommere i den enkelte sak, for eksempel ved å vise til Høyesterett.

Hvis du er dommer: Har du tenkt over at du trenger en bevisbyrderegel i hver eneste sak der faktum er omstridt? Partene tar kanskje for gitt at en av dem har bevisbyrden, og prosederer ikke om dette. Mange saker blir avgjort uten at bevisbyrden er noe tema det snakkes om. Den ligger allikevel alltid i bakgrunnen. Som dommer har du plikt til å anvende rettsreglene av eget tiltak. Hva partene mener om bevisbyrden, er i prinsippet ikke relevant.

Men har vi ikke «alminnelige regler» om bevisbyrden, slik Høyesterett av og til viser til? Boken viser at det er mer enn tvilsomt, bortsett fra i erstatningsretten.

Hvis du er forfatter av juridiske bøker og artikler: Tenker du at dette med bevisbyrde, det er noe som sivilprosessen får ta seg av, så kan du bare vise til fremstillinger av den? Boken argumenterer for at spørsmål om bevisbyrde må behandles av alle som skriver fremstillinger av materiell jus. Du er jo opptatt av hvordan «dine» regler skal virke i praksis.

Hvis du jobber i forvaltningen: Er du klar over at du må anvende de samme bevisbyrdereglene som gjelder i rettssaker? Ved behandlingen av enkeltsaker er det ofte strid om hvordan faktum egentlig er. Er det da den private som har bevisbyrden, eller er det forvaltningen?

Hvis du jobber i næringslivet: Du støter kanskje på bestemmelser om bevisbyrde i kontrakter du skal vurdere, eller kontrakter som du selv skal utforme. Kan man gyldig regulere bevisbyrden i kontrakter? Og hva er egentlig bevisbyrde?

Hvis du ikke har noen av disse stillingene: Du er kanskje student. Da sikter du antagelig mot en av de jobbene jeg listet ovenfor, og må forberede deg til dem.

Denne boken forklarer grundig hva bevisbyrde er. Selv Høyesterett tar feil av dette av og til, og bruker bevisbyrdeordet om beviskravregler. Eller – enda verre – domstolen bruker «bevisbyrde» om noe som egentlig er konkret bevisvurdering.

Først når du har grep om hva bevisbyrde er, kan du ta fatt på hvilke regler som gjelder om bevisbyrden. Boken viser hvilke regler som Høyesterett har stilt opp, og hvordan du ellers kan argumentere for at den ene eller den andre siden må ha bevisbyrden. Denne hjelpen får du knapt nok andre steder. Derfor har jeg skrevet denne boken – kall det gjerne en håndbok.