Slik var lovåret 2019 – Viktige dommer og lovendringer

2019 var året EØS-rett skyllet inn som en tsunami i form av Nav-saken. Norge tapte store saker om barnevern i Strasbourg-domstolen. Stortinget vedtok ny arvelov, ny kommunelov trådte i kraft og ny forvaltninglov ble foreslått. Høyesterett traff prinsipielle avgjørelser i Fosen-Linjen-saken, DNA-register-saken, Skanska-saken og om barns beste og Domstolkommisjonen foreslo å legge ned nesten halve Norges domstoler. Les deg opp på vår oppsummering av viktig ny rettspraksis og lov i 2019.

Norsk juss har lagt bak seg et aktivt år, ikke minst i form av den store Nav-skandalen, som jussprofessor Benedikte Høgberg kommenterte på Juridika Innsikt som “jurister i glasshus” og som den nye Riksadvokaten frykter skal bli jussens svar på finanskrisen. Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde frykter saken kan bety slutten på dommernes autoritet.

Viktige dommer og lover i 2019

Blant viktige dommer og kjennelser fra Høyesterett i år som eksperter har kommentert betydningen av på Juridika Innsikt i år, er Tarjei Thorkildsens kommentar til Skanska-dommen, Jan Fougners kommentar til Hurtigruten-saken, Katrine Fredwalls om fremtidsfullmakter og skifterett, Ragna Aarlies om DNA-register-dommen, Einar Harboes om dommen om eiendomsskatt i Oslo, Christian Reuschs kommentar til E-bevis-dommen, Geir Ulfstein og Morten Ruud om Snøkrabbe-saken, Torstein Frantzens om ugjenkallelighet av testament, Are Stenviks kommentar om Lovdata-kjennelsen og Hans-Petter Jahre om rettens plikt til å sørge for opplysningen av straffesak.

I 2019 ble det vedtatt ny arvelov og ny sikkerhetslov (inkludert regler om dataangrep), og en ny kommunelov trådte i kraft. Ikke minst ble det foreslått en helt ny forvaltningslov. (For andre lovendringer, se faktaboks).

Juridika Innsikt gikk i året gjennom utviklingen i strafferetten med Morten Holmboe og forvaltningsretten med Stephan Jervell.

Nytt for domstol og advokater i 2019

• Domstolkommisjonen leverte første delrapport i oktober og med forslag om å halvere antallet domstoler, blant annet for å øke spesialiseringen innen domstolene.
• Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av domstolene viste at domstolene slett ikke når målene for saksbehandlingstid. Revisjonen ga domstolene sin sterkeste type kritikk.
• Høyesterett tok (på tampen av 2018) stilling til fremleggelse av advokatregnskap i en sak om krav om bevistilgang hos en advokat som forvaltet en tidligere advokats virksomhet.
• Høyestretts ankeutvalg kom til at tilbakekall av advokatbevilling kan utgjøre et inngrep i eiendomsvernet etter EMK.
• Endringer i domstolloven om elektronisk kommunikasjon og § 6-14 i tvisteloven.
• Tidsskriftet Lov og Rett diskuterte Høyesteretts saksomkostninger.
• Høyesterett tok stilling til spørsmål om hvilke krav man kan stille til domstolene om nedsettelse av salærer. Det må gis begrunnelse for bestemmelse brukt, slik at den som får salæret nedsatt, kan vite om det er grunn til anke.

Nytt i tvisteloven

• Høyesteretts dom om elektronisk bevissikring satt en stopper for “amerikanisering av bevistilgang” og forbyr såkalte “fisketurer” etter ukjente bevis. Dommen er kommentert på Juridika Innsikt.
• Høyesterett har diskutert om et styre kan være partshjelp i en tvist om vedtekter i et sameie.

• Høyesterett vurderte i HR-2019-231-A om elektronisk forkynnelse i Aktørportalen om man kan avbryte frister for portalen ved å sende vanlig post. En rett i Rogaland tok stilling til hva en advokat må gjøre hvis aktørportalen er nede (sende post eller e-post og følge opp i etterkant) og hva som skjer når du tar ut stevning i aktørportalen men motparten ikke er registrert der.
• Ankeutvalget kom med begrensinger på at juridiske betenkninger kan brukes som bevis. Saken gjaldt en utredning innhentet i forbindelse med en voldgiftssak i England, når man samtidig hadde anlagt et søksmål om voldgiftsdommens gyldighet her i Norge. Ankeutvalget kom til at man ikke kunne legge frem erklæringen i Norge når det ikke forelå samtykke.

