Ny podkast-episode: Slik kan jurister bruke avhørsmetode bedre

– Du har revolusjonert måten politiet i Norge gjør avhør på. Og nå skal du også forandre hele verdens måte å avhøre på, åpner Anine samtalen med avhørs-ekspert og politietterforsker Asbjørn Rachlew. Rachlew er den meste erfarne i Norge på avhørsmetoden KREATIV, som i dag brukes i politiet.

Like most detectives around the world, I was taught to believe that once I was interviewing a suspect, I was meant to make him confess.

– Asbjørn Rachlew

Om gjesten

Hent ham ut av fengsel før de gir ham mat, sånn at du kan gi ham maten. Fremstill deg som mistenktes beste venn. Kom under huden på ham. Ha tørkerull på kontoret, og rekk omtenksomt papiret hvis du ser at han sliter.

Dette er noen av manipulasjonsmetodene politiet pleide å bruke i avhør, forklarer Asbjørn Rachlew, drapsetterforsker i Oslo-politiet og gjesteforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.

– Dette var triks som gikk i arv, forklarer han til programleder Anine Kierulf i en ny episode av «Takk og Lov». Rachlew forteller om hvordan jurister, politietterforskere, journalister og andre som intervjuer folk i jobben for å få informasjon, best skal gjøre dette. Rachlew er Norges fremste avhørsekspert, og han har nylig gitt ut en lærebok om metodene: Den profesjonelle samtalen.

Rachlew var blant annet med på avhørene av Anders Behring Breivik etter 22. juli, og han holder jevnlig kurs for politistudenter, etterutdanning for politibetjenter og kurs også for advokater og jurister i avhørsmetoden han har vært med på å innføre i norsk politi. Norge var det andre landet i verden som tok et oppgjør med gamle avhørsmetoder. Han underviser også om dette i utlandet, og da pleier han å innlede med en setning som oppsummerer de gamle avhørsteknikkene:

– Like most detectives around the world, I was taught to believe that once I was interviewing a suspect, I was meant to make him confess.

I podkasten forklarer Rachlew hvordan politiet i Norge på 2000-tallet har gått fra å bruke avhør med utgangspunkt i at «en mistenkt er antakelig skyldig, og vi må få henne eller ham til å tilstå», til å ta utganspunkt i uskyldspresumpsjonen, og så ta det derfra. Dermed har fokus gått fra å få vedkommende til å tilstå, til å få vedkommende til å åpne seg mest mulig. Og den nye metoden er basert på forskning om hva som virker best.

Hent ham ut av fengsel før de gir ham mat, sånn at du kan gi ham maten. Fremstill deg som mistenktes beste venn. Kom deg under huden på han. Ha tørkerull på kontoret, og rekk omtenksomt papiret hvis du ser han sliter.

– Asbjørn Rachlew

– Man går inn for å bekrefte en mistanke – ikke avkrefte det som en teori, forklarer Rachlew.

Eller for å bruke en mer juridisk term:

– Avhør tar ikke hensyn til det som ligger til grunn for uskyldspresumpsjon, sier han.

I podkasten forklarer Rachlew hvordan politiet i Norge på 2000-tallet har gått fra å bruke avhør med utgangspunkt i at «en mistenkt er antakelig skyldig, og vi må få henne eller ham til å tilstå», til å ta utganspunkt i uskyldspresumpsjonen.

– Jeg brukte selv de gamle avhørsmetodene, sier han, og husker at folk utenfra, – ikke minst advokater, som Tor Erling Staff, protesterte høyt om at politiet «knakk folk» i avhør med manipulasjon.

Man går inn for å bekrefte en mistanke – ikke avkrefte det som en teori.

– Asbjørn Rachlew

– Men vi ville ikke høre, sier han.

Skillelinjen kom med saken mot fetteren til det 17-årige drapsofferet Birgitte Tengs, som ble funnet voldtatt og drept på Karmøy i 1995.

– Birgitte Tengs fetter tilstod, etter 180 timer med manipulative tilståelses-avhørsmetoder og andre pressmetoder, som brev -og besøksforbud, sier Rachlew.

– Slike metoder blir en naturlig vei å gå. Og husk at politiet er også under press. Ikke minst i en sak som denne, sier Rachlew.

Avhør tar ikke hensyn til det som ligger til grunn for uskyldspresumpsjon.

