Ny podkast: Kvikkleireskred - forsikringsrett og erstatning etter naturskader
Hvem er forsikret og får erstatning etter et kvikkleireras? Bare ødelagte hus eller utrygge hus? I en fersk episode av podkasten «Takk og Lov med Anine Kierulf» forteller advokat og erstatningsekspert Tom Sørum om reglene for naturskader. Norge har en unik og særnorsk ordning for naturskader – men hva med gråsonene som ingen har tenkt på - før katastrofen er et faktum?
Hva er forsikret når naturkatastrofen treffer og hva er ikke? Anine Kierulf utforsker svaret i en ny episode av Takk og Lov. Forsikring er komplisert og alvorlig - men viktig for den det gjelder. Og gråsonene er mange. Ikke minst i den ferske naturkatastrofen Norge opplevde i vinter, da flere tusen mennesker ble evakuert i Gjerdrum, ti mennesker omkom og flere hus gikk tapt.
– En bygning eller gjenstand må være skadet for at skade skal dekkes, forklarer Sørum.
– Men på Gjerdrum var det få boliger som ble fysisk skadet. Men mange ble evakuert fra hus som slapp fra det uten skader, sier han.
Mange av de som måtte bo på hotell i uker og måneder etter kvikkleireraset, var i utgangspunktet ikke dekket, ifølge den erfarne advokaten.
For hvem skal dekke evakueringskostnaden? Derom strides de lærde om i erstatningsrett.
– Du har sikkert sett han på Youtube med piler som peker overalt, spøker Sørum.
– Det er forsikringsretten i et nøtteskall. Vi må finne noen å skylde på. Men det kan ta litt tid.
Naturskadepoolen er særnorsk
Men hva når naturen har skylda? Det skjer jo ofte i Norge. For dette har man i Norge en naturskadeforsikring. Alle som har tegnet en slik - og det har 99 prosent av alle norske eiendommer - er forsikret på samme sted når en naturskade inntreffer. Alle forsikringsselskaper som tilbyr denne forsikringen deler forsikringene i en felles pool.
– Det er en særnorsk ordning. Jeg har hvertfall ikke hørt om noen andre land som har denne, sier Sørum.
Men i vanlige forsikringssaker - for eksempel helseforsikring, må man avgi en mengde informasjon og vurderingen er individuell. Høy risiko, lav sats.
–Desto mer man vurderer en individuell risiko, jo lenger går man bort fra grunntanken i forsikring, sier Sørum. Nemlig tanken om at man ved å dele på forsikringer, pulveriserer risiko.
Men naturskadeordningen passer med den opprinnelige forsikringsideen - den er gjennomført solidarisk og lik uansett hvor man bor i landet, sier Sørum.
De som må bo på hotell i uker og måneder etter kvikkleirraset, var i utgangspunktet ikke dekket. Her er det et lite hull
Tom Sørum
Forsikringselskapet går etter kommunen
Så om et hus går tapt, i skred eller andre naturskader, så betaler forsikringsselskapet som regel huseieren, nesten uansett. For huseieren har neppe skylda selv. Men forsikringsselskapet kan ta saken videre med andre man mener er medansvarlige, selv om naturen har hovedskylda. En kommune som har tillat å bygge hus på tomter de burde visst var utsatt, kan for eksempel få ansvar for å ha tillatt dette.
Tom og Anine diskuterer blant annet jussen i en kjent sak fra Kvam, der et hus ble tatt av flom to ganger på rad - og kommunen hadde tillatt huset å gjenoppbygges på samme sted. Ansvaret kan falle på både utbyggere og kommuner.
– Ofte kan man tenke seg at man går på kommunen. Utbyggere kan lett bli borte når kravene blir for store, men kommunenene forsvinner ikke, sier Sørum.
Slik blir det jo erstatningsrett av.
– Ofte kan man tenke seg at man går på kommunen. Utbyggere kan lett bli borte når kravene blir for store
Om eksperten
100.000 lyttere
Slikt blir det også podkast av. Podkasten sponses av Juridika og Juristenes Utdanningssenter. Direktør i JUS, Torbjørn Buer, og sjef i juss-redaksjonen i Universitetsforlaget, Sturla Blanck Torkildsen, gleder seg over at Takk og Lov nå tangerer 100.000 lyttere – og over at mange lyttere har sendt inn spørsmål til podkastenes kommende gjester. Buer bruker episoden til å invitere til neste vinters årskurs i erstatningsrett, samt innføring i planlegging etter plan og bygningslovenm, innføringen i erstatningsrett og kurset om utbyggingsavtaler. Blanck Torkildsen drar frem bokhyllen med erstatningsrettlitteratur, - blant annet Erstatningsrett av Hagstrøm og Stenvik, og av Kjelland, og en kommende bok om forsikringsretten av Trine-Lise Wilhelmsen.
Sørum inviteres, som alle gjester i Takk og Lov, til å dele en artig historie fra sin tid i retten med lytterne. Sørums historie stammer fra hans tid som dommerfullmektig og en mann som hadde overlatt sin bil til sønnen uten førerkort. Hvorfor saken havnet i domstolen, kan du høre i ukens episode.
Neste ukes gjest: Wiersholm-advokat Jan Fougner - om compliance.
Litteratur om erstatningsrett
Erstatningsrett av Viggo Hagstrøm og Are Stenvik
Erstatningsrett av Morten Kjelland
Forsikringsrett av Trine-Lise Wilhelmsen (kommer snart)
Kommentar til Ekspropriasjonserstatningslova
Følg den faglige debatten om erstatningsrett i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett:
HR-2020-1194-A: Skylddeling i flere saker etter feilutbetaling fra pensjonskasser? av Eivind Marienborg
Culpanormen for prosjekterende i bygg og anlegg av Endre Nåmdal
Statens erstatningsansvar for partenes sakskostnader av Gjermund Aasbrenn
Valg av utmålingsregel der barn påføres skade før og etter fylte 16 år av Cecilie Haukalid
Periodisering av forsikringstilfellet i lisensforsikring – HR-2020-1262 av rine-Lise Wilhelmsen
Ulovfestet objektivt produktansvar for tingsskader i næringsforhold av Trine-Lise Wilhelmsen
Lemping av styremedlemmers erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-2 av Tobias Behncke