Nytt i arveretten

• Ny arvelov ble vedtatt våren 2019. Endringene vil ikke tre i kraft før tidligst 1. januar 2021.
• Som Juridika Innsikt gjennomgikk i nytt på arveretten i 2018 er de større endringene i ny arvelov at pliktdelsarven heves fra 1 million kroner til 15 G (pr i dag rundt 1,5 millioner kroner) og at det absolutte forbudet mot gavesalg av fast eiendom i uskifte blir borte. Testament etter gammel lov blir ikke ugyldige, men bestemmelser som strider mot ny arvelov, kan bli satt til side. Vitner trenger ikke lenger være til stede samtidig og digital signatur er mulig.
• Høyesterett har for første gang tatt stilling til fremtidsfullmakters virkning på arv. Katrine Kjærheim Fredwall har ekspertkommentert dommens betydning.
• Høyesterett har tatt stilling til om man i et felles testament kunne innfortolke ugjenkallelighet og om felles testament også kan være en arvepakt. Torstein Frantzen har ekspertommentert dommens betydning.

Nytt i avtale- og kontraktsrett

• Høyesterett avgjorde i en dom om regress mellom samkausjonister der spørsmålet var forståelsen av en avtale mellom kausjonskreditor og innfriende kausjonist.
• I en dissens-dom (4-1) om transportrett (stansingsrett) og erstatningsansvar for fraktfører som utleverte varer til kjøper i Norge kom Høyesterett til at det inntrer en handleplikt når en selvstendig fraktfører mottar en instruks om stansing. Dommen bidrar til forståelsen av selgers stansingsrett.
• Høyesterett avgjorde at det var sjøloven, ikke vegfraktloven, som gjaldt da en kabel ble totalskadet under en kombinert sjø-og vegtransport fra Norge til England, da skaden oppstod ved en hendelse som bare kunne skje under sjøtransport.
• En uttalelse fra Sivilombudsmannen om klagerett på kommunens beslutninger om ulovlighetsoppfølging kom til at kommunenes beslutninger ikke er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand.

Nytt i selskaps- og konkurranserett

• Viktige endringer i aksjeloven trådte i kraft i januar og mars 2019 og gjelder blant annet oppløsning og avvikling av AS-er og mellombalanser. Endringene gjør det enklere og billigere å avvikle AS-er. Det sittende styret skal stå for avvikling og særskilt avviklingsstyre avskaffes. Det er også endringer om hvem som tar oppgaver tillagt daglig leder i selskaper uten daglig leder.
• Endringer i konkurranseloven om overlevering av taushetsbelagte opplysninger til fremmede staters konkurransemyndigheter og om bevissikring.
• 27. september kom endelig Fosen-Linjen-dommen i Høyesterett. Høyesterett har med dommen etablert en ny ansvarsnorm, og terskelen for erstatning for negativ interesse er hevet, mens terskelen for den positive interesse er senket. Saken gjaldt krav om erstatning etter avlysning om en konkurranse om offentlig anskaffelse, og dommen slo fast at EØS-regelverket ikke krever at ethvert brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i seg selv er tilstrekkelig til at det foreligger ansvarsgrunnlag for tapt fortjeneste. HR kom til at avlysningen var rettmessig, men at tildelingskriteriene ikke var utformet på lovlig måte. Dommen avklarer hva ansvarsnormen ved erstatningskrav.
• I en sak om fortrinnsrett i konkurs etter dekningsloven, som handlet om de ansattes pensjon da Oslo veivesen i 2001 ble overført til nytt selskap, kom Høyesteretts flertall til at de ansatte hadde rett til lønn eller annet arbeidsvederlag, men under betydelig dissens.
• Ny dom i Høyesterett om kriterier for når gjeldsordning åpnes.