– Asbjørn Rachlew

– Tenk at du jobber på spreng med en sak i ett år, men du står igjen på bar bakke. Ingen vitner, få spor. Det oppstår en enorm forventning om at politiet skal oppklare saken.

Da blir avhøret som presser en mistenkt, en naturlig vei å gå.

– De avhørerne som var anerkjent og anså seg selv som de beste, det var også de farligste, sier han.

Da fetteren til Birgitte Tengs senere ble frifunnet, begynte det å gå opp for Rachlew, og politiet, at en av feilkildene lå i avhørsmetodene. En internasjonal politiavhørsekspert, Gudrunsson, hadde vært inne for å se i saken, forklarer Rachlew. Forskeren knuste politiets metoder.

Tor Erling Staff advarte om at politiet «knakk folk» i avhør med manipulasjon, men vi ville ikke høre.

– Asbjørn Rachlew

– Hvis dere ikke har andre bevis enn tilståelsen, så må dere være veldig forsiktige, sa han før saken startet.

Birgitte Tengs fetter tilstod, etter 180 timer med manipulative tilståelses-avhørsmetoder.

– Asbjørn Rachlew

Rachlew leste sakkyndighetsrapporten etterpå. Det ble en aha-opplevelse for ham. Han hadde aldri hørt om disse funnene, denne annerledes måten å se det på. Så han ba politiet sende ham til England, og han tok en mastergrad i avhørsmetoder. Og resten er historie, som de sier.

– Først ble jeg forvirret da jeg leste disse bøkene. Særlig dette om «lie detection», sier han.

– Det snudde opp ned på mye de hadde lært til da.

Men så innså han hva man går glipp av når man bare leter etter informasjon som bekrefter mistanker.

– Vi stilte ikke åpne spørsmål, for eksempel.

De avhørerne som var anerkjent og anså seg selv som de beste, det var også de farligste

– Asbjørn Rachlew

– Det finnes ingen snarvei til sannheten. Men det finnes metoder som gjør at vi blir mindre utsatt for feilkilder, oppsummerer Rachlew med Anine.

Rachlew sier at han i sin forskning knyttet til justisfeil (ethvert avvik fra straffesakens optimale utfall, ikke å forveksle med justismord), har sett at man ofte tøyer strikken for langt. Da får man såkalt «Noble cause corruption». Bekreftelsesfelle er et stikkord.

Man tøyer ofte strikken for langt. Da får man «Noble cause corruption».

– Asbjørn Rachlew

– Det er mye psykologi i dette? spør Anine.

Det bekrefter Rachlew. Og det er veldig menneskelig.

– Selv en professor med Nobelpris i beslutningsspykologi sier at han gjør masse feil, sier han.

I podkasten snakker han om hvordan politiavhøret, som nå også kan skje på gata og i felt, er publikums opplevelse av statsmakten.

– I dag er Norge det eneste land i verden som har pålagt seg selv å ta opp absolutt alle avhør.

Rachlew utviklet Norges første opplæringsprogram i avhørsteknikken KREATIV. Han sitter i den internasjonale styringsgruppen som på oppdrag fra FN skal innføre den nye forskningsbaserte avhørsmetodikken globalt.

– Erfaring er vel og bra, men hvis kursen er staket ut feil, kan erfaring istedet bare bringe en videre i feil retning.

Forrige uke var Tarjei Thorkildsen gjest hos Anine og snakket om arbeidsrett og ansettelser som er litt som ekteskap, og før det igjen var Jan Fougner gjest med temaet compliance: – Compliance skal gjøre litt vondt.

Neste ukes gjest er helserett-ekspert Anne Kjersti Befring. Episoden kommer 24. mars.

I dag er Norge det eneste land i verden som har pålagt seg selv å ta opp absolutt alle avhør.

– Asbjørn Rachlew

Bak podkasten Takk og Lov står Juristenes Utdanningssenter og Juridika/Universitetsforlaget.

JUS-direktør Torbjørn Buer anbefaler følgende kurs som tilbehør til avhørspodkastene.

• Kurs i Vitnepyskologi 21. april

• Kurset i Retorikk og argumentasjon, som Juridika Innsikt har omtalt her.

Sjef for jussredaksjonen i Universitetsforlaget, Sturla Torkildsen, trekker frem:

• Håndbok for utsatte og fornærmede - om den fornærmedes rettigheter

• (den kommende) Lovkommentaren til Politiloven

• Asbjørn Rachlews egen bok