Nytt i eiendomsrett og plan-og bygningsrett

• Stortinget vedtok ny avhendingslov,
• Ervervsbegrensninger på kjøp av flere boligseksjoner for å hindre indirekte kjøp av boligseksjoner via stråmenn
• og mulighet for eierskiftegebyr som sameie kan ilegge er innført, men dødsbo er unntatt.
• Departementet kom med tolkningsuttalelse om begrepet «frittliggende» i plan- og bygningsloven § 29-4 om frittliggende byggverk (1. åpen plass på alle sider av bygningen, 2. kanvedlikeholdes for seg selv og 3. fremstår ikke som koblet direkte til eksisterende bygning) og om kommunens frie skjønn til å godkjenne byggverks plassering.
• Sivilombudsmannen kom med en uttalelse om saksbehandlingstid for beregning av refusjon.

Nytt i barne-og familierett

• Forslag til ny barnevernslov ble sendt ut på høring i 2019.
• Endringer i barneloven og statsborgerloven om foreldreskap for barn født i utlandet trådte i kraft. Endringen er ment å håndtere saker om erklæring av farskap for barn født i utlandet.
• Unntak fra krav om meklingsattest ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn er innført.
• Høyesterett avgjorde to dommer som flyttet rettspraksis om flytting med barn til utlandet. En dom om flytting til Italia ga retningslinjer for vurderingen av relevante elementer til barns beste. En kjennelse fra Høyesteretts ankeutvalg om mor og barn som bodde i Østerrike uten fars samtykke ga veiledning i norske domstolers domsmyndigheter i slike saker.
• Lagmannsdom om gyldigheten av å frata en verge vervet som verge.
• Sivilombudsmannen kom med en prinsipiell uttalelse 19 februar 2019 om fritak for gebyr fra barnebidrag.
• Foruten ovennevnte, antas det at Strand Lobben og andre dommer i EMD vil påvirke barneretten (se eget punkt).

Nytt i tomtefesterett

Seks høyesterettsdommer har bidratt til ny rettspraksis:

• Heve tomtekjøp: Høyesterett mente at et offentligrettslig byggeforbud på en boligtomt som gjorde den ubebyggelig, var en mangel som ga kjøper rett til heving og erstatning. Selger kan altså sitte med risikoen for lovbestemte rådighetsinnskrenkninger som gjør at en eiendom ikke kan utnyttes slik den er markedsført.
• Strandsoner: Et flytebryggeanlegg på Hvaler (bygget i 2005) krenket naboens rett til utbygging. Høyesterett kom til at konkludent atferd fører til at strandretten tapes.
• I en sak om festeavgift i Øvre Ullern terrasse kom Høyesterett til at bortfester hadde ikke har rett til å øke festeavgiften høyere enn høyestebeløpet i tomtefesteloven selv om selve tomten er meget verdifull.
• Samodling: All den tid to samboere har eid en samodling sammen teller, selv om samboerforholdet opphørte før ny odelslov av 2009.
• Odelstakst-dom: prinsipielt er det ikke rettslig grunnlag for en øvre grense for takst på landbrukseiendom som kan knyttes til annen utnyttelse enn landbruksdrift. Saken gjaldt en eiendom med mye skog.
• Justeringer av plikt til å overta bygningsmassen på festet tomt etter at Oslo kommune vant frem sak der kommunen ikke ønsket å overta kontorbygninger på festet tomt. Saken henger sammen med Zachariasbrygge-dommene i Bergen.

Nytt i personskadeerstatningsrett

• Forslag om endring av skadeserstatningsloven § 3-9 var på høring i 2019. Det er blant annet foreslått å heve ansvarsgrensen for tingsskader fra 10 millioner til 100 millioner kroner.
• Endringer i bilansvarsloven om å utvide det erstatningsrettslige vernet for skadelidte.
• I “Spinning-dommen” kom Høyesterett til at et treningssenter ikke var erstatningsansvarlig på ulovfestet objektivt grunnlag for skader en kvinne fikk ved fall fra en spinningsykkel. Setebolten knakk og spørsmålet var om risikoen var ekstraordinær. Retten kom til at mindre skader som skyldes trening og fritidsaktiviteter er en del av generell risiko tilknyttet treningssentre som ikke oversteg dagliglivets risiko og det grunnleggende vilkåret for objektivt ansvar var følgelig ikke oppfylt.
• I “Rib-dommen” kom Høyesterett til at kjøring over bølgene ikke kunne anses som ekstraordinær risiko, fordi dette var noe av formålet med turen. I saken hadde en kvinne brukket ryggen i sitt eget utdrikningslag, i en type farkost (rib) som trekkes etter båter i høy fart. Båtene kjørte over hekkbølgene til en større båt, som førte til ulykken, men båtføreren hadde orientert om turen, gitt passasjerene redningsdrakter og oppfylt selskapets egne krav til fart.
• Rett før jul i 2018 kom “Dr. No-dommen” om en pensjonert overlege som innhentet journaler uten pasienters samtykke i sitt oppdrag som sakkyndig for et forsikringsselskap. Retten kom til at det var grovt uaktsomt og et brudd på helsepersonelloven.

Nytt i arbeidsrett

I 2019 tok Høyesterett stilling til ansiennitetsprinsippet og nedbemanning i Skanska-saken og Telenor-

saken, ansettelse i datterselskaper i Norwegian-saken og oppsigelse i Hurtigrute-saken. Arbeidsretten tok blant annet stilling til vern for varslere. Gjennom Skanska- og Telenor-saken har Høyesterett trukket opp klare retningslinjer både for tariffavtale, ansiennitet og utvelgelseskretsene.

2019 var også året da Jan Fougner ga ut sitt monumentalverk om arbeidsretten, der han forsøker å forene kollektiv og individuell arbeidsrett.

Her er noen endringene i arbeidsrett i 2019:

• Nye regler om rapportering og skattlegging av naturalytelser. Arbeidsgiver skal rapportere og betale arbeidsgiveravgift for ytelser ansatte får i arbeidsforholdet.

• Tips er skattepliktig inntekt. Arbeidsgiver skal rapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips den ansatte mottar. Norwegian-dommen HR-2018-2371-A gjaldt om piloter og kabinansatte i ulike datterselskaper i Norwegian-konsernet kan kreve fast ansettelse i morselskapet basert på arbeidsmiljøloven, og Høyesterett kom til at de ikke kan det. Saken er kommentert på Juridika Innsikt.
• Skanska-dommen HR-2019-424-A handler om hvorvidt “ansiennitetsprinsippet” kan anses å være en «hovedregel» i utvelgelsesprosesser ved oppsigelse. Høyesterett mente at man ikke kan strekke det så langt å si at “ansiennitetsprinsippet” er en hovedregel, men dersom det er i kontrakten, så skal man legge mer vekt på det enn ellers. Saken er kommentert på Juridika Innsikt.
• Hurtigrute-dommen HR-2019-928-A gjelder spørsmål om gyldigheten av oppsigelse av styrmann. En overstyrmann i Hurtigruta ble oppsagt etter at han hadde feilnavigert og båten gikk på grunn. Høyesterett mente at det ikke var feil ved faktum og at skjønnet var forsvarlig når Hurtigruta ikke lenger hadde tillit til ham som overstyrmann. Dommen er kommentert på Juridika Innsikt.
• Telenor-dommen HR-2019-1986-A gjaldt spørsmål om det er saklig av arbeidsgiver å begrense utvelgelseskretsen til ett kontor i en av Telenors fem divisjoner, slik at ansiennitet helt mister betydning for enkelte arbeidstakere. Høyesterett konkluderte med at oppsigelsen var ugyldig fordi utvelgelseskretsen ikke oppfylte saklighetskravet det var bundet av i tariffavtalen.
• I HR-2018-2344-A kom Høyesterett til at det ikke var sannsynliggjort at det var krav på sykepenger for diagnosen “psykisk ubalanse situasjonsbetinget”, selv om pasienten var syk. Verken i legejournalen eller utfyllende brev fra fastlegen fantes utfyllende opplysninger om symptom eller funksjonsnivå som viste at man hadde en sykdom i lovens forstand.
• I HR-2019-1154-A kom Høyesterett til at en kvinne diagnostisert med MS kort tid etter at hun hadde blitt medlem av Statens pensjonskasse, hadde krav på uførepensjon selv om hun noen år før hadde hatt en betennelse på synsnerven da hun ikke kunne vite at dette var et symptom på hennes MS.
• I HR-2019-178-A, en sak om en borerigg-permittering i selskapet Transocean, gir Høyesterett veiledning om omfanget av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering. Retten kom til at plikten ikke er begrenset til 6 G, som den er for sykepenger.
• I HR-2019-2104-U tok Høyesterett stilling til om en en sak skal starte i tvisteløsningsnemnda som prosessforutsetning, når det er spørsmål om erstatning, et spørsmål nemnda ikke kan vurdere. Høyesterett mente at det helt klart er ressurskrevende, tidkrevende og meningsløst å gå via en nemnd som uansett må avviser saken og at man da kan og må gå rett til domstolene.
• Kommunal og moderniseringsdepartementet ga ut en veileder om behandlingen av ansatte i den store Kommunereformen.

Nytt i konkursrett

• Dom om konkursboets adgang til å gjøre opp selvstendige krav til foreldelse på selskapets vegne. Høyesterett kom til at boet som utgangspunkt ikke gjorde krav gjeldende, så lenge kravet var foreldet på selskapets hånd, men at det vil finnes visse unntak.
• Kjennelse fra Høyesterett om at aksjonær ikke kan ha ankerett over en konkursåpningskjennelse i kraft av å være aksjonær, men en kreditor kan anke. Er aksjonæren også kreditor kan hun/han anke i kraft av å være kreditor, men ikke aksjonær.
• Foreldelse og motregning i alderspensjon: Høyesterett kom til at Statens Pensjonskasse hadde rett til å motregne opprinnelig foreldede krav for feilutbetalt uførepensjon og gi 655.000 kroner i senere alderspensjonsbetalinger. Dommen gir en grundig veiledning i forståelsen av § 26, bokstav b.

Nytt i entrepriserett

• Dom fra Høyesterett der retten kom til at entreprenør hadde krav på en vederlagsjustering (for arbeidet med en ny tofelts Riksvei 4 i Grav kommune). Entreprenøren hadde priset seg for lavt på grunn av en prosjekteringsfeil av areal som veivesenet hadde ansvaret for.
• Dom om krav om tilleggsvederlag for plunder, heft, sluttoppgjør og bevis som avklarer beviskrav i denne type sak. Høyesterett kom til at beviskravene ikke kan settes så høyt at det i praksis blir umulig for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft.

Nytt i forvaltningsrett

• Forslag til ny forvaltningslov lagt frem i NOU 2019: 5. Hovedtrekkene i dagens forvaltningslov videreføres, men det foreslås regler om klarspråk, automatisering av saksbehandling, endring av habilitetsreglene og lovfesting av vilkårs- og myndighetsmisbruklæren. Hva som er nytt i ovforslaget er ekspertkommentert på Juridika Innsikt.
• NAV-saken dominerte slutten av 2019, og det er ventet lovendringer i kjølvannet. Det er blant annet nedsatt en granskningskommisjon med jussprofessor Finn Arnesen som leder.
• Ny kommunelov trådte i kraft. Sigrid Stokstad har ekspertkommentert hva som er nytt i ny kommunelov på Juridika Innsikt. Hovedtrekk fra loven av 1992 videreføres, men det kommunale selvstyret er lovfestet og forholdet mellom stat og kommune avklares i lovs form. Skillet mellom lokalpolitikere og lokal administrasjon skjerpes, og det kommer endringer i folkevalgtes innsynsrett i kommunale sakspapirer, habilitetsregler, samt nye sperrer mot at kommuner kan ta opp gjeld og lån og mer ekstern kontroll av kommuners finanser økes.
• Juridika Innsikt gikk i februar gjennom hva som var nytt i forvaltningsretten i 2018, samt i travkusk-dommen fra Høyesterett i 2019, dommen er et prejudikat om likebehandling av skattesaker, men er likevel ventet å angå veldig få saker i praksis.
• Ny bestemmelse i skatteforvaltningsloven om bevissikring og adgang til lokaler for å sikre bevis i saker om tilleggsskatt trådte i kraft 1. juli.
• Endringer i folketrygdloven, blant annet om en tredeling av foreldrepengeperioden.
• Ny sikkerhetslov med særlig oppmerksomhet rundt dataangrep trådte i kraft 1. januar 2019.
• Endringer i veitrafikklovgivningen: fusk på førerprøven vil føre til karantene på inntil 1 år og kan føre til anmeldelse.

Nytt i straffeprosess

• Fra 1. nov. 2019 er påtalemyndighetens uavhengighet lovfestet. Kongen i statsråd har ikke lenger myndighet til å instruere påtalemyndigheten.
• I kjennelse HR-2019-34-S kom Høyesterett til at det ikke forelå subjektive eller objektive forhold som kunne lede til inhabilitet når en assisterende regjeringsadvokat opptrer som med-aktor i en straffesak.
• Nye regler for bevisforbud og skatterådgivere ble lagt ut på høring høsten 2019. Blant annet er det foreslått at fritaket også gjelder for advokatens underordnede når en klient fritar advokaten for taushetsplikt etter strl. § 119
• I HR-2019-225-U kom Høyesteretts ankeutvalg til at bevisforspillelsesfare som forventes å endre seg frem til hovedforhandling alene er nok til å begrunne fengsling (og ikke også krever unndragelsesfare).
• I HR-2019-1119-U kom Høyesteretts ankeutvalg til at en siktets ønske om å kommunisere med forsvarer på eget språk i seg selv er nok til å oppheve bostedsforbeholdet, men at retten må vurdere forholdet.
• I HR-2019-741-A kom Høyesterett til at det ikke forelå en saksbehandlingsfeil da lagmannsretten ikke hadde veiledet om mulig foreldelse, selv om det ikke var påberopt av noen av partene, men tar forbehold hvis påstandsgrunnlag av stor betydning ville ført til betydelig rettstap.
• Kjennelse HR-2019-653-A om soningsutsettelse avklarer at begrepet «alvorlige sinnslidende» i strl. § 459 tilsvarer begrepet “psykotisk” i strl. § 20.
• I HR-2019-899-A kom Høyesterett til at en lagdommer var inhabil ved ankeforhandling da lagmannsretten ved begrunnelsen om gjentakelsesfare hadde formulert seg som om det var et faktum at tiltalte hadde begått de handlingene han var siktet for. Uttalelsene i seg selv tilsa en skyldkonstatering og ankeforhandlingen måtte oppheves.
• I HR-2019-2076-U kom Høyesterett til at en lagdommer som hadde nektet den sivile saken fremmet, var inhabil til å nekte straffesaken fremmet.
• Ankeutvalget avklarte regler om undercover-agenter/dekkagenter i sin kjennelse i saken der en kvinne var dømt for dobbeltdrap og til 21 års forvaring. Kvinnen mente hennes kontakt med politiets dekkagent var brudd på selvinkrimineringsvernet etter EMK, men fikk ikke medhold.
• I HR-2019-1923-A kom Høyesterett til at det er anledning til fjernavhør av sakkyndige vitner, også om det kun skjer på telefon, der det ikke er særlig viktig og ellers ikke er betenkelig.
• I en dom om sovevoldtekt, vurderte Høyesterett om rettens plikt til å “våke over at saken blir fullstendig opplyst” gjelder både til gunst og til skade for tiltalte. Høyesterett kom i HR-2019-1967-A til at plikten til å opplyse saken går noe lengre til gunst enn til skade. Dommen er kommentert på Juridika Innsikt.

Nytt i strafferett

• Registrering av DNA-profil: I HR-2019-1226-A kom Høyesterett under dissens 4-1 til at det er anledning til politiet kan registrere DNA-profilen fra en person som er domfelt for skattesvik. Saken er klaget inn for EMD og kommentert av Ragna Aarli på Juridika Innsikt.
• I HR-2019-282-S om fangst av snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard kom Høyesterett i storkammer til at alle borgere og selskaper kan straffes hvis de fangster uten tillatelse fra myndighetene. Saken er kommentert på Juridika Innsikt.
• I HR-2019-1675-A, “Valdres-saken”, ble en mor dømt til tre års fengsel fordi hun ikke hadde skaffet sin 13 år gamle datter nødvendig helsehjelp. Høyesterett mente dette ble rammet av straffebudet mot mishandling i nære relasjoner, jfr. strl. § 282. Mishandlingen var grov fordi den førte til at datteren døde, jfr. strl. § 283. Dette er den første avgjørelsen hvor unnlatelse av å skaffe helsehjelp er ansett å falle inn under mishandling i nære relasjoner.
• I HR-2019-2038-A om straffbar publisering av opplysninger om eget barn på Facebook saken gjaldt en mor som hadde publisert sensitive opplysninger om datteren på Facebook i et forsøk på å få henne tilbake fra barnevernet, kom retten til at strl. § 267 om privatlivets fred var krenket og at barnets personvern gikk foran mors ytringsfrihet. Dommen har stor betydning for forholdet mellom ytringsfrihet og privatlivets fred.
• Trusler mot stortingsrepresentant: I HR-2019-1922-A gjaldt saken om tre tekstmeldinger sendt til stortingsrepresentant Abid Raja og en videotale på YouTube ble rammet av strl. § 115 om angrep på de høyeste statsorganers virksomhet og strl. § 63 om trusler. Høyesterett la vekt på at trusselen var svært alvorlig ved at den både legitimerte og tilskyndte dødsstraff for frafall og blasfemi. Verken ytringsfrihet eller religionsfrihet gjør slike uttalelser straffrie. Høyesterett mente straffen burde vært tre år i fengsel, men den ble satt til to år og seks måneder fordi det var aktors påstand.
• I HR-2019-1715-A, “sexdukkesaken”, kom Høysterett til at sexdukker av barn omfattes av straffeloven § 311 første ledd, som forbyr befatning med fremstillinger som seksualiserer barn. Høyesterett uttalte at dukker faller inn under uttrykket “fremstilling”.
• Høyesteretts dom HR-2019-189-A om forsøk på voldtekt til samleie bidrar til å avklare grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk.
• I HR-2019-721-A var spørsmålet utmåling av straff for seksuelle overgrep mot 49 barn over nett. Forholdene pågikk over flere år, og flere av overgrepene omfattet voldtekt til samleie, jfr. strl. 1902 § § 192 andre ledd bokstav a, jf. første ledd bokstav c. Høyesterett sa at utgangspunktet for disse forholdene var fengsel i 15-16 år. Etter tilståelse ble tiltalte idømt 13 års fengsel.
• I HR-2019-563-A gjelder lovanvendelse i straffesak om kikking inn i boliger og i den forbindelse filming og fotografering av unge kvinner, samt spørsmål om oppreisningserstatning. Høyesterett kom til at tiltaltes handlinger ikke ble rammet av strl. § 266 om hensynsløs atferd eller § 266 a om alvorlig personforfølgelse. Lovgivningsarbeid er i gang for å endre reglene.
• I HR-2019-2048-A om lovanvendelse for seksuelle overgrep mot barn begått på internett går Høyesterett inn på grensen mellom seksuell omgang og seksuell handling.
• I HR-2019-281-A gjaldt spørsmålet en kvinne som var dømt for grov narkotikaovertredelse, men som også hadde eneansvar for fem barn i alderen 15 år til 3 måneder. Høyesterett mente at de allmennpreventive hensynene tilsa fengselsstraff, og dommen gir veiledning om hvordan barnets beste skal avveies mot andre hensyn ved straffutmåling. Høyesterett kom også med to dommer om narkotikaprogram som straff.
• I HR-2019-676-A kom Høyesterett til at uberettiget bruk av arbeidsgivers kredittkort er underslag (ikke utroskap) dersom man bruker kredittkort til personlige formål.
• I HR-2019-1788-A kom Høyesterett til at falske opplysninger til Brønnøysundregistrene om hvem som er styreleder og daglig leder i et selskap rammes straffebudet om falsk forklaring i straffeloven § 221.
• HR-2019-1935-A har betydning for anvendelse av samfunnsstraff ved grovt underslag. Høyesterett kom til at selv om det hadde vært en viss utvikling i bruk av samfunnsstraff ved lovende rehabilitering, slik situasjonen var her, så retten det slik at det ikke var tilstrekkelig grunn til å idømme samfunnsstraff, men fengselsstraffen ble redusert.
• HR-2019-832-A gir veiledning for anvendelse av forvaring overfor unge lovbrytere. Spørsmålet gjaldt om forvaring skal idømmes en lovbryter som var 17 år og tre måneder på gjerningstidspunktet, og Høyesterett idømte forvaring.
• I HR-2019-47-A, “musegiftsaken”, avklarer forståelsen av kravet til frivillighet ved tilbaketreden fra forsøk på drap. Høyesterett kom til at det i denne saken ikke var en frivillig tilbaketreden fra drapsforsøk.
• Straff for avliving av katt. I HR-2019-1645-A hadde en mann ønsket å hevne seg på ekskona ved å drepe kattene hennes, og spørsmålet for retten var om overtredelsen av dyrevelferdsloven var grov. Hevnmotivet tillegges ikke vekt ved vurderingen av om dyredrap er grovt.
• Straff for ulovlig bruk av au pair: I HR-2019-599-A ble et ektepar dømt til 75 dagers fengsel etter å ha hatt to au pairer om gangen, som arbeidet i flere timer enn det som var tillatt, og som hadde fått hjelp til ulovlig opphold i landet. Et vennepar ble dømt til betinget fengsel i 18 og 30 dager for uriktige opplysninger til utlendingsforvaltningen.
• I HR-2019-2044-A kom Høyesterett til at ved fastsettelsen av straffenivå for å bryte innreiseforbud etter utvisning må domstolene forholde seg til nivået satt i lovforarbeidene.

Juridika Innsikt snakket forøvrig tidlig på året med Morten Holmboe om hva som var nytt i strafferetten i 2018.

Nytt i menneskerettigheter

Det er stor økning i antall norske saker som er klaget inn til EMD. I 2019 er det 133 norske saker som er klaget inn til EMD, og en god del av de er barnevernssaker.

• I Strand Lobben-saken fant EMD at norske myndigheter har brutt EMK artikkel 8 i forbindelse med inngrep fra barnevernet. Spørsmålet var om det er riktig å tillate fosterforeldrene adopsjon av barnet, slik at båndene til de biologiske foreldrene ble brutt permanent. Konsekvensene av dommen har betydning for fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon. Dommen har også betydning for hvor tidlig man kan snakke om langvarig plassering.
• I “ K.O. og V.M. vs Norge” overtok barnevernet omsorgen kort tid etter fødsel, og foreldrene fikk senere barnet tilbakeført. EMD kom til at selve omsorgsovertakelsen ikke var i strid med EMK, men fastsettelsen av samværet mellom foreldre og barn var konvensjonsstridig.

Nytt i utlendingsrett

• HR-2019-2344-A avklarer aldersfastsettelse ved asylsøknader. Dommen gir veiledning i hvordan UNE avgjør om en asylsøker er mindreårig eller ikke.

Nytt i opphavsrett

• EUs digitalmarkedsdirektiv ble vedtatt i april og venter på å bli lov i nasjonalstatene. Nytt er blant annet “plattform-regelen” som gir tech-giganter og plattformer som YouTube, Instagram, Spotify og Facebook mer ansvar for opphavsrettsbeskyttelse ved å omdefinere dem fra aktører som “gir offentlig adgang til verker” til aktører som “foretar selvstendige overføringer til allmennheten”.
• Lovdata-kjennelsen HR-2019-1725-A om offentliggjøring av høyesterettsavgjørelser hentet fra databasen til Lovdata er kommentert på Juridika Innsikt. Ytringsfrihet medfører i dette tilfellet ikke innskrenkninger i databasevernet i åndsverkloven.
• Popcorn Time-dommen HR-2019-1743-A om håndhevelse over internett og påtalemyndighetens adgang til beslag i domenenavn.
• RiksTV-dommen HR-2018-2268 – om tilgjengeliggjøringsbegrepet i åndsverkloven legger større ansvar for opphavsrettsbeskyttelse på kabelselskapene fordi de “sender” og ikke bare “videresender” innhold fra utlandet.
• I C-469/17 Funke-saken og C516 /17 Spiegel Online fra EU-domstolen stod ytringsfrihet over opphavsretten. I Funke forsøkte tysk etterretning å få et medie dømt på opphavsrett for å ha gjengitt en rapport om krigen i Afghanistan.
• Lovendring om portabilitet og nettbaserte innholdstjenester: Innenfor EØS kan alle med fast opphold i Norge se NRK, Netflix, etc. midlertidig i utlandet som om man var i Norge.

Er det mer du mener bør være med i Lovåret 2019? Send Innsikt-redaksjonen e-